Kampen mot demokratiet i Europa

Den politiske fargen er temmelig blå samme hvem som styrer.
Den politiske fargen er temmelig blå samme hvem som styrer.

Jeg har en Facebook venn i USA som delte mye anti-Trump saker etter valget i USA. Hun var en av mange som feilaktig trodde at demokratiet døde i fjor, men sannheten er at det sannsynligvis skjedde for i alle fall 40 år siden. Denne samme FB-vennen slo til med flere euforiske meldinger i går kveld. Hun krydret artikler fra BBC og andre som rapporterte fra det franske valget med kommentarer som sanity og sweet, very sweet!

Poenget hennes var at det gode seiret mot det onde i Frankrike. Det er mulig det, men det var ikke orden som seiret mot kaos. Emmanuel Macron er en president uten parti. Han gikk ut av sosialistpartiet for å starte enmannsbevegelsen En Marche, men det er i alle fall for en utenforstående som meg uklart om han egentlig har et parti i ryggen. Jeg har lest noen kommentarer de siste ukene som tyder på at han mangler det, noe som kanskje betyr at han er avhengig av støtte fra andre partier. Da vil i så fall parlamentsvalget i neste måned bli et viktigere valg i Frankrike.

En astrolog hadde kanskje sagt at stjernene var i  den rette posisjonen for Macron, for det virker som at det var en god del tilfeldigheter som gikk i hans favør. Jeg vet ikke hvordan Macron skal styre, for han kommer så vidt jeg forstår ut av ingenting. Jeg vil tro han må gi de partiene som tapte presidentvalget innflytelse fordi han ikke har noe selv. Frankrike har en del store utfordringer, men jeg er ikke overbevist om at fattige franskmenn har god grunn til å feire etter dette valget. De kan kanskje være litt fornøyd med at Le Pen tapte, men det er vanskelig å se at livet blir mye bedre de neste årene.

Det blir interessant å se på det norske valget. Det virker akkurat nå som at folket har glømt ut at det ikke er noen forskjell på Arbeiderpartiet og Høyre. Det er kanskje derfor velgere i andre europeiske land sluttet å stemme på sosialistene, for de har nesten blitt  utslettet i noen land. Sosialistene gikk tilbake hele 19,1 prosent i Nederland og i første runde av det franske presidentvalget fikk sosialistene, President Hollandes parti, bare 6,36 prosent av stemmene. Da blir det litt feil å si at høyresida taper. Det virker ikke som at vi har fått nok av sosialister med Høyrepolitikk i Skandinavia, så vi får kanskje ikke se den samme trenden her.

Jeg har forøvrig referert til rapporten The Crisis of Democracy flere ganger i tidligere innlegg. Denne amerikanske rapporten fra 1975 omtaler 1960-tallet som “an excess of democracy” og forfatterne mente det var nødvendig med en litt apatisk befolkning for å moderere demokratiet. Det virker som at den tanken har vært en suksess.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s