Lærerhets

Reklame for Venstre på et busstopp. Stortinget vedtok det nye kompetansekravet i 2012, og jeg kan ikke se for meg at det bør bli en god valgsak for noen.
Stortinget vedtok det nye kompetansekravet i 2012, og jeg kan ikke se for meg at det bør bli en god valgsak for noen.

Jeg var høgskolestudent mellom 1994 og 2000, og fikk i den perioden 90 studiepong i kristendomskunnskap, 60 studiepoeng i norsk, like mange i engelsk, 45 i pedagogikk, samt noen i kunst og håndverk, naturfag og matematikk.

Jeg får veldig blanda følelser hver gang jeg leser noe om lærerrollen, som den kronikken en Facebook-venn delte for et par dager siden. Den kanskje mest kjente læreren i landet, Håvard Tjora, kritiserer regjeringen i En spyttklyse fra kunnskapsministeren. Det dreier seg om et kompetansekrav som gjør at selv Tjora med seks års utdanning og 18 års erfaring vil ha for lite kompetanse til å jobbe i ungdomsskolen. Han har hus i Oslo, men bor og jobber på Svalbard. Han er en av mange lærere som har fått avslag på søknad om etterutdanning, og hvis han flytter tilbake til hjembyen uten å ha fått den påkrevde kompetansehevingen, vil han i realiteten stå bakerst i jobbkøen. 

Det ble snakket om etterutdanning av lærere før jeg forlot yrket i 2012 også. Det var mange lærere som søkte, og mange flere som ikke søkte fordi de visste at kommunen ikke hadde satt av penger til det. En artikkel i Aftenposten for seks år sier det meste om min kommune. Haugesund hadde satt av 250 000 kroner til etterutdanning av lærere. Det betyr at én av kommunens flere hundre lærere fikk en kompetanseheving i 2011, og kravet er at alle lærere i ungdomsskolen må ha minst ett grunnfag i matematikk, norsk eller engelsk. De som ikke har denne kompetansen må skaffe seg den innen 2025. Det er bl.a. derfor jeg har vært så kritisk til Terra-kommunen Haugesund tidligere, for samtidig med at kommunen var under administrasjon, kuttet den på skolebudsjettet og lånte penger til utbygging av Haugesund stadion. Hvordan kan politikere si at de prioriterer skolen, at de gjør noe annet enn å rakke ned på lærere? 

Det var kronisk sykdom og utfordringer knyttet til NLD/Asberger som var den direkte årsaken til at jeg forlot læreryrket. Jeg har såpass med studiepoeng at jeg teoretisk kan komme tilbake som lærer i ungdomsskolen, men dette er hard kost på toppen av den gamle lærerhetsen. Det er et vanskelig yrke fordi det ikke bare er undervisning. Det er mye papirarbeid, mange møter og lange ettermiddager med forberedelse. Tjoras kronikk på nrk.no har også en link til et radioprogram fra P 2 der han var sommergjest. Jeg anbefaler å sette av en time til det. Han kommer inn på lærerens mange roller på slutten av programmet. Det er en god del elever som kommer på skolen uten frokost, og lunsjen består for en del av dem av brødskiver med syltetøy, frossen pizza eller nudler. Det er ikke stort annet enn karbohydrater disse får i seg. 

Noen elever går på ADHD-medisiner, men får ikke noen form for samtaleterapi i tillegg. Noen får for lite søvn, noen har kanskje skilte foreldre, og atter andre har et sykt familiemedlem de bekymrer seg for. Noen har voldelige foreldre og mange har foreldre som rakker ned på skolen. Det er mange som trenger noen å snakke med eller som er for umotiverte til å lære. Læreren må bruke mye tid og krefter på ting som strengt tatt ikke er undervisning, men som er nødvendig for at læring skal kunne skje seinere. Det er noen foreldre som svikter sine egne barn, enten bevisst eller fordi de aldri hadde gode nok foreldreferdigheter. Hvis det er et helvete håper jeg det er reservert plass for foreldre som aldri hadde planer om å ta ansvar. Lærere må overta roller de ikke burde ha. Det er ikke mange som kan se på dette uten å gjøre noe.

Jeg jobbet stort sett på små steder, og der dreide det i tillegg seg om at viktige personer og familier i miljøet kunne gjøre livet vanskelig for innflyttere. Det er vanlig med rolleblanding i små samfunn. Jeg skal ikke rippe opp i gamle saker, men har opplevd store og langvarige konflikter som gikk tilbake til demokratiske problemer i et lite samfunn.

Dette høres ut som en oppskrift for rettssaker, for hvordan kan politikerne jage gode lærere ut av skolen, samtidig som de ikke gir dem mulighet til etterutdanning? Det er allerede mange lærere som tvinges til å undervise i fag som ikke betyr noe for dem. Det er også mange som underviser uten at de har noen kompetanse. Det er fordi det er stor lærermangel eller fordi kommunene vil spare penger. Det hadde ikke overrasket meg hvis Stortingets avgjørelse fra 2012 ble omgjort når det gikk opp for politikerne at det kommer til å koste. Et alternativ er å gi kommunene betydelig lenger tid på seg.

Jeg skulle ønske samfunnet verdsatte læreren mer. Da ville de beste lærerne faktisk ønske å gjøre denne jobben. Når ikke politikerne, skoleeierne verdsetter læreren, får den gamle, populære hetsen ny næring.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s