Tilbakestående, gærne snyltere

Bildet av Slottet. Slottet er viktig for myten om kongefamilien, men trenger vi denne totalt unyttige institusjonen?
Slottet er viktig for myten om kongefamilien, men trenger vi denne totalt unyttige institusjonen?

Cherie Blair skal ha omtalt den britiske kongefamilien som “a bunch of freeloading, emotionally retarded nutters” for noen år siden. Dette skjedde mens hun bodde i Downing Street, og det var vel ikke direkte overraskende at også ektefellen, statsmimister Tony Blair, hadde et anstrengt forhold til den dronninga han var tvunget til å samarbeide med. Hele ideen om en familie som arver en maktposisjon i samfunnet, samt store midler over statsbudsjettet, bør være det mest frastøtende, det mest groteske innenfor det vi kaller demokrati. Jeg kan ikke forstå hvordan noen kan akseptere monarkiet uten å svikte idealene sine, og spesielt ikke sosialister. Jeg har aldri hatt noe til overs for maktsyke elitemennesker som gir seg ut for å være sosialister heller, men Cherie Blairs beskrivelse var forfriskende ærlig. Jeg tror ikke situasjonen er stort bedre i Norge.

Dagbladet hadde en artikkel i fjor der de gikk gjennom ulike poster i statsbudsjettet for å finne ut hva kongefamilien egentlig kostet skattebetalerne. Den offisielle prisen var 232 millioner, men sammen med hemmeligholdte utgifter ble prislappen 460 millioner kroner. Det dukker dessuten med jevne mellomrom opp overskrifter som Kronprins Haakon leier ut bolig uten godkjening, Her er millionlønningene til kongens nærmeste, samt en rekke overskrifter om dronning Sonjas kunstutstillinger. Inntektene fra disse går stort sett til ulike kunststipend/priser og veldedighet, men jeg kan likevel forstå den kritikken som nylig kom fra kunstnermiljøet i Bergen. De mente at Sonja burde konsentrere seg om å klippe snorer og overlate kunstutstillinger til de som lever av det.

Det er mange av oss som gjerne skulle hatt tilgang til de ressursene kongefamilien har. Jeg kan ikke en gang få Kulturskolen til å tilby dattera mi pianoundervisning. Hvordan kan det ha seg at vi blir opprørte når NAV-brukere får litt mer, mens vi aksepterer monarkiet, et system som antakeligvis er det mest korrupte vi har. Trenger vi egentlig en konge?

Det er mange som viser til kongefamiliens betydning for kampen mot nazistene under 2. verdenskrig, og en får inntrykk av det bare var en håndfull individer som vant krigen for Norge. Kong Haakon, Kjakan og Max Manus blir nevnt oftere enn krigsseilerne, eller den motstandskampen på Vestlandet der NKP-lederen Peder Furubotn var fremtredende. Denne motstanden startet før kjente navn som Max Manus, Jens Christian Hauge og Gunnar Sønsteby tok opp kampen mot nazistene. Hjemmefronten etablerte seg aldri i Finnmark, og det Stortinget som styrte motstanden fra London, og som bygde opp landet etter krigen, sviktet de ekte heltene. Kongen sa kanskje nei, men han representerte det regimet som sviktet både før og etter krigen. Det kalles erindringskultur når vi velger hvordan vi framstiller oss selv, og vi har vært gode på selvbedrag. Det er vi fremdeles når vi tror at kongehuset er viktig for demokratiet. Hvis vi beholder det er det helt andre grunner bak.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s