Giftig mat

Vitenskap er en gjenganger både på denne bloggen og på John Olavs skriveloft der jeg skriver om utviklingsforstyrrelser. Det er fordi det har vært så mange tvilsomme studier at det er vanskelig å vite hva en skal tro når en leser ulike råd.

Blå bamsedrikk. En klassiker fra 1960-tallet som tydeligvis drikkes fremdeles.
En klassiker fra 1960-tallet som tydeligvis drikkes fremdeles. Dette skal være fruktsmak. Naturlig farge?

Det er noen foreldre som f.eks. rapporterer om at barna deres har hatt en negativ reaksjon på alt fra matfarge til gluten. Det er noen som mener at fargestoffer påvirker hjernen i langt større grad enn sukker. Det er imidlertid, som med all annen forskning, sprikende resultater. Jeg vil likevel mene at det er grenser for mange unyttige stoffer vi kan kjøre i oss. Det er f.eks. noen som mener at aluminium er ufarlig, og det er det nok så lenge nyrene virker som de skal, men dette tungmetallet har ingen funksjon i kroppen.

Det er noen som er uenige i at e-stoffer er skadelige, men det finnes studier her også som mener det er en link mellom konsentrasjonsvansker og aggressiv atferd i skolen, og e-stoffer. Fargestoffer blir brukt for få maten/drikken til å se bedre ut, men det er ikke alt som er skadelig. E 100 blir f.eks. laget av krydderet gurkemeie, som jeg bruker som medisin. E 102 Tartrazin er også et gult fargestoff, men det er kunstig framstilt. Det blir brukt i godteri og leskedrikker, men jeg er litt skeptisk når det blir sagt at det er tillatt i begrenset mengde i næringsmiddelindustrien. Et annet gult fargestoff, E 110, kan fremkalle allergiske reaksjoner, og det blir dessuten advart mot å gi det til hyperaktive. Det er flere røde fargestoffer som kommer med en advarsel mot allergiske reaksjoner, og mot å gi det til hyperaktive. Les mer på matoppsktift.no.

Det er nok ikke mulig å unngå e-stoffer fullstendig, men med mindre en går bevisst inn for å redusere forbruket, vil en sannsynligvis få i seg store mengder. Det finnes knapt nok noen produkter uten, og ingen kan vite på forhånd hvem som vil reagere og hvem som tilsynelatende klarer seg bra. Jeg er skeptisk til mye mat, og så som lærer at mange elever med atferdsvansker hadde usunne matvaner. Saft og porsjonspizza eller nudler var en klassiker. Nettstedet bramat.no var positiv til produktet da de testet porsjonspizzaer, men de fokuserte hovedsakelig på kalorier, fett og salt. Små porsjoner kan innebære mindre salt og fett, men det kan også bety at vi spiser nok et produkt med e-stoffer. En av vinnerne i Bra mat-testen, inneholder f.eks. konserveringsmiddelet E 250 natriumnitritt. Det er et salt som ikke er forbudt i Norge, men det er veldig omdiskutert. Det er fordi det kan gå gjennom en kjemisk reaksjon i magen og bli giftig.

Jeg ser for meg at dette er et område med mange myter og kanskje unødvendig stor frykt, men jeg velger likevel å være skeptisk. Det er mye juks i næringsmiddelindustrien, og jeg er derfor skeptisk når vi blir fortalt at disse stoffene er helt nødvendige. Vi trenger tilsetningsstoffer når vi lager mat, men det er forskjell på de som er nødvendige og de som skal lure oss. De fleste bruker dem selv når de koker/baker hjemme, men hvis det bare er for å få maten til å se bedre ut, er det noe vi trenger?

Det er kanskje en del psykologi involvert. Ville du kjøpt kjøtt som hadde feil farge eller brus nesten uten farge og smak?

Les også en sak på Din side der det kommer fram at produsenter ikke trenger oppgi hva alkoholholdige drikker inneholder.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s