Rogaland vil jobbe

Jeg fikk denne valgkampsaken i feeden min for et par dager siden. Det var et innlegg av Stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal (Ap). Jeg siterer den beregnende ingressen:

Politikere har ikke lov til å skylde på andre enn seg selv når ledigheten stiger. Høyre og Frp peker på internasjonal handel og oljepriser. I Arbeiderpartiet har vi imidlertid alltid tatt ansvar og vi vet at vi gjennom gode tiltak kan motvirke disse svingningene og skape arbeidsplasser.

Det høres fantastisk ut, men det er en grunn til at vi ikke kan ta politikere alvorlig før et valg. Politikk er kamp, og hvis politikere øyner muligheten til å angripe, nøler de ikke. Poenget er at de skal se sterke ut, men andre skal se svake ut. Barnevernet er en sak SV har brukt i det siste. Inga Marte Thorkildsen og Kari Elisabeth Kaski angrep for en måned siden regjeringen p.g.a. det private barnevernet. Dette er institusjoner som barnevernet kjøper tjenester av, og de to SV-politikerne mente det var uakseptabelt at barnevernspenger forsvant til overskudd, men de unnlot å nevne at de 25 største selskapene som selger disse tjenestene økte omsetningen fra 350 millioner kroner i 2005 til 2,5 milliarder kroner i 2014. Dette skjedde altså mens SV satt i en flertallsregjering.

Nå bruker SV et tilsvarende argument igjen, og det er Audun Lysbakken denne gangen. Han ba som Barne-, likestillings og inkluderingsminister i 2011 direktoratet om å prioritere ideelle organisasjoner i det private markedet. Han har kanskje et poeng når han omtaler Solveig Horne som bevisstløs, men det er et like interessant spørsmål om han gjorde en god nok jobb da han åpnet opp for selskaper som Fyrlykta. Angrep og beskyldninger om inkompetanse er muligens rettferdiggjort, men det kan også dekke over de overgrepene de har begått selv.

Jonas Gahr Støre kan bli Norges Trump. Han skal gjøre Norge stort igjen. Foto: Wikimedia Commons
Jonas Gahr Støre kan bli Norges Trump. Han skal gjøre Norge stort igjen. Foto: Wikimedia Commons

Regjeringen har måttet tåle mye kritikk for boligpolitikken sin, senest på lederplass i dagens Dagbladet. En kan lure på om det virkelig var mer rettferdig under den foregående regjeringen. Regjeringen økte i 2012 bevilgningen til Husbanken med 5 milliarder. Dette skulle sikre at økonomisk vanskeligstilte fikk lån uten de strenge kravene til egenkapital som de private bankene er pålagt. Problemet er, som jeg har vært inne på en rekke ganger i tidligere i innlegg, at den økte boligbyggingen består hovedsakelig i veldig dyre leiligheter. Kommunene praktiserer det ulikt, og i den jeg bor i er det ikke mulig å få mer enn 400 000 kroner i startlån, og det får en bare hvis en først har fått resten i en privat bank. Det får en bare hvis  en får startlånet først. Det virker derfor urimelig når Haugesund får stadig flere prosjekt der Husbanken finansierer 80 prosent av leiligheter som koster 2,5-5 + millioner kroner, mens den virkelige målgruppa ikke får noe. Det blir bygget mange nye leiligheter, men alle partiene lyger når de hevder å hjelpe mennesker som ikke kommer inn på boligmarkedet. Husbanken driver prisene oppover.

Arbeiderpartiet er ikke annerledes enn andre partier, og taktikken deres for denne valgkampen er derfor å gi inntrykk av at det går dårlig med Norge, og at vi trenger Ap for å ordne opp. Det blir hevdet at regjeringen skjuler arbeidsledighet ved å bruke mer oljepenger, men det er faktisk fornuftig å bruke oljepenger når arbeidsledigheten er høy. Det er det sosialistene har gjort tidligere. Arbeiderpartiet bestilte en rapport fra Statistisk sentralbyrå for et år siden, og den konkluderte med at økt offentlig forbruk er det klart mest effektive middelet for å få ned arbeidsledigheten.

Arbeiderpartiet foreslo ifølge denne artikkelen fra Hegnar i november 2015 å redusere oljepengebruken med 4 milliarder kroner sammenliknet med regjeringens budsjettforslag, samt å øke skattene, men det hadde sannsynligvis forverret situasjonen. Det ville nok ha ført til at forbruket gikk ned. Sannheten er at regjeringen gjør akkurat det Ap ville ha gjort i den samme situasjonen. Da Jens Stoltenberg talte på NHOs årskonferanse i 2009 varslet han at de kom til å bruke mer oljepenger for å dempe finanskrisen. Dagbladet hadde dette sitatet fra talen:

“Vi kan bruke mer penger i dårlige tider fordi vi har holdt penger igjen i gode tider. Det er god motkonjunkturpolitikk.”

Det som skjer nå er valgkamp. Partiene vinner ikke valg ved å love å gjøre en god jobb. De gjør som Trump. De gir inntrykk av at det bare er de rike som er tjent med en Høyreregjering, og at alle andre trenger Arbeiderpartiet. Jonas Gahr Støre og lokale representanter som Liadal prøver nå å gi inntryk av Norge er på vei utenfor stupet. Målet er ikke å tilby noe bedre, men å overbevise velgerne om at de har noe å tape hvis de gir regjeringen fortsatt tillit. Hvis en ser på lista over regjeringen siden 1945 er det faktisk ikke mange Høyreregjeringer. Høyres fire statsministere har regjert i tilsammen 10 år, i tillegg til at de var en del av Per Bortens regjering og Bondeviks andre regjering. Hvis regjeringsposisjon betyr noe er det hovedsakelig Ap og Sp som har styrt Norge. De føler kanskje at det er urettferdig å klandre dem for en økonomisk utvikling de ikke hadde kontroll over?

Kjell Magne Bondevik tenkte kanskje at det ikke utelukkende var Krf-politikken som bidro til at veksten avtok i 1998, noe som bl.a. skyldtes “uro i internasjonale kapitalmarkeder i forbindelse med den såkalte asiakrisen da aksje og valutakurser ble kraftig redusert i Thailand og andre sørøstasiatiske land” (SSB). IT-bobla sprakk et par år seinere, og det førte til nedgangstider i OECD. Det ble deretter en oppgang som ble avløst av finanskrisa i 2008. Det er altså vanlig med store svingninger, og alle regjeringer løser problemet med å bruke mye penger, mens de sparer i de gode periodene.

Rogaland kommer nok til å jobbe fordi vi vil fortsette å leve godt på at andre kjøper skitten energi fra Nordsjøen. Det er ikke fordi samfunnet styrer mot kollaps uten Ap, men fordi vi har gjort oss avhengige ett produkt. Da Ap hadde muligheten lovet de verden en månelanding. Jeg tror ikke verden har noen større forventninger til Støre enn at han kanskje avslutter karrieren med et stort internasjonalt verv.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s