Medias svik

skriften nok er nok i en undergang. Hva forfatteren har fått nok er usikkert.
Usikker på hva denne forfatteren hadde fått nok av, men det hender jeg er enig. Det er f.eks. en grunn til at mange velger alternativer til mainstream media.

Det har vært stort fokus på falske nyheter siden presidentvalget i USA, og etter at det hadde roet seg litt ned, tok debatten seg kraftig opp igjen denne uka. Donald Trump fikk kritikk for at han hadde pekt ut CNN som en formidler av falske nyheter. Det er ikke så mange som har diskutert om han faktisk hadde et poeng. Det er flere aspekter ved falske nyheter. Det er f.o.f. de som bevisst fabrikerer nyheter, men det er like alvorlig når mainstream media formidler halvsannheter eller bevisst velger en vinkling som forandrer hele saken.

Det var helt umulig for Trump å vinne dette valget. Han er en latterlig skikkelse som ikke kan åpne munnen uten å si noe dumt, og er om mulig verre enn George W. Bush i så henseende. Han var ganske enkelt “ikke-valgbar”. Det spilte sannsynligvis ingen rolle for velgerne hvem han var. De ville bare ha noe nytt, og det var sterke indikasjoner veldig tidlig på at dette var et anti-establishment valg. Media løftet fram Hillary Clinton selv om alle visste at hun var så status quo det er mulig å bli. Hun var dessuten ventet å bli en president som ville bruke den amerikanske strategien med å krige for demokratiet. Krigsfaren ville ikke vært mindre med henne som president. Verden ville ikke vært tryggere.

Det ble i etterkant av valget kjørt hardt på at det var et demokratisk problem at Hillary Clinton hadde fått flertallet av stemmene. Donald Trump ble den femte presidenten som vant, selv om motkandidaten fikk flere stemmer. Det er et vanlig system, og da David Cameron vant det britiske valget i 2010 fikk Det konservative partiet 36,4 prosent av stemmene, men over 47 prosent av setene i parlamentet. Det ble mer ekstremt i det neste valget med 36,8 prosent av stemmene og 50,8 prosent av representantene. Det ble kommentert i media, men det var lite fokus på at dette var et problem. Det ble det først med Trump.

Det er ingen tvil om at media spilte en viktig rolle i valget. Vi ser dette i Norge også, ikke minst i forhold til innvandring og spesifikt islam. Det har blitt gjort mye for å skape et så positivt inntrykk av både syriske flyktninger og migranter. Vi har derfor sett noen nyhetssaker som har vært latterlig urealistiske, men ønsket om å påvirke opinionen virker å ha vært avgjørende. Dette har resultert i en massiv støtte til flyktningene, og en tilsvarende kritikk av regjeringen. Det virker som at media vil ha åpne grenser, og at de arbeider for å påvirke debatten i den retningen. Det er ikke utenkelig at vi får større konflikter i framtida, mye fordi vi kan få en for rask befolkningsvekst og fordi vi har multikulturalisme, som betyr at innvandrere ikke skal integreres. Likevel peker de på alternative nyhetsformidlere som problemet. Jeg håper ikke det blir konflikter, men hvis det skulle skje, tror du media kommer til å akseptere det ansvaret de har for utviklingen av samfunnet? Neppe!

Det spiller ingen rolle om islam-kritikere er etnisk norske eller mennesker som har vokst opp i Afrika eller Asia. Kritikk av islam blir stemplet som useriøs som om hvite europeere er de eneste som kan vurdere dette. Vi er med på å bombe muslimske land sønder og sammen, ikke fordi vi vil hjelpe sivilbefolkningen, men fordi vi vil ha et nytt regime. Tankegangen er at demokratiske land er økonomisk og politisk stabile, og at det derfor er mindre sannsynlighet for at de angriper naboene. Denne strategien har ikke fungert i Irak, Egypt eller Libya, og det er ikke grunn til å tro at Syria vil bli stabilt med et regimeskifte heller. Nå er jeg ikke overbevist om at det er en konspirasjon, annet enn den nevnte demokratiseringen som ligger bak det uttalte ønsket om å hindre overgrep mot sivilbefolkningen, men realiteten er i alle fall at hvis også Iran skulle bli et offer for denne strategien, vil Israel stå igjen som den eneste økonomiske og militære stormakten i Vest-Asia.

Hvis vi skal ha en debatt om kildekritikk håper jeg media har mot nok til å vurdere sin egen stilling. Når det gjelder Irak, Libya og Syria er det mye som tyder på at Norge er på usikker folkerettslig grunn. Det kan også argumenteres for flere brudd på grunnloven. Dette startet dessuten ikke med Erna Solbergs regjering, men hele Stortinget er ansvarlige. Norge erklærte forøvrig krig mot Libya uten noe mandat fra Stortinget. Hvorfor var det ingen som mente noe om det? Det er flott at mange vil hjelpe i dag, men er det virkelig et tegn på respekt når vi bomber arabiske land fordi vi vil ha et regimeskifte? Libya var faktisk et av de rikeste, kanskje det rikeste og høyest utvkiklede landet i Afrika. De diktatorene vi har styrtet hadde helt klart en del feil, men de gjorde også mye bra. Det snakker vi sjelden, om noensinne, om.

Hvorfor kan vi ikke respektere ikke-europeere før de kommer til Europa?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s