Rasisme på norsk

Kona mi gikk på Little Rock High, samme skole som The Little Rock Nine. De var de første svarte på en hvit skole etter en avgjørelse i høyesterett. Delstaten ville ikke tillate det, og hæren måtte faktisk beskytte dem.
The Little Rock Nine var de første svarte på en hvit skole i Arkansas. Foto: The U.S. Army via flickr

Det var mange som reagerte på saken i NRK i går der de omtalte ei kvinne som ble dømt til å betale ei bot på 10 000 kroner. Lamin Samateh er opprinnelig fra Gambia, men bor i Porsgrunn. Han stod inne på et gatekjøkken i hjembyen, og da den dømte kvinna kom inn, kalte hun han en jævla neger. Jeg mener samfunnet må reagere på den type uttalelser, og når det ikke fungerer uten straffereaksjoner, synes jeg dette er en sak for domstolen. Det NRK ikke nevnte var at den samme mannen ble utsatt for en minst like graverende hendelse for to år siden.

Han jobbet som ekstralærer ved Vestlia skole i Porsgrunn, og var i tillegg ansatt ved SFO i sommerferien. Han ble bedt om å ta med seg ei 7 år gammel jente til biblioteket, og mens de satt der og leste, dukket det to politibetjenter opp. Bibliotekaren hadde ringt til Politiet fordi det visstnok var mistenkelig at en afrikansk mann var der sammen med et etnisk norsk barn. Det ligger ikke noe rasistisk i det hvis det er noe etnisk norske lærere opplever daglig, men er det det? Lamin er en helt i mine øyne fordi han viser dattera si at dette ikke er en akseptabel oppførsel, og jeg mener derfor det er rett å prøve denne saken for retten. Da lærer dattera hans at det ikke bare er majoriteten som kan kreve noe av minoriteter. Det går andre veien også.

De to sakene minner mye om en sak fra 2015 der en eldre dame fysisk trakasserte noen mindreårige jenter på bussen mellom Tønsberg og Sandefjord, samt at hun kalte en av dem for ei jævla, svart kjerring. Vi har et rasismeproblem i Norge, men det har vært vanskelig for nordmenn å ta dette inn over seg. Det ville innebære å forandre mening om noe så grunnleggende som oss selv. Rasisme er noe de har i USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia og i Øst-Europa. Vi er ikke rasister. Det er generelt lettere å lete etter ting som støtter det synet vi har enn å godta konkurrerende syn. Det spiller ingen rolle om det dreier seg om vitenskap, religion eller fordommer. Vi har vanskelig for å se det vi ikke ønsker å se. Det vil nemlig bety at vi må legge om veldig grunnleggende forestillinger, i dette tilfellet om hvem vi nordmenn egentlig er. Det er derfor stort sett bare mottakerne av rasistiske holdninger som registrerer hva som skjer. Jeg tror mange andre ser enkelte ting, uten at de vil forandre de grunnleggende ideene sine av den grunn.

Det var mange som delte den nevnte saken på Facebook og de fleste refererte til at neger kommer fra det spanske ordet for svart. Det er imidlertid langt mer komplisert. Negro ble lenge brukt i USA, og det er en gammeldags betegnelse som stammer fra slaveriet, og seinere Jim Crow-lovene. Det var f.eks. ikke uvanlig at butikker hadde skilt som sa: No dogs, Mexicans and negroes. De som hadde en annen hudfarge ble i realiteten ikke sett på som amerikanske borgere.

Svarte ble seinere kalt for colored, og mange busstasjoner i USA hadde skilt med teksten colored waiting room. Det var vanlig at disse ikke ble vedlikeholdt og en kunne derfor oppleve at toalettet ikke hadde vann. Colored ble seinere erstattet med Afro Americans, blacks og African Americans, men det har aldri vært åpenbart at de har vært borgere på lik linje med hvite. Kona mi er fra den amerikanske delstaten Arkansas, og hun vet veldig godt hva dette dreier seg om. Foreldrene hennes opplevde raseskillet, og selv om ting har blitt bedre, er det fremdeles store forskjeller mellom svarte og hvite i USA. Negro og colored var i utgangspunktet ikke negativt ladet, men når ordene ble brukt i et omfattende raseskille, forstår vi at det ikke var helt nøytralt. Hvis en er i USA og er usikker på hvilket ord en skal bruke er sannsynligvis black, African og African American det sikreste. Alle andre ord har negative historiske assosiasjoner og bør unngås. Den type følsomhet burde fungere i Norge også.

Forandring kommer ikke automatisk. Afrikansk amerikanske borgere har måttet kjempe for de rettighetene de har, og det er fremdeles ikke en selvfølge at de skal ha de samme rettighetene som andre. Det er derfor viktig at både individer og samfunnet tar avstand fra tendensen til forskjellsbehandling. Mannen i Porsgrunn ble ikke bare kalt neger. Det er et gammeldags ord som, selv om det ikke var direkte negativt ladet i utgangspunktet, har en forhistorie. Det var det majoritetskulturen kalte annenrangs borgere. Det er ordet jævla som gjør det ekstra alvorlig i dette tilfellet. Det var ikke akkurat ment som en hedersbetegnelse. Hvis jeg hadde begynt å kalle kassadama i butikken for jævla kjerring eller helvetes kvinnemenneske, hadde hun neppe følt at jeg ga henne et kompliment.

Det har vært mange saker som tyder på at vi ser på minoriteter som mindreverdige. De er ikke norske borgere i like stor grad som etnisk norske. Dette vil bare spre seg hvis vi ikke reagerer når vi ser det. Jeg synes det er unødvendig å bruke det arkaiske ordet neger, men jeg er enig i at det kan passere. Det blir litt annerledes med det forsterkende ordet jævla, og det er noe galt hvis mange i samfunnet ikke ser forskjellen. Hvis det er greit med jævla neger, er det like greit med jævla syrer, jævla muslim, jævla jøde, jævla homo etc. Hadde du reagert hvis det ble mer personlig?

Svart SFO-ansatt hadde med hvitt barn til biblioteket – da kom Politiet
Kvinne dømt for å kalt Lamin jævla neger
Vurderer å anmelde buss-rasismen

Etterord: Bildet øverst har en interessant historie. En avgjørelse i amerikansk høyesterett i 1954 opphevde raseskillet i det offentlige skolesystemet., og The Little Rock Nine var de første elevene som testet den nye loven i 1957. Guvernøren ville ikke ha noe av det og brukte Arkansas National Guard til å hindre disse ni elevene i å komme inn på skolen. Det var også en rasende folkemengde som truet disse tenåringene. President Eisenhower sendte føderale soldater og han tok dessuten føderal kontroll over delstatens nasjonalgarde. Dette ble fulgt opp med det såkalte “lost year.” Guvernøen stengte like godt alle skolene det neste skoleåret for å hindre integrering i skolene. Det tapte naturligvis de hvite barna på også. Da snakker vi om å skyte seg selv i foten.

Kona mi gikk forøvrig på den samme skolen, og selv om hun ble født ti år etter de dramatiske hendelsene, var hun en del av det første kullet som startet 1. klasse på en integrert skole.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s