Usynlige fiender

Bilde av forside med Trump
Donald Trump er kanskje den tapende parten i den pågående krigen han utkjemper mot media og etterrerningstjenesten. Foto: Pixabay

Det er sikkert mange som opplever amerikansk politikk som et sirkus for tiden, men jeg tror det er langt mer alvorlig. Det er krig. Det er en kamp om hvem som skal fortelle sannheten, noe som innebærerer at vi aldri kan være sikre på at vi har den rette versjonen av nyhetene. Norsk media vil sikkert hevde at de ga Donald Trump like mye dekning i valgkampen som Hillary Clinton, og de vil mene at de dermed var rettferdige, men spørsmålet er ikke hvor mange minutter hver kandidat fikk, men hvordan vinklingen var. Jeg tror ikke det er realistisk når absolutt alt går mot én person, men det er det vi har sett når det gjelder Trump. Dette er dessuten en veldig ny utvikling, for det er ikke lenge siden både Trump og Russland ble omtalt i helt andre vendinger. Hvorfor fikk vi denne utviklingen?

Vi så en massiv og vedvarende negativ dekning av Trump etter valget, og det virker som at denne dekningen gikk langt videre enn å bare videreformidle faktiske hendelser. Det var som at noen ville påvirke det som skjedde, noe som kanskje plasserer deler av media innenfor definisjonen av terrorisme. Det er tross alt snakk om å sørge for at presidenten ikke får gjennomført noe, og i neste omgang kreve at han blir stilt for riksrett. Samme hva en mener om Trump blir resultatet at sterke krefter jobber for å velte en demokratisk valgt regjering.

Det har samtidig vært en gjennomført positiv omtale av Hillary Clinton, mens det hele tiden har vært klart at det var stor misnøye og mistillit til Trumps motkandidat. Det var derfor egentlig ikke så overraskende at hun tapte valget, men det ble et sjokk fordi media hadde gitt et annet inntrykk. Jeg får det samme inntrykket når det gjelder Donald Trumps forhold til Russland og Russlands rolle i amerikansk politikk. Alt er negativt, og russiske myndigheter er ansvarlige for alle falske nyheter og all hacking.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen kommenterte falske nyheter på regjeringen.no for en måned siden. Dette er fra ingressen:

Falske nyheter, og meninger pakket inn som fakta, spres i sosiale medier. Vi må sikre at barna våre har kunnskap og dømmekraft slik at de kan skille mellom løgn og fakta på nettet.

Jeg støtter den tanken, for kritisk tenkning har vært et hovedpoeng på denne bloggen, men vi må være klar over at falske nyheter er mest effektive når de kommer fra uventet hold. Jeg hørte om ei mor som kritiserte barnas egen nyhetskanal, Supernytt. NRK tilbakeviste anklagen om at dekningen deres av det amerikanske valget skremte barn, men jeg så en reportasje som kanskje styrker den tanken. Barn fra Lofoten fikk spørsmål om hvem de trodde kom til å vinne det amerikanske presidentvalget. Samtlige svarte Clinton, og de hadde ellers bare negative ting å si om Trump og bare positive ting å si om Clinton. De gjentok det de hadde hørt fra voksne, og en kan kanskje ikke vente noe refleksjon fra barn. Det er noe de lærer etter hvert, men faren for å overføre propaganda er stor. Da kan en lure på om NRK Super gjorde en bedre jobb enn resten av mainstream media. Jeg fikk forøvrig det samme inntrykket fra dattera mi. Jeg vet ikke om det kom fra lærerne eller fra andre elever, men hun kom i alle fall hjem med den samme ukritiske og ensidige holdningen. Dette var kanskje ikke bevisst propaganda, men det var i alle fall mange voksne (foreldre og/eller lærere) som ikke fulgte rådet fra Kunnskapsministeren. De gjorde dermed ikke barna sine noen tjenester.

Hykleri er populært for tiden. Det har pågått en langvarig kamp om definisjoner, og det har med perspektiv å gjøre. Obama administrasjonen brukte en spionasjelov fra 1917 til å straffeforfølge flere varslere, bl.a. Bradley Manning, Thomas Drake og det er den samme argumentasjonen de bruker mot Wikileaks. Det er ikke veldig åpenbart hva som skiller “whistleblowers” og “leakers” juridisk, og det er derfor problematisk når myndigheter noen ganger aksepterer at varslere handler til det beste for landet sitt, mens den samme handlingen i andre tilfeller er landssvik. Tanken bak whistleblowers er at befolkningen i et demokrati har rett til informasjon når myndighetene gjør ulovlige ting. Da er varslere innenfor demokratiet. Jeg kjenner ikke til noen spesifikk defininisjon, men vil si at en som lekker (leaker) informasjon ikke nødvendigvis har like ærlige hensikter.

De som nå hevder at det er helt i orden å avsløre hemmelig informasjon som kan skade den amerikanske presidenten, har tidligere gått inn for å fengsle og sågar henrette varslere som Edward Snowden, Bradley Manning eller Julian Assange. De har altså tidligere ment at det ikke finnes noen situasjoner der det er akseptabelt å røpe statshemmeligheter. Dette har med perspektiv og informasjonskontroll å gjøre.

PST presenterte trusselvurderingen sin for 2017 for et par uker siden. Se en video på msn.com. Marie Benedicte Bjørnland, sjef for PST, snakket om at Russland jobbet aktivt for å påvirke norsk politikk, og hun nevnte spesielt propaganda, falske nyheter og cyberangrep. Jeg tviler ikke på at det stemmer, men jeg blir igjen skeptisk når absolutt alt peker i samme retning. Det er ingen andre som står bak noen angrep. Alt er kontrollert av Putin. Den siste avsløringen fra Wikileaks omhandler forøvrig tre CIA-ordrer om overvåkning i forbindelse med det franske presidentvalget i 2012. Les om det på rt.com. USA ble også avslørt i Tyskland i 2014. Det er ingen tvil om at det er andre land enn Russland som har både evne og viljen til å blande seg inn.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har rett. Vi lever i en komplisert verden med falske nyheter og propaganda. Den hadde ikke vært komplisert hvis det var lett å å identifisere kilden. Den kan komme fra det alternative media eller mainstream media, men den kommer utvilsomt fra etterretningstjenester også. Dette er en krig og den som vinner avgjør hva som er sannhet. Jeg oppmuntrer aldri til opprør, men til kritisk tenkning. Det er likevel ikke nok å begrense kritisk tenkning til media og vitenskap. Vi må også filtrere nyheter fra myndighetene, og se alt i et geopolitisk perspektiv.

Det er en kamp mellom varslere og myndighetene, men hvis det er hemmelighold som vinner, har vi ikke det demokratiet vi tror vi har. Fokuset på Donald Trump tar vekk fokuset fra andre ting. Jeg lurer på hva det er.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s