Skoleskyting kan skje i Norge også

M 135 minigun har vært i bruk siden 1962 og brukes fremdeles av militæret. De eldre modellene er dermed tillatt til sivilt bruk. Dette er fra Vietnamkrigen. Foto: Paul Hagerty, SSgt USAF via Wikimedia Commons
M 135 Minigun har vært i bruk siden 1962 og brukes fremdeles av militæret. De eldre modellene er dermed tillatt til sivilt bruk. Dette er fra Vietnamkrigen. Foto: Paul Hagerty, SSgt USAF via Wikimedia Commons

Skoleskytinger angår ikke oss. Det er noe de har i USA, og en sjelden gang i Europa (bl.a. Finland og Tyskland), men aldri i Norge. Jeg tror det kommer. Jeg tror det fordi vi er så overbeviste om at det ikke kommer til Norge. Det hadde vært en realistisk holdning hvis vi arbeidet aktivt for å hindre det, men det er det motsatte vi gjør.

Det er mange i USA som ikke diskuterer problemet, og det blir til stadighet sagt at det er mennesker som dreper, ikke våpen. Det er et poeng, men jeg vil hevde at tilgang til våpen gjør det mye lettere. En kan dessuten diskutere hvilke våpen som skal være tilgjengelige. Et tillegg til den amerikanske loven National Firearms Act sier f.eks. at det er tillatt med maskingevevær som ble produsert før 1986. Da snakker vi om et helautomatisk våpen som det amerikanske militæret bruker. Et våpen som M 135 Minigun sender avgårde en god del kuler per sekund. Det er neppe det mest hensiktsmessige hvis en trenger et våpen til jakt eller å forsvare seg mot kriminelle, som er hovedargumentene i USA.

Grunnen til de liberale lovene i USA har med en sterk uavhengighet å gjøre. Den har vært en del av amerikansk tankegang fra starten, og er å finne i den såkalte 2nd amendment. Dette tillegget ble lagt til grunnloven før underskriftene til John Hancock og de andre var tørr. Amerikanere hadde en rett til å forsvare seg, men våpen var også nødvendig fordi jakt var den eneste muligheten til å skaffe kjøtt. Det var vanlig å ha et våpen hengende over peisen, men barn drepte ikke hverandre på den tida.

Emner som medisiner og mobbing vaker med mellomrom i overflaten uten at det blir en del av den offentlige debatten. Jeg har inntrykk av at noen beleilig stempler det som konspirasjonsteorier, men det burde være en del av medias dekning av saken. Dr. David Healy, en av grunnlegerne av RxISK.org, hevder at 90 prosent av skoleskytere i Nord-Amerika og Europa ble behandlet med reseptbelagte medisiner, vanligvis antidepressiva og stemningsstabiliserende medisiner.

Organisasjonen The Citizens Commission on Human Rights (CCHR) støtter denne tankegangen. De skrev følgende på hjemmesidene sine for 6 år siden:

There is overwhelming evidence that psychiatric drugs cause violence. 28 international drug regulatory warnings cite violence, mania, hostility, aggression, psychosis, and even homicidal ideation. Individuals under the influence of such drugs and committing these acts of senseless violence are not limited to using guns are not limited to just schools.

De sier videre at mange som tar disse medisinene ikke får de alvorlige bieffektene, men det skjer. Les mer.

Scientific American skrev i desember 2016 om en tre år gammel studie som viste at nesten 17 prosent av amerikanere gikk på psykiatriske medisiner. Tallene kom fra en analyse av undersøkelsen Medical Expenditure Panel Survey som samler informasjon om hvor mye som blir brukt på helsetjenester i USA. Les mer. Da er det rart at en ikke diskuterer bruken av medisiner i det hele tatt.

Det blir heller ikke snakket så mye om mobbing, men noen har pekt på det som et av flere ting som kan ligge bak en skolemassakre. Mobbing blir som regel definert som noe andre gjør aktivt. Det er snakk om å plage noen gjennom f.eks. å slå, sparke, baksnakke, true eller å fryse noen ut. Jeg vil legge til at ensomhet, uansett grunn, er relevant. Elevundersøkelsen viste i fjor at 6,6 prosent av barn ved norske skoler blir mobbet. Tallene er omtrent det samme i arbeidslivet. Undersøkelser og studier fra Norge viser at inmnvandrere og funksjonshemmede ikke har det like bra som resten av befolkningen. En SSB-rapport fra desember 2017 konkluderte f.eks. med at bare 40 prosent av unge funksjonshemmede var fornøyd med livet. Les mer.

Nå har vi ikke den samme situasjonen som i USA. Vi har ikke like lett tilgang til våpen, men en trenger ikke skytevåpen for å drepe mennesker, og det burde plage oss mer at store grupper opplever at det er for store forskjeller i det norske samfunnet. Det hadde ikke vært overraskende hvis noen før eller seinere fikk nok av å være en annenrangs borger.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

w

Connecting to %s