Demokrati uten mennesker

Haugsund rådhus. Brostein er symbol på gatas virkelighet. Eliten bak den fine fasaden i rådhuset ser ikke den virkeligheten.
Brostein er symbol på gatas virkelighet. Eliten bak den fine fasaden i rådhuset ser ikke den virkeligheten.

En BBC-artikkel fra oktober 2015 spør om hvorfor valgdeltakelsen er så lav i USA. BBC referererte til statistikk som viste deltakelsen i det siste valget for ulike land. Japan hadde den laveste deltakelsen av de utvalgte landene med 52 prosent, mens USA hadde 53,6 prosent og UK 61,1 prosent.

Folkeavstemninger er ikke helt det samme. I alle fall ikke i Norge, for her er ikke politikerne forpliktet til å respektere det svaret de får fra folket, men når deltakelsen er helt nede på 23 prosent kan en spørre seg om folket egentlig har blitt hørt. Det skjedde i Puerto Rico for noen dager siden da en folkeavstemning skulle avgjøre om denne øygruppa skulle søke om å bli USAs 51. stat (de har status som territorium i dag).

Guvernøren mente at resultatet sendte et tydelig signal til Kongressen, og det var formodentlig det overveldende ja-flertallet på over 97 prosent han snakket om, men når 77 prosent av befolkningen av ulike grunner ikke stemte, kan en spørre seg om hvor demokratisk avstemningen var. Hvor går grensa for når en folkeavstemning eller et valg ikke representerer folket?

Det høres ut som et demokratisk problem at kanskje hele grupper av samfunnet står utenfor når avgjørelser blir tatt. Det blir for enkelt å si at noen velger å sitte hjemme. Det kan være mange grunner til at noen avstår fra å stemme. Partiene har en lukket, intern nominasjon, og mange vil velge å ikke stemme hvis de ikke liker de valgene andre har tatt for dem. Politikere er dessuten flinke til å love, men de er mindre opptatt av pålitelighet. Det kan gi velgere følelsen av at de faktisk ikke har en demokratisk stemme, og det oppmuntrer ikke akkurat velgere til å bruke stemmen sin. Dette leserinnlegget fra iFinnmark illustrerer den frustrasjonen jeg tror mange føler, for det er en del eksempler på at politikerne ikke bryr seg om folkestyre.

Folket styrer i teorien, men hvis valgdeltakelsen er lav blant noen grupper (f.eks. fattige, enkelte minoritetsgrupper, førstegangsvelgere, innbyggere i små kommuner eller i noen fylker), er det egentlig ikke et representativt utvalg av folket som styrer. Jeg har i et tidligere innlegg skrevet om the excess of democracy. Det stammer fra rapporten The Crisis of Democracy fra 1975, og den omtalte 1960-tallet som for demokratisk. Det var en tid da mange, ikke minst i USA, brukte den demokratiske retten sin til å si at politikerne ikke hadde representert folkets vilje. Det var dette forfatterne av rapporten ville begrense.

Jeg mener derfor det er grunnlag for å si at lav valgdeltakelse er et problem, men det vi har i Norge, deltakelse uten innflytelse er neppe noe bedre. Demokrati dreier seg om hvordan byrder og goder skal fordeles, og om hvem som skal bestemme fordelingen. Det virker som at det siste spørsmålet er ganske avklart. Det er ikke noe som heter for lav valgdeltakelse, så lenge det er noen som stemmer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s