Klasseskillet

Kommunegården i Haugesund var inntil nylig sosialboliger. Bygget ble solgt og en leilighet med to soverom koster i dag 1,8 millioner kroner. Det kalles klasseskille.
Kommunegården i Haugesund var inntil nylig sosialboliger. Bygget ble solgt og en leilighet med to soverom koster i dag 1,8 millioner kroner. Det kalles klasseskille.

Dagbladet hadde et intervju med den svenske samfunnsdebattanten og kulturredaktøren i Aftonbladet Åsa Linderborg i dag. Hun var inne på noe jeg har skrevet om i en del innlegg, men som jeg kanskje ikke har klart å formulere like presist, nemlig klasseskille.

Linderborg var i Norge for å snakke om debattklimaet, som er mye tøffere i Sverige enn i Norge. Det gikk så langt at hun ikke kunne ha sønnen sin boende hos seg, og hun installerte skuddsikre vinduer. Det sier litt om hvor vanskelig det er å ha upopulære meninger i nabolandet. Det dreier seg om en veldig polarisert debatt der de som stemmer på Sverigedemokraterna blir kalt for fascister, mens kvinnelige debattanter blir kalt for horer og det som verre er. Les litt om det i den avisa hun jobber for, Aftonbladet.

Det jeg festet meg mest ved i Dagbladets intervju var det Åsa Linderborg mente var en forsømt debatt, for hun mente at den viktigste debatten burde dreie seg om klasse. Det er det jeg har skrevet om tidligere, for det er tydelige tendenser i Norge også til at fattigdom sprer seg. Jeg har bl.a. vist til en artikkel i FriFagbevegelse der Arbeiderpartiets statsministerkandidat sa at han fryktet en ny underklasse i Norge. Det er en trend i mange euroepeiske land nå at gruppa “working poor” øker. Dette er mennesker som er fattige, og en del har ikke bolig heller, selv om de har fast jobb. En jobb og en sterk arbeidsetikk er ikke lenger nok til å ta steget ut av fattigdom, men det er i stedet flere som går den andre veien. De er fattige enn foreldrene deres var.

Jeg har bl.a. skrevet om den uforståelige boligpolitikken. Den er uforståelig fordi det ikke er noe samsvar mellom det Husbanken og kommunene sier om Startlån, og virkeligheten. Det dukker opp mange nye leiligheter i Haugesund der et lån fra Husbanken dekker 80 prosent. Dette er dyre leiligheter, men hvis en søker om lån til en bolig som koster langt under det halve, får en avslag. Det ser med andre ord ikke ut til å være noen vilje til å hjelpe de som trenger det, og en kan undre seg over hva Terrakommunen, som samtidig med at den knapt nok har råd til pålagte oppgaver, bruker store summer på den lokale fotballklubben, egentlig tenker på. Det er ikke mye fokus på rettferdighet. Jeg blir ikke imponert når politikere snakker om et sosialt og rettferdig budsjett, og påstår at det er alle de andre som ikke vil støtte fellesskapet.

Fordelingsutvalget foreslo i 2009 flere tiltak for en jevnere fordeling. Utvalget pekte på at utdanningssystemet spilte en viktig rolle, fra og med barnehage til og med høyere utdanning. Det foreslo en styrking av den formelle læringen i barnehagen, men det er et klasseskille. Utvalget skrev i rapporten at “barn av foreldre med lav inntekt og utdanning etterspør barnehage i mindre grad enn andre, og dette er de barna som trolig har størst utbytte av barnehagen.” Utvalget foreslo derfor gratis kjernetid i barnehagen i tråd med gratisprinsippet ellers i utdanningssektoren.

Statistisk sentralbyrå skrev for åtte år siden at halvparten av innvandrerne i Norge har opplevd diskriminering på ett eller flere områder. Undersøkelsen viste at det var størst diskriminering for unge i arbeidslivet, og at innvandrere med afrikansk og asiatisk bakgrunn betalte høyere leie enn de uten innvandrerbakgrunn. En artikkel i forskning.no viste til at nordmenn med foreldre fra Pakistan og India hadde lavere sjanse for å få arbeid. Det samme nettstedet skrev om en Fafo-studie som konkluderte med at jobbsøkere med et “unorsk” navn hadde 25 prosent mindre sjanse for å bli kalt inn til et jobbintervju.

Dette viser et problem. Vi har hatt veldig liten innvandring i Norge. Den har vært så liten at den manglende integreringen ikke har blitt sett på som noe problem. Jeg prøvde å peke på dette under den euforiske “dette skal vi klare-stemningen” mange hadde da økonomike flyktninger ispedd noen syriske flyktninger kom til Europa. Samme hvor mye vi hevder å se på de hvite syrerne som likeverdige, er det lite som tyder på vi er villige til å betale den prisen det koster.

Jonas Gahr Støre har delvis rett. Han har grunn til å frykte et klasseskille, men dette er ikke noe som kan komme til å utvikle seg. Det har vært under utvikling  mange år, men jeg tror vi kan se en eskalering de neste årene. Det har vært en dramatisk høy innvandring i Sverige, noe som selvfølgelig gjør situasjonen langt mer akutt der, for det sier seg selv at mennesker som har opplevd krig og/eller ekstrem fattigdom, ikke går rett inn i godt betalte jobber. Det gjør ikke de som har vokst opp som minoriteter i Norge og Sverige heller.

Hadde du vært takknemlig hvis hjemlandet ditt, enten du ble født her eller ikke, ga deg en følelse av at du ikke var verdt like mye som andre? Det står ikke i grunnloven, men prinsippet er det samme som i den amerikanske grunnloven. Før slaveriet opphørte i USA for 150 år siden definerte grunnloven en afrikansk-amerikansk slave som et 3/5 menneske. Det ble gjort for å avgjøre hvor mange representanter hver delstat skulle ha i Kongressen. Vi tenker ikke på samme måte om mennesker, eller kanskje det er nettopp det vi gjør? Vi sier det bare ikke høyt.

 

Advertisements

One thought on “Klasseskillet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s