Motsetninger mellom vitenskap og vitenskap

Illustrasjons. Kvinne ser i it mikroskop. Det foregår mye bra forskning, men det er ikke alt som kommer fra et laboratorium som er empirisk.
Det foregår mye bra forskning, men det er ikke alt som kommer fra et laboratorium som er empirisk.

Vi liker å tenke at spiritualisme og vitenskap er motsetninger, men det er to store motsetninger innen vitenskap også. Mange tror at vitenskap er en disiplin som utelukkende handler om sannhet. Religion kan ta seg av myter og poesi, men la menn og kvinner i hvite frakker ta seg av sannheten. Virkelig? 

Det er forlokkende å forestille seg forskeren som tester ideer, observerer og eksperimenterer. Denne forskeren finner at en må forkaste noen ideer, beholder andre, men framfor alt må en tvile og sette spørsmål ved alt. Det er fornuften eller logikken som leder forskeren fram til en udiskutabel konklusjon, men det er dessverre ikke så enkelt. Det er ikke mange forskere som må forsvare konklusjonene sine, ikke minst i legemiddelindustrien der hele eller deler av studier som ikke produserer det ønskede resultatet, ikke blir offentliggjort. Det blir dermed vanskelig, noen ganger umulig å samnenlikne studier og å vurdere konklusjonen.

Når vi snakker om fornuft eller rasjonalitet er vi inne i en filosofisk diskusjon. Meningene våre måles ifølge en teoretisk rasjonalitet opp mot en standard, om meningene våre var i samsvar med det vi hadde grunn til å tro var sant. En spør seg altså hvor rasjonelt det er å tro på noe. Det er f.eks. noe som heter Flat Earth Society, men de fleste vil si at det ikke er rasjonelt å tro på at Jorda er flat fordi bevisene som taler mot det er overveldende.

I praktisk rasjonalitet spør en hvor rasjonelt det er å gjøre ulike ting. Handlingen er ifølge en definisjon på Wikipedia rasjonell hvis den gir det ønskede resultatet på en ikke-tilfeldig måte. Det er mye etikk involvert her. Jeremy Bentham og John Stuart Mill mente f.eks. at det var rasjonelt å maksimere nytelsen og minimere lidelsen. Dette høres ut som usikkert terreng, for begge definisjonene minner om moralsk relativisme.

NATOs interveneringer i Irak, Libya og Syria har kanskje blitt vurdert som rasjonelle av alliansens medlemmer, men det viste seg å få katastrofale følger. Vi blandet oss inn i noe vi ikke forstod. Vi er vant til å tenke på en nasjonal identitet. Vi kan ha grupper med en viss sub-identitet, men det er likevel ingen tvil om at disse gruppene er lojale mot nasjonalstaten. Det er f.eks. ingen tvil om at samer er norske, samtidig som de har en egen identitet. Vi kan ha en sterk lokal tilhørighet, men dette går ikke på bekostning av den nasjonale tilhørigheten. Stammer og muslimske sekter er viktigere enn staten i Midtøsten, og da blir det naturlig å spørre hvem handlingene våre skulle hjelpe. Var det vår eller deres lykke som var målet?

Vi forteller mange unge at de ble født i feil kropp, og det er ikke overraskende at en del angrer på kjønnsskifte. Hvem sin nytelse ville vi maksimere, og er jakten på personlig tilfredsstillelse nødvendigvis et gode?

Krimserien Dexter handlet om en politimann som drepte mordere på kveldstid. Mange så på han som en slags helt, men kan du tenke deg en liknende mann i virkeligheten? Jeg kjenner ikke til hvordan situasjonen er i Oslo, men det har tidligere blitt snakket om pakistanske og somaliske gjenger. Det kunne for en virkelighetens Dexter virke rasjonelt å behandle alle han mente så pakistansk eller somalisk ut som et potensielt skadedyr. Da vil mord være en rasjonell handling.

Det var populært med eugenics eller rasehygiene før andre verdenskrig (den norske loven om sterilisering fra 1934 ble ikke opphevet før i 1977). Sterilisering av grupper en ville luke ut av samfunnet (psykisk utviklingshemmede, forbrytere, prostituerte og tatere) ble akseptert fordi man mente at dette gjorde samfunnet bedre. Rasehygiene ble forsvart økonomisk ved at samfunnet sparte penger på færre institusjonsplasser, og medisinsk ved at syke og deres pårørende ble spart for lidelser. Hvis vi skal tenke rasjonelt var dette gode, fornuftige handlinger.

En skal altså tenke seg fram til den rette handlingen, men nær sagt hva som helst kan rettferdiggjøres. Det motsatte er empiri, der det er erfaringene vi gjør gjennom sansene som skal veilede oss. Vi observerer virkeligheten, noe som vil gi helt andre svar enten det dreier seg om Midtøsten, rasehygiene eller kjønn. Det er der vitenskapen bør være, men den er ofte på et helt annet sted. Det er grunnen til at vi gang på gang roter det til.

Dette er en fortsettelse på Vitenskapen som talsperson.

Rasjonalitet -Store norske leksikon

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s