Gjeting av sauer og barn

Utsikt fra Åslandsreinane
Utsikt fra gata vår i Dalen. Vi bodde i den gamle bjørnekommunen i fire år, og skal altså ha vært i større fare der enn i byen, for å sette det på spissen.

Det er få debatter som er så kontroversielle og emosjonelle som rovdyr, og spesielt ulv, men hvor stor er egentlig faren? VG skrev i september 2014 at 125 000 av de 1,9 millioner sauene som går på utmarksbeite ikke kommer tilbake. Myndighetene betaler ut erstatning for 25 prosent fordi det er antatt at det er rovdyr som står bak.

Tallene for 2016 viser at bøndene fikk erstatning for 1 595 sau og lam som ulv hadde drept, noe som utgjorde 9 prosent av tapene. Jerv var den klart største skadevolderen med 5 890 dyr (33,56 prosent), mens det ble utbetalt erstatning for 2 342 dyr (13,34 prosent) med en uspesifisert skadevolder. Det betyr at det ikke kan bevises hva som drepte sauen, og det er dessuten fylkesmenn i mange av de andre sakene som avgjør skyldspørsmålet med skjønn. NRK Nordland skrev i januar 2010 at det ble utbetalt erstatning for 4 476 sau og lam i Nordland for sesongen 2010, men det var bare 149 som ble bekreftet drept av freda rovvilt. Det betyr at bøndene fikk erstattet 30 sauer for hvert kadaver de kunne dokumentere.

Jeg har tidligere stilt spørsmål ved om det er nødvendig å sende sauene på utmarksbeite i de områdene med mest rovdyr, og Fylkesmannen i Hedmark bekrefter at det er unødvendig: Innenfor prioriterte rovviltområder er det per i dag nesten ikke sau på utmarksbeite, og derfor blir det nesten ikke tap her. Fylkesmannen sier videre at tiltak som tidlig sanking og flytting har redusert tapene. Fylkesmannen i Nord-Trøndelag rapporterte noe liknende for beitesesongen 2015. Antall sauer økte i fylket, mens tapene var nedadgående. Det som hadde forandret seg der var at de hadde færre, men større foretak, samt at noen kommuner satset på rovdyravvisende gjerder som et alternativ til utmarksbeite. Det viser at det er mulig å finne en løsning. Det krever en del arbeid, og bøndene har allerede en stor arbeidsmengde, men de må finne andre måter å redusere denne på enn å sende sauen til de få rovdyrene vi har.

Det ble registrert 30 ulver i Norge vinteren 2013/14, i tillegg til 50 som beveger seg mellom Norge og Sverige. Det ble registrert 300 gauper, 147 bjørner, 340 voksne jerv (anslag) i den samme perioden, og det ble anslått i 2008 at det var 1163-1441 kongeørn-par (rovbase.no). Det virker litt rart at så få dyr kan holde Norge i et jerngrep. Det blir snakket om at foreldre ikke kan sende barna sine ut alene fordi de er redd for ulven. Da kan en spørre seg om det er et rimelig samsvar mellom opplevd fare og reell fare.

Det er ganske trygt i Norge, men barn opplever likevel noen farer. Det er vanskelig å gjøre så mye alene og på kort sikt med luftforurensningen, men vi kan påvirke mengden miljøgifter barna får i seg gjennom leker og farlige tilsettingsstoffer i mat/godteri, samt atferd i trafikk og vold i nære relasjoner. Dette er ting mange utsettes for, men det er ingen tvil om at barn er mest utsatt. Regjeringen lanserte i 2014 tiltaksplanen En god barndom varer livet ut, og rapporten viste bl.a. til en undersøkelse som Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) gjorde på oppdrag fra Justis og beredeskapsdepartementet. Det var 2 435 kvinner og 2029 menn med i undersøkelsen, og det var henholdsvis 10,2 og 3,5 prosent som fortalte om seksuell kontakt med en minst 5 år eldre person før de fylte 13 år. Det er voldtekt. Det er mange trusler som er langt større enn rovdyr, og det er ikke uten grunn at overgripere kalles predators på engelsk. Barna trenger faktisk voksne gjetere like mye som sauene.

Bønder som sender sauene ut på utmarksbeite gjør det fordi det er lettvint. Det er like letvint å la barna gå alene fordi vi vil oppmuntre til selvstendighet, men vi bor faktisk ikke på Anne-Cath Vestlys Gampetreff, og samme hvor mange ulv, bjørn, jerv, gaupe og ørn vi dreper, lever vi i en verden der barn stoler på at vi ikke utsetter dem for fare. Det er viktig å ta vare på de få rovdyrene vi har, men det er ikke sikkert at det er den viktigste debatten. Den største trusselen mot barna finnes ikke i utmarka. Tenk om vi hadde vist det samme engasjementet der det er mer å hente.

Bønder får erstatning for drept sau uten bevis
Bare to av hundre rovdyrtap kan bevises
En god barndom varer livet ut
Fylkesmannen i Hedmark: Sauetap 2016
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag: Beitesesongen 2015

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s