Fett svinekjøtt

en rose som symbol for arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiets rose henspiller på slagordet om at brød er noe å leve av og rose noe å leve for. Det er stort sett Ap som har styrt Norge de siste tre generasjonene, men vi har likevel et samfunn med store ulikheter.

Valgflesk er noe midlertidig. Det er ment å få deg valgt, men enten en mente det eller ikke, blir det vanskelig å gjennomføre politikken. Det er ikke sikkert det er så sunt heller, for det blir som å råde befolkningen til å leve nesten utelukkende på bacon.

Jeg er såpass kynisk at jeg ikke lytter til politikere rett før et valg. Jeg ble derfor skeptisk da jeg hørte et intervju med lederen av AUF på radioen i morges. Han hevdet at problemet med ungdom utenfor arbeidslivet har økt for hvert år de siste fire årene, og disse ungdommene har bare ventet på at Arbeiderpartiet skal ordne opp. Det var derfor viktig å stemme på dem.

Jeg syntes det hørtes litt mistenkelig ut og et raskt søk på Google avslørte også at sannheten ikke var fullt så enkel denne gangen heller. Jens Stoltenberg la fram en tiltakspakke i 2003 som et svar på Bondevik-regjeringens forslag om 12 milliarder kroner i skattelette. Ap ville heller bruke disse pengene på bl.a. økt bemanning i eldreomsorgen (tre milliarder kroner), lengre skoledag, mer undervisning, leksehjelp og fysisk aktivitet daglig (fire milliarder kroner), og en ungdomsgaranti på arbeidsmarkedet (500 millioner kroner). Les mer på Dagbladet.

En artikkel fra Nettavisen seks år seinere handlet om langt mer enn ungdom og arbeid, og den viste at det ikke alltid er lurt å garantere at en kan gjøre en bedre jobb enn den sittende regjeringen. Stoltenberg II holdt riktignok delvis ord når det gjaldt ungdomsgarantien. De lovet alle under 25 år rett til arbeid, utdanning eller tiltak. Det er mulig de holdt det de lovet, men tall fra YS viste ifølge artikkelen at arbeidsledigheten hadde økt med 102 prosent blant menn i alderen 20-30 år. Det er mulig at disse fikk en eller annen form for aktivitet, men etter å ha vært med på ulike tiltak selv vet jeg at det er en del som bare er oppbevaringsplasser. Les mer i Nettavisen.

Konkurrenten VG skrev i 2012 at den rødgrønne regjeringen ville bevilge 30 millioner kroner for å demme opp for voksende arbeidsledighet blant ungdom. Det kom altså etter sju år med et rødgrønt flertall. Les mer.

NRK skrev for tre år siden om unge som ikke bare faller utenfor arbeidslivet, men helt utenfor samfunnet. FAFO-forskere ville finne ut om stadig flere unge “naver”, men oppdaget at 40 000 av dem hverken jobbet, studerte eller mottok penger fra NAV. Les mer på NRK. Dette ble bekreftet av en artikkel fra Statistisk sentralbyrå i 2015 der det kommer fram at 71 000 mennesker i alderen 15-29 år hverken var i arbeid, utdanning eller annen type opplæring i 2014. Les mer på SSB.

Dette er ikke på noen måte ment som et anti-Ap innlegg. Jeg har tidligere vist til en artikkel i FriFagbevegelse der Ap-lederen sa han fryktet en ny underklasse i Norge. Han viste til en ny trend i Europa, working poor, mennesker som har fast arbeid, men som likevel må ha hjelp i form av sosial stønad og matkasser for å klare seg. Les mer på FriFagbevegsle. Den utviklingen, sammen med det faktum at vi har hatt ledighet blant ungdom i mange år, kan tyde på at det ikke er bare å love hjelp. Unge utenfor arbeidslivet var et problem under Stoltenbergs åtte år også. Hvorfor er Støres løfter verdt mer? Det er heller ikke bare å garantere flyktninger arbeid, som mange politikere gjorde under slagordet “dette skal vi klare!”

Det har vært en skattekrangel denne uka der Fagforbundet hevdet at Caroline Hagen Kjos tok med seg 2000 sykehjemsplasser da hun flyttet formuen sin til Sveits. De rødgrønne liker å øke skattene, men jeg er ikke overbevist om at hovedproblemet er de veldig rike, for de betaler ikke dramatisk mye mer i skatt med en sosialistisk regjering. Det hadde hjulpet hvis regjeringen, enten den var blå eller rød, faktisk brukte penger på skole, eldreomsorg og helse. Det hadde også hjulpet at myndighetene alltid valgte det beste anbudet (eller faktisk hadde et anbud), bare kjøpte varer og tjenester det var bruk for, og ellers bare satte i gang prosjekt samfunnet hadde bruk for.

Vi har kanskje det beste vi kan få til, og det er neppe lurt å bytte ut et system før vi er sikre på at vi har et alternativ. Da kan vi oppleve det India gjorde i fjor. Regjeringen besluttet å avskaffe 500 og 1000 rupi-sedler med øyeblikkelig virkning. Dette bl.a. for å kvitte seg med mange falske sedler. Det betydde at de måtte få 22 milliarder sedler, eller 86 prosent av valutaen i landet, ut av sirkulasjon. Det var dårlig planlagt, og det var 200 000 minibanker som ikke kunne håndtere de mindre sedlene.

Vi må nok leve med valgflesk og opposisjonspolitikere som bevisst prøver å så tvil om andre politikeres moral og intensjoner. Det er ikke mulig å slå helt av, men jeg følger valglampen minst mulig. Jeg vet allerede hva hver enkelt politiker skal love.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s