Et definert univers

Jeg var 12 år gammel da NRK sendte en av de største TV-opplevelsene mine noensinne, dokumentar-serien Cosmos med den kjente astronomen Carl Sagan. Jeg ser fremdeles serien med jevne mellomrom og synes den holder seg godt. Neil Degrasse Tyson laget en oppdatert versjon for tre år siden, basert på det originale manuskriptet, men jeg liker originalen best.

Det er 37 år siden Carl Sagan delte sine personlige betraktninger om universet, og nå er det dattera mi der jeg var. Hun er snart 12 og har den samme fascinasjonen for universet jeg hadde på samme alder. Vi snakker mye om verdensrommet, noe som bl.a. oppmuntrer til refleksjon. Det er f.eks. mange lærere som godtar at Pluto ikke er en planet, men det er ikke åpenbart at hun bør godta denne vedtatte sannheten uten videre.

Pluto var en planet fra den ble oppdaget i 1930 til 2006, da The International Astronomical Union (IAU) forandret på definisjonen. Dette er en organisasjon med 12 600 medlemmer, men det var bare drøyt 400 medlemmer til stede da de stemte over en nye definisjon for planeter. Den nye definisjonen har tre kriterier. Planeten må være tilnærmet rund, den må gå i bane rundt ei stjerne, og den må ha stor nok masse/gravitasjon til å renske nabolaget rundt banen sin. Disse andre objektene som blir rensket unna blir enten en del av planeten eller en måne. Det er det siste kravet Pluto ikke oppfyller.

Det er sannsynligvis langt flere astronomer enn de 400 som ikke bruker den nye definisjonen fordi den er for vag. Den kan bare brukes på vårt eget solsystem, samtidig som det er mange himmellegemer her lokalt som blir ekskludert. Det er dermed hundrevis av exoplaneter som ikke kan klassifiseres som planeter. En gruppe forskere ved NASA foreslo tidligere i år en ny definisjon som ville ha lagt til over hundre nye planeter bare i vårt solsystem, inkludert Pluto og Månen. Det virker mye, men jeg synes vi bør overlate den type avgjørelser til NASA og andre statlige romorganisasjoner. Den definisjonen går vekk fra kravet om at planeten må gå i bane rundt ei stjerne, men konsentrerer seg planetens fysiske egenskaper. Det gir mer mening.

Det viser seg nemlig at Pluto er overraskende mangfoldig for et himmellege som ikke er en planet. Pluto er veldig kald siden den er så langt fra sola, men planeten har en variert geologi. Overflaten er for det meste nitrogen med litt karbonmonoksid og metan. Da NASAs sonde New Horizon passerte Pluto for to år siden fant de at planeten hadde en robust atmosfære, og det er sterke mistanker om at det finnes et flytende hav under isen.

Pluto fotografert av New Horizon i 2015. Planeten er mer komplisert enn de fleste trodde.Foto. NASA/JHUAPL/SwRI
Pluto fotografert av New Horizon i 2015. Planeten er mer komplisert enn de fleste trodde.Foto. NASA/JHUAPL/SwRI

Denne kontroversen viser noe av det behovet vi har for å kategorisere og organisere verden. Vi vil ha orden og det har en tendens til å gjøre vitenskapsfolk litt engstelige når de oppdager at universet ikke alltid samarbeider. Universet er preget av orden. Det er definisjonene det er noe galt med. Vi kommer til å erfare at mye av det vi oppdager langt ute i verdensrommet ikke stemmer med det vi forventer oss. Det vil alltid være ting som ikke passer inn i definisjonene. En fri planet er f eks. et objekt som har like stor masse som en planet, men er ikke er bundet av gravitasjonen til noen stjerne (sol), og reiser derfor alene gjennom rommet. Definisjonen er åpenbart for snever.

Planet X er kanskje av den typen. Det har blitt spekulert i mange år på at det er en ukjent planet i utkanten av solsystemet vårt, men ingen har sett den. Mannen som har fått æren/skylda for at Pluto mistet statusen sin, Mike Brown (astromom ved CalTech), mener forøvrig han har bevist at denne planeten finnes. Den skal være ti ganger større enn Jorda og bruke 15 000 år per runde rundt Sola. Han mener åpenbart at det er en planet, men jeg vet ikke hvordan han kan være sikker på at den oppfyller kriteriene når ingen har observert den.

Med Pluto degradert måtte en ha en ny kategori, og den tidligere planeten er nå en plutoide. Det begynner å bli litt småkomisk. Jeg tror vi kan få mange nye definisjoner av hva en planet er, for det er nok mange overraskelser der ute. En kommer relativt langt med sunn fornuft, og jeg er av den oppfatning at en bør reflektere over det en leser, også skolebøker. Jeg har inntrykk av at KRLE sliter med det samme. Lærerne har ingen interesse for faget, og da er det lett å bare videreformidle ukritisk, selv om det er et muntlig fag som inviterer til refleksjon.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s