Et ikke-veiledbart barnevern

Sparkesykkel og fotball har vært gull verdt for oss. Bevegelse er bra for hjernen.
Sparkesykkel og fotball har vært gull verdt for oss. Bevegelse er bra for hjernen.

Jeg har skrevet mye om barnevernet og jeg prøver alltid å være så rettferdig som mulig. Jeg er ikke ute etter å ta barnevernet, men peker på ting jeg mener er problematiske. Jeg vil tro at barnevernet ønsker å bli bedre, eller kvalitetssikre produktet sitt som det så fint heter. Jeg vil hevde at det er problematisk når de bruker gamle, utdaterte diagnoser, og at de dermed går på tvers av forskning og faglige råd, for skille barn og foreldre.

NTNU Samfunnsforskning publiserte rapporten Foreldre med kognitive vansker i møtet med barnevernet i 2014. Studien ble gjennomført på oppdrag fra barne-, ungdoms og familiedirektoratet. Forskerne konkluderte med at barnevernet mangler kunnskap og at de derfor vedtar omsorgovertakelse før det er nødvendig. De bruker nemlig det argumentet at hvis det er foreldrene som er utviklingshemmet eller har kognitive vansker vil det være vanskelig å veilede dem. Det samme argumentet blir brukt mot barn, men forskning viser at det er mulig å tilpasse veiledningen.

Manglende kunnskaper innen dette feltet kan ifølge rapporten konkret gi seg utslag i at barnevernet eller deres sakkyndige lett knytter skjevutvikling til oppvekstsituasjonen. NTNU poengterer derimot at barns vansker kan ha flere forklaringer og at det er viktig med kunnskaper om kognitive vansker før en tilbyr tiltak. En konsekvens av manglende kunnskap kan bli at en vedtar omsorgsovertakelse i stedet for å tilby tiltak i hjemmet, som loven faktisk pålegger barnevernet å gjøre.

Barnevernet har ifølge NTNU overtatt omsorgen for 2000 barn de siste 10 årene med den begrunnelsen at barnet hadde lett psykisk utviklingshemming eller kognitive vansker. En blir vurdert som lett psykisk utviklingshemmet hvis en har en IQ mellom 69 0g 50 og en mental alder på 9-13 år. Jeg skal ikke si så mye om den nevnte saken fra TV2, for jeg kan ikke gjøre annet enn å gjenta det som står der. Jeg henviser derfor til artiklene Sylvia (44) ble fratatt babyen på grunn av gammel psykisk utviklingshemmings-diagnose og Babyen til Sylvia og Trond ble IQ testet før tvangsadopsjon. Jeg skal ikke spekulere på hvorfor det hastet så mye at barnevernet måtte bryte loven, og at de var ikke-veiledbare i denne saken, men vil si litt om IQ testing av små barn.

Det er ting en kan gjøre for å fremme den naturlige utviklingen, for intelligens dreier seg ikke utelukkende om å fylle på med kunnskap.. En følelsemessig tilknytning til omsorgstakerne er viktig for den emosjonelle og sosiale utviklingen, noe som igjen har betydning for barnets intellektuelle utvikling. Det er et argument for å hjelpe barnet til å bo hjemme, for dermed å hindre at det må forholde seg til mange omsorgspersoner og skiftende forhold. Hjernen trenger også mange erfaringer. Når vi lærer nye bevegelser og møter nye utfordringer skaper dette nye forbindelser i hjernen. Da dattera mi var liten tenkte vi foreldre læring i de fleste aktivitetene vi planla. Det var ikke snakk om noe revolusjonerende. Noe så enkelt som å gå på forskjellige typer underlag (f.eks. grus, bakke, humpete jorde, ei strand med steiner) forteller barnet at det må bruke kroppen aktivt for å unngå å falle. Vi har også oppmuntret til dans fra hun var veldig liten, og det er studier som viser at det er veldig bra for hjernen.

Jeg er skeptisk til å IQ-teste barn som er knapt nok ett år gamle, og det er en skepsis de fleste psykologer deler. Hvis vi ser bort fra det problematiske med å tallfeste intelligensen til et barn som knapt nok har startet på den lange utviklingen hjernen skal gjennom, sier faktisk loven at barnevernet skal jobbe for at barnet skal bli boende hos de biologiske foreldrene sine. Hvis barnevernet likevel må overta omsorgen skal de fortsette å veilede foreldrene i den hensikt å tilbakeføre barnet så snart det er mulig. Jeg erkjenner at det ikke alltid er mulig, men lurer på hvorfor barnevernet i enkelte saker har det veldig travelt.

En studie fra Universitetet i Tromsø viser at fosterbarn har det bedre når de blir plassert hos slektninger, mens tall fra Bufdir og Statistisk sentralbyrå viser at mindre enn 40 prosent av barnevernsbarn fullfører videregående skole. Det er i tillegg 30 prosent som hverken er i jobb eller skole 6 år etter grunnskolen. Da kan en spørre seg om barnevernet burde satse mer på å respektere loven. Apropos et ikke-veiledbart barnevern. Innlegget Kaos i barnevernet etter ministeruttalelser av advokat Olav Sylte illustrerer det jeg har vært inne på i tidligere innlegg, at det er usikkert hvor stor politisk kontroll det er over etaten. En skulle tro at de som har uttalt seg burde være litt mer bekymret over at de ikke har noen tillit.

Barnevernsbarn gjør det vesentlig dårligere på skolen
Fosterbarn har det best hos slekta
Can you boost your child’s IQ?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s