Kvinnefotball fortjener mer

Haugesund stadion. Kommunen har investert så mange offentlige kroner i Haugesund stadion at det burde være hjemmearena for kvinnene også.
Kommunen har investert så mange offentlige kroner i Haugesund stadion at det burde være hjemmearena for kvinnene også.

Jeg skrev i Haugesund svikter kvinnene om at norske eliteserieklubber i fotball har valgt den lettvinte løsningen. Det er bare to av dem som også satser på et A-lag for kvinner. Jeg synes at en klubb som FK Haugesund har et spesielt ansvar, for den har fått mye økonomisk støtte fra kommunen.

Denne saken ble diskutert i lokalpressen i januar etter at ei 11 år gammel jente skrev et leserbrev i Haugesunds avis der hun spurte om hvorfor FKH ikke hadde et A-lag for damer. Saken ble tatt opp igjen i sommer, og ifølge denne saken i VG har Avaldsnes henvendt seg til FKH. Jeg har en mistanke om at både VG og Haugesunds avis er litt for optimistiske. Den første sa i dag at FK Haugesund har vært i samtaler med Avaldsnes. Det kan gi inntrykk av de faktisk vurderer å starte med et A-lag for kvinner i FKH, men det er det lite som tyder på foreløpig.

Da dette kom opp i januar uttalte styrelederen i FKH, Leiv Helge Kaldheim, at de var villige til å lufte ideen med medlemmer og moderklubber. Han sa også at det var viktig med omfattende prosesser som startet i riktig ende. Les mer i Haugesunds avis. I dagens sak fra VG sa den samme Kaldheim at det var for tidlig å si noe, og at bare framtida kunne vise om det var realisisk å ta Avaldsnes inn i FKH.

Jeg synes det er for passivt, for de gjemmer seg i realiteten bak tomme fraser. De kunne f.eks. ha sagt at ideen var spennende og at de ville jobbe for å gjennomføre den. Sånn saken står nå virker det som at de ikke ønsker et kvinnelag. De vil bare ikke si det direkte, men når klubber uttaler seg om kvinner bør det ikke høres ut som en uttalelse fra statsministerens kontor. Jeg tviler ikke på at det er mange hindere som skal passeres, men det viktigste FKH kan gjøre akkurat nå er å si at de ønsker å satse på kvinnefotball.

Det har alltid blitt hevdet at kvinnefotball er kjedelig, at det ikke har stor nok appell til å tiltrekke seg sponsorer og annonsører. Det er en gammeldags tankegang. Nå snakker vi om hva som er rettferdig, men jeg er heller ikke enig i at kvinnefotball er kjedelig. Da engelske Channel 4 viste kvartfinalen mellom England og Frankrike fra kvinnenes EM, hadde de over 4 millioner seere. Det var til sammenlikning 3,26 millioner som så Game of Thrones på kanalen Sky Atlantic den 30. juli. VM for to år siden hadde 750 millioner seere på verdensbasis. Det er ikke tall som tyder på liten interesse.

Jeg har ikke fulgt fotball regelmessig, hverken kvinne eller herrefotball, men jeg har sett en del kamper siden Norge vant EM i 1987. Trude Stendal fra Sandviken scoret begge målene i 2-1 seieren over Sverige. Jeg er forøvrig ikke overbevist om at ei liste over kjedelige fotballkamper hadde inneholdt et flertall fra Toppserien eller fra kvinnelandslaget. Selv flaggskipet RBK har hatt problemer med å underholde de siste årene. Media er viktig og jeg er derfor glad for at TV 2 sendte sommerens mesterskap sanmen med NRK.

Kvinnefotball har en lenger historie enn jeg var klar over. Det var 10 000 tilskuere på kvinnekamper i London allerede på 1890-tallet, og i den siste kampen før FA la ned forbud i 1920 hadde Preston 53 000 inne på Goodison Park, i tillegg til flere tusen som ikke slapp inn. De virker å ha sett litt annerledes på kvinner da, selv om ingen kan beskylde datidens samfunn for å være rettferdig.

Jeg har ei datter på 12 år. Hun er ikke så veldig glad i å spille selv, men liker å se på kamper. Jeg skulle ønske hun vokste opp i en tid der det var like naturlig med Toppserien som Eliteserien på Stadion. Vi burde vært klar for det nå.

Lyset dimmes over Norge

 Fra Vest-Telemark Museum Eidsborg. Utstilling av ei 200 år gammel stue. Nøysomhet og enkle kår var også en norsk verdi en gang.
Fra Vest-Telemark Museum Eidsborg. Utstilling av ei 200 år gammel stue. Nøysomhet og enkle kår var også en norsk verdi en gang.

It’s so much darker when a light goes out than it would have been if it had never shone. John Steinbeck

A-laget av norske Stortingspolitikerne har vært på turné denne sommeren. Det er ikke fordi avstanden mellom makta og folket er kort i Norge, men fordi det er valg i neste måned, og det er den ene gangen politikerne faktisk husker oss. Det store temaet denne uka har vært verdier, og Ap-Hadia mente hun hadde svaret i et intervju med flaue referanser til sex. Les mer i VG.

Hva er så norske verdier? Det er ulike meninger om det. Jeg vil mene at kristendommen, samt de greske filosofene som inspirerte kirkefedrene, ikke er helt irrelevante når vi diskuterer utviklingen av det norske samfunnet. Norske verdier har for andre mer med borgerrettigheter og menneskerettigheter å gjøre, selv om norske myndigheter ikke respekterer disse heller. Vi har i alle år blitt fortalt at det er  enhet som preger Norge. Vi har en enhetsstat, som betyr at landet er sentralstyrt (motsatt av føderasjon). Vi har en enhetsskole, som betyr at alle er like og alle, uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn, intellektuelle evner og geografisk tilhørighet, skal gjennom det samme løpet. Det var også enhet som var motivasjonen da grunnloven fra 1814 gjorde kristendommen til statsreligion. Den skulle oppmuntre til en enhet og tilhørighet mange ikke følte.

Det er ganske tydelig at religion ikke forener oss lenger, men vi har en ny religion som gjør motsetningene tydeligere. Det meste av befolkningsveksten vil komme fra innvandring, og hvis vi tillater at mindre grupper av samfunnet har sine egne verdier og tradisjoner, har vi ikke lenger et samfunn med felles verdier. Det er kjernen i multikulturalisme.

Vi har egentlig aldri tatt et oppgjør med multikulturalismen. Dette er tanken om at vi må ta vare på ulikhetene, og det er derfor fordomsfullt å forvente at innvandrere skal adoptere norske verdier. Det er en kraftig nedvurdering av det norske. Innvandrere skal altså leve som de gjorde i hjemlandet sitt, og de kan avgjøre selv om/når de skal integrere seg. Det har dermed blitt lagt opp til at innvandrere kan etablere parallelle samfunn. Det kan åpne opp for en praksis som er i strid med norske lover og verdier, og hvis det skjer svekker vi våre egne verdier fordi vi er redde for å støte fremmedkulturelle.

Jeg har i tidligere innlegg vist til at sysselsettingen er langt lavere blant minoriteter enn i den øvrige befolkningen. Hvorfor er den det? Kan det være fordi vi har vært så snille at vi ikke har vært villige til å kreve det samme av invandrere, eller andre generasjon for den saks skyld, som vi gjør av den store majoriteten? Vi har som land aldri vært rikere, men det er likevel stadig tydeligere at ordet enhet ikke lenger beskriver samfunnet vårt. Hvordan kan det bli stadig flere som havner ufrivillig utenfor arbeidslivet, eller som får stadig mindre hjelp i skolen hvis alle har samme muligheter og rettigheter? Hvorfor har flyktninger flere rettigheter enn samer? Hvordan kan vi være så kritisk til vår egen religion, og samtidig godta islams kompromissløse tro på at Gud er den absolutte autoriteten?

Det er noen som mener at islam og demokratiet kan forenes, men det sier vel det meste at Tyrkia blir sett på som det mest demokratiske muslimske landet. Det finnes nok retninger innen islam som liker personlig frihet og demokrati. Jeg antar at det er derfor muslimer liker seg i Europa, men når vi ikke krever noe av dem, kan det fort bli sånn at livet her ikke ble så fritt som de hadde sett for seg. Vi vet egentlig ikke en dritt om islam. Vi kan derfor ikke si at gruppepress ikke finnes innen islam i Norge.

Toleranse betyr at jeg godtar andre syn, men det gir meg også rett til å fortelle andre at de tar feil. Jeg har ikke problemer med å godta andre religioner i Norge, inkludert jødedommen og islam, men hvis utøverne av disse religionene ønsker å bli boende i Norge, må de tilpasse seg det norske samfunnet. Det betyr at noen av innvandrernes egne verdier må vike. Det vil få betydning forholdet mellom menn og kvinner, kvinners rettigheter, og forholdet til andre religioner eller ateister (de vantro). Det er altså ingen andre grupper som er verdt mindre enn din egen, men dette er så langt jeg kan se ikke et like opplagt prinsipp i Koranen som det er i Bibelen. Hvis vi viker på dette området er det ikke bare verdiene våre som forvitre; det gjør demokratiet også.

Vi har hatt noe flott i Norge. Vi kan få noe annet, som mange vi si at vi kan leve med, men som sitatet øverst antyder, kan det bli mørkt for de som husker hvordan det var. Er det ikke verdt å kjempe for det vi til en viss grad fremdeles har?

Det norske sviket

Norske flagg. Har du klart for deg hva det norske er, hva du vil ta vare på i en foranderlig verden.
Har du klart for deg hva det norske er, hva du vil ta vare på i en foranderlig verden.

Dagbladet skrev en leder den 25. juli som ikke ser ut til å ha skapt noe debatt. Den er egentlig en del av norske verdier debatten, og den har riktignok delvis blitt fulgt opp. Lederen konstaterte det åpenbare, at Arbeiderpartiets innvandringspolitikk ikke skiller seg fra den Erna Solbergs regjering har ført. Det som overrasket meg mest er påstanden om at Norge har råd, plass og kompetanse til å ta imot flere.

Lederen viser bl.a. til en artikkel i Aftenposten som siterer en rapport fra FNs høykomissær for flyktninger. Rapporten slår fast at 70 prosent av de som kommer til Italia via Libya forlater hjemlandene sine for å forbedre den økonomiske situasjonen sin. De er med andre ord ikke flyktninger, men denne lederen brukte konsekvent ordet båtflyktninger om alle. Mange kommer fra Afrika og andre asiatiske land enn Syria. Dagbladet omtalte også Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støres strenge innvandringspolitikk som kortsiktig og egoistisk, og avisa viste til at Sverige og Tyskland har tatt imot langt flere flyktninger, selv om de vet at det er en løgn. De blander altså ulike grupper når det passer dem, for hvis vi skal forholde oss til tallene fra FN er det grunn til å tro at mange av de som kommer stjeler en plass fra noen som trenger oss mer. Hvor mange flyktninger hjelper vi egentlig?

Jeg sier ikke at vi ikke skal hjelpe, men det er mer snakk om hvem vi skal hjelpe. Når det gjelder plass og kapasitet tenker jeg på de som ikke får hjelp. Sysselsettingen blant innnvandrere fra Afrika er på 40 prosent, mens den er på 53 prosent for innvandrere fra Asia. Sysselsettingen blant funksjonshemmede er på 44 prosent, og en like stor prosentdel av disse har en deltidsjobb. Disse tallene stammer fra Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse for 2016, andre kvartal. Den samme undersøkelsen avslørte at 24 prosent av de 349 000 funksjonshemmede som står utenfor arbeidslivet ønsker en deltidsjobb.

Jeg vet som tidligere lærer en god del om PPT og BUP i ulike kommuner. Jeg jobbet i seks kommuner og tre fylker i løpet av karrieren, og så noen av manglene. Det er mange ufaglærte som prøver seg fram med spesialpedagogikk, noen barn får sannynligvis feil diagnose, og noen får ikke en diagnose i det hele tatt, selv om alt tyder på at de burde hatt en. Det kan ha sammenheng med at det ikke finnes behandlingstilbud.

Jeg ser ukentlig overskrifter, i perioder daglig, om mennesker som ikke fikk hjelp i helsevesenet og i NAV-systemet. De fleste vet om hvor lite eldreomsorgen er prioritert. Mange barn blir sviktet ved at fosterhjem ikke blir fulgt opp, og ved at fosterbarn med en diagnose ikke får behandling. Det er mange utfordringer, og når vi tar imot flyktninger har vi et moralsk ansvar for å gi dem noe bedre, men hvordan kan vi gjøre det når vi allerede ikke makter å hjelpe de som trenger det? Har vi rett og slett forakt for svake grupper i samfunnet? Det er forøvrig interessant at mange har problemer med Kirka, men godtar de store fordommene og straffereaksjonene som finnes innad i islam, også i Norge.

Hvor mange kan vi ta imot og likevel håndtere fattigdom, stadig flere eldre, innvandrere og funksjonshemmede som ønsker å jobbe, men som får vite at de er uproduktive navere? Når det gjelder Libya var Norge veldig delaktig i å “frigjøre” det som inntil da var Afrikas rikeste land. Dagbladet bør ta en debatt om moral, og gjerne inkludere de krigsforbrytelsene de har bidratt til å rettferdiggjøre.

Hva skjedde forresten med det norske? Finnes det noe norsk du tror på, som du er villig til å forsvare, og som du stolt vil lære innvandrerne? Jeg har foreløpig ikke sett denne holdningen. Vi har ikke bare sviktet oss selv; vi har sviktet innvandrerne også.

Haugesund svikter kvinnene

Bilde fra utsiden av Haugesund stadion med en reklameplakat som viser en FKH-spiller. Fotball i Haugesund dreier seg utelukende om herrelaget til FKH.
Fotball i Haugesund dreier seg utelukende om herrelaget til FKH.

Jeg er ikke så interessert i fotball som jeg var i ungdommen, og det hjelper ikke at fotball går på bekostning av alt annet. Når jeg diskuterer fotball trenger jeg litt mer enn det sportslige for å holde på interessen. Det er flere interessante sider en kan diskutere, bl.a. likestilling.

Mange av de store europeiske klubbene på herresida satser på kvinnefotball. Toppserien i England inkluderer lag som Arsenal, Manchester City, Liverpool, Chelsea og Sunderland. Blant de beste franske lagene finner vi Paris SG, Lyon og Bordaux, mens Tyskland og Spania har kjente lag for de som har fulgt herrefotball. Det er mange grunner til at dette er fornuftig, og vi så muligens en av dem under sommerens EM i Nederland. Norge var lenge best i verden, og jeg tror ikke det blir for pompøst å si at vi var en av pionerene på 1970 og 80-tallet, men vi ser at stadig flere landslag kan matche oss, og vel så det.

De gjør sikkert mye bra arbeid i Avaldsnes, Klepp, Kolbotn, Røa og Medkila, men dette er små klubber som sannsynligvis ikke har store ressurser. Norge produserer fremdeles gode spillere, og noen av landslagsspillerne kommer fra klubber som Chelsea, Lyon og Bayern München.

Jeg har tidligere vært kritisk til FK Haugesund. Fotballforbundet ga for noen år siden klar beskjed om at klubben hadde valget mellom dyre utbedringer av stadion, og å spille hjemmekampene i Stavanger eller Bergen. Da bestemte bystyret seg for at den kommunen som fremdeles var under administrasjon etter Terraskandalen, og som måtte skjære kraftig ned på skole og eldreomsorgen, skulle låne titalls millioner kroner til ny stadion. De ga t.o.m. disse pengene til et AS der FKH eide 60 prosent, så kommunen hadde ingen kontroll med hvordan pengene ble brukt. Jeg kjenner ikke detaljene i avtalen, men den inkluderte åpenbart ikke noe krav om å satse på kvinnefotball.

En 11 år gammel spiller i Haugar spurte i et leserbrev i Haugesunds avis i januar om hvorfor FK Haugesund ikke hadde et damelag. Det startet en livlig debatt der Avaldsnes og Haugar var positive, mens FKH har vært veldig nølende. De tenker utelukkende på A-laget for herrer, men jeg lurer på om de har rett til det. Klubben og kommunen har i realiteten stjålet fellesskapets penger. Det er vanskelig å forstå at ingen har blitt straffet for dette, men når de heller ikke vil dele pengene med kvinnefotballen kan en spørre seg om de er så viktige for identiteten vår som politikerne tydeligvis mener. De har egentlig sviktet.

Det er mulig at de ikke har brutt noen lover, selv om jeg mener dette er tvilsom bruk av offentlige midler, men en kan lure på om både politikerne og ledelsen i fotballklubben har noe forhold til etikk i det hele tatt. Det er etikken som skal styre de moralske vurderingene, men hva om en ikke har noen?

Det burde ha vært naturlig med et kvinnelag i FK Haugesund, for klubben er et resultat av at Haugar og Djerv 1919 slo sammen A-lagene sine i 1993. Den tredje klubben i byen, Vard, trakk seg, men ble et farmerlag i 2006. Alle de tre opprinnelige klubbene har hatt gode damelag, og nå kjemper kjøpelaget Avaldsnes om å vinne Toppserien. Hvis de andre lagene vil samarbeide om å skape et godt, lokalt lag, hvorfor nøler FKH?

Rosenborg spiller forøvrig om å kvalifisere seg for Champions League i kveld. De er garantert ufattelige beløp hvis de klarer det. Jeg synes ikke det er unaturlig å satse på kvinnefotball. De engelske lagene har forøvrig hatt ordet ladies bak klubbnavnet. Arsenal tok det nylig vekk for å vise at de sidestilte herre og kvinnefotball. Når skal Norge, som en gang var en pioner innen kvinnefotball, følge etter?

Et tarvelig folk

Et stopp-skilt betyr at en må stå helt i ro, observere omgivelsene, og identifisere mulige farer før en tar en avgjørelse. Foto: Stuart Miles via freedigitalphotos.net
Et stopp-skilt betyr at en må stå helt i ro, observere omgivelsene, og identifisere mulige farer før en tar en avgjørelse.
Foto: Stuart Miles via freedigitalphotos.net

Det er flott at nordmenn reagerer når nynazister marsjerer i gatene, selv om jeg ikke er overbevist om at samfunnet automatisk bør forby alt det ikke liker.

Nazimarsjen i Kristiansand og de etterfølgende reaksjonene minner litt om Brummunddal i 1991. Arne Myrdal fra Folkebevegelsen mot innvandring skulle holde en appell, men blitzere og antirasister gjorde dette til et gateslag. Myrdal kom tilbake tre uker senere og da viste lokalbefolkningen avstand ved å snu ryggen til Myrdal. Vi er flinke på den type aksjoner i Norge. Det var en markering i Oslo i 2011 der 5000 hadde møtt opp for å minne Benjamin Hermansen. Parolen var at de skulle aldri glømme gutten som ble drept av nynazister. Det er verre å uttrykke meningene når vi står ansikt til ansikt med rasisme.

Det er ikke lett å ta en direkte konfrontasjon, og jeg anbefaler heller ikke å eskalere en allerede spent situasjon, men det er bra hvis vi klarer å si hva vi mener. Det kunne passasjerene gjort da to jenter ble utsatt for rasistiske kommentarer på en buss mellom Tønsberg og Sandefjord for to år siden. I en annen sak jeg leste om ble en mørkhudet passasjer på en buss i Oslo sparket i baken, etterfulgt av rasistiske rop, i det han skulle gå av bussen. Det er mange eksempler fra kollektivtrafikken, på gata, utesteder, boligmarkedet og ikke minst i jobbsammenheng. Det er sjelden noen som reagerer på dette, og mange ser det ikke som rasisme en gang.

Det er likevel ikke alt som er rasisme. Det er en tendens til å tenke at det å stille krav til innvandrere og å kritisere innvandrere er rasistisk, selv når det er det eneste rette. Jeg mener f.eks. det er god grunn til å kritisere islam, men der kristne organisasjoner blir kritisert for å være trangsynte, støtter vi muslimenes rett til å ha meninger som ikke er forenlig med demokratiet. Jeg lurer på hvor mange vi svikter fordi vi ikke vil ta de nødvendige oppgjørene.

Gambling i klimakampen

Bilde av skyer over Haugesud. Geo-engineering hadde vært litt overflødig der jeg bor. Vi har nok skyer og kjølige somre.
Geo-engineering hadde vært litt overflødig der jeg bor. Vi har nok skyer og kjølige somre.

Chemtrails er kanskje den mest populære konspirasjonsteorien for tiden. Den går ut på at det er et hemmelig prosjekt der en sprer kjemikalier fra fly i et forsøk på å forandre temperaturen. Det er noe det forskes på, så den påstanden er ikke urimelig, men når konspirasjonsteoretikerne hevder at den egentlige agendaen er å hjernevaske befolkningen ved at disse dråpene danner en gass, er det ingen grunn til å gi dem mer oppmerksomhet.

Det som stemmer er at NASA og en rekke universiteter har forsket på geo-engineering lenge. Det er bl.a en studie fra Harvard som foreslår å bruke nettopp chemtrails, eller en kunstig sky, for å blokkere solstrålene og dermed redusere lufttemperaturen. Kongressen i USA hadde dessuten en høring om geo-engineering for noen år siden. Det er altså noen som tenker tanken at vi kan påvirke været, mens noen av kritikerne mener at kjemikaliene forurenser jord og drikkevann når de treffer bakken. De fleste vil mene at konspirasjonsteoretikere høres mer enn litt sprø ut, men det er kanskje fornuftig med en dose skepsis så lenge den holder seg innenfor rimelige grenser.

Helene Muri forsker på skyer for Universitetet i Oslo. Hun jobber med solar radiation management, som går ut på at en skal skape kunstige skyer. Det kan en gjøre ved å sprøyte havsalt opp i lufta. Det vil gi skydråper noe å feste seg til. Problemet med denne metoden er at saltpartiklene går i oppløsning etter noen dager, så en må sprøyte kontinuerlig. Alternativet er å slippe små partikler fra fly eller ballong 20 km oppe i lufta. Sirkulasjonen vil spre dette globalt, og partiklene vil blokkere en del sollys. Dette er en løsning som vil vare i opp til to år. Det har skjedd etter store vulkanutbrudd, så det er i realiteteten snakk om å skape en vulkan.

De varmeste stedene på Jorda kan klare seg veldig fint med lavere temperatur, men hvordan vil dette påvirke det globale klimaet, plantelivet og havet? Hva vil skje med polområdene? Det er ikke likegyldig hvor skyene er. Lave skyer senker temperaturen fordi de hindrer stråler i å nå bakken, mens skyer høyt oppe hindrer varme i å slippe ut. Det blir dermed varmere.

Jeg mener det er et problem at vi ikke vil forandre atferden vår, men vi leter hele tiden etter en løsning som innebærer at vi kan fortsette den destruktive livsstilen. Det var det Jens Stoltenbergs månelanding handlet om. Vi skulle fortsette festen uten at det fikk noen direkte konsekvenser for vår generasjon. Det blir som å fyre i ovnen i fellesferien fordi vi liker det, selv om vi må ha alle dører og vinduer åpne for å bli kvitt varmen.

Når jeg først er inne på konspirasjonsteorier kan jeg se for meg at regjeringer vil være tilbakeholdne fordi de er usikre på hvilke konsekvenser dette kan få. NASA har f.eks. pekt på at såkalt geo-engineering kan ha negative konsekvenser, men store selskaper og gründere som Facebook, Google, Amazon, Bill Gates, Richard Branson, Elon Musk kan finne på å støtte et prosjekt som ingen kan ane konsekvensene av. Da blir overskriften ganske dekkende, for hvis vi ikke vet hva som kommer til å skje nærmer det seg gambling. Da sitter vi ved et pokerbord og skal vinne tilbake det vi har tapt.

Forbereder verdens største eksperiment

Om å velge fokus

Er du stolt over byen din, og hva er det i så fall som gjør deg stolt?

Jeg kan være lokalpatriotisk, men det har lite eller ingenting med festivalene, fotballaget eller politikernes prioriteringer å gjøre. Når sant skal sies har ikke de som styrer byen og fylket gjort en god jobb med å skape stolthet. Det er ikke alle som er klar over at Rogaland faktisk strekker seg nordover til grensa mellom Haugesund og Sveio. Det er nesten som at Sørfylket ser på oss som et folkelig, eksotisk innslag fra provinsen.

Statue av Marilyn Monroe i Haugesund. De som mente at dette var en god ide må ha hatt en fullstendig kortslutning i hjernen.
De som mente at dette var en god ide må ha hatt en fullstendig kortslutning i hjernen.

Noe av det er Haugesunds ansvar. Det har blitt satset mye på filmfestivalen, eller har det egentlig det? Det virker som at den går på tomgang, og kommunen har ikke gjort mye for å utvikle festivalen. Et av de mest groteske trekkene ved Haugesund er ei statue av Marilyn Monroe på kaien. Den står utenfor hotellet der Amanda showet blir arrangert. Bakgrunnen skal være at faren hennes var fra Haugesund. Det er et seiglivet rykte det er umulig å bevise eller motbevise. Jeg ser på Marilyn Monroe som er tragisk historie, og det er neppe noe å skryte av. Sannheten er vel at ingen vet hvem faren var, og hvis vi skal tro på ryktene hadde det ikke vært lett å avgjøre hvem som var faren hvis Marilyn Monroe hadde fått noen barn.

Jeg ble nylig klar over en annen historie som er langt mer fascinerende. Jeg er medlem i et par Facebook grupper der medlemmene kan dele bilder og informasjon om Haugesund i gamle dager. Mye av innholdet er fra rundt 1930 til 1950-årene. Det var noen som delte en nyhetssak fra 1951 for noen dager siden. Den dreide seg om da Earl Warren besøkte Haugesund.

Han var guvernør for California og presidentkandidat for Republikanerne i 1948, men han er mest kjent for at han var dommer i amerikansk høyesterett og for at han ledet kommisjonen som gransket drapet på John Kennedy. Han var i høyesterett bl.a. involvert i Brown vs. Board of Education, saken som gjorde slutt på raseskille i amerikanske skoler i 1954. Han besøkte Haugesund fordi han ville se hvor faren kom fra.

Earl var ikke norsk, men det er artig å tenke på at en haugesunder fikk en sønn som forandret USA. Kona mi er en afrikansk-amerikaner fra Little Rock i Arkanas. Hun var den yngste i en søskenflokk på sju og den første som startet skolen i en desegrert klasse, takket være Brown vs. Board of Education. De andre fikk hvite klassekamerater etter hvert.

Det er trist at de som husker 1950 og 60-tallet i USA sier at dagens amerikanske samfunn er nesten tilbake til det de hadde da. Det er tankevekkende at vi fokuserer på Hollywood og ikke på virkeligheten. Har vi nok gangsyn til å hindre at det samme skjer her?