De små voksne

 

Petter Steen var en populær ordfører i mange år i Haugesund, men ingen omtalte han som "gutten vår
Petter Steen var en populær ordfører i mange år i Haugesund, men ingen omtalte han som “gutten vår”.

Det er ikke ofte jeg føler at profilerte feminister treffer blinken. De har en tendens til å velge saker som ikke er så veldig viktige. Noen vil kanskje hevde at Sanna Sarromaa hengte seg opp i detaljer da hun kritiserte bruken av ordet jente på godt voksne kvinner, men jeg tror hun har et poeng.

Jeg har skrevet om dette tidligere og har pekt på at det har utviklet seg til å bli akseptert i f eks. idrett. Det er ikke uvanlig å høre kommentatorer snakke om “jentene våre”, og det er nesten som en er tilbake i en tid da jente var det samme som et bedårende pikebarn. Spillstedet spill.no skrev f.eks. at jentene våre, eller kvinnelandslaget i fotball, var med i FIFA 17. Det har også blitt vanlig i media å snakke om skijentene og håndballjentene våre. En av disse ble mor nylig, mens en av de andre avventer en mulig dopingdom. Skal de likevel behandles som mindreårige?

Dette er ikke et norsk fenomen og det er ikke begrenset til kvinner. Det er vanlig i bl.a. USA og Storbritannia å omtale soldater som “our boys and girls”. Dette blir å utvide nedvurderingen. Krig er veldig kontroversielt. To rapporter fra det britiske parlamentet har slått fast at krigen i både Irak og Libya ble startet på en løgn, og at fokuset ble flyttet fra å hjelpe sivilbefolkningen til å få inn et nytt regime.

Hvorfor sender vi barn for å kjempe våre kriger? Vi gjør selvsagt ikke det, men jeg tror språket kan ha betydning når vi skal rettferdiggjøre valget. Du kan ikke krige, samme hvilken side du er på, uten å bli påvirket. Det er derfor ikke overraskende når vi hører om soldater som har voldtatt, torturert og henrettet sivile. Krig korrumperer de fleste. Det kan i denne forbindelsen påvirke reaksjonen vår å tenke på dem som våre gutter og jenter. De representerte Vestens kristne og/eller hunanistiske verdier. De gjør ikke de samme grusomhetene som terrorister. De er jo uskyldige som barn.

Det er lett å avfeie dette som uskyldige språklige uttrykk, men språk har en tendens til å påvirke oss. Det var en som kommenterte VG-kronikken på avisas facebook side. Han mente at et ord ikke var en fornærmelse før det var ment som en. Det minner meg om African Americans. Det er noen her i Norge som mener det er greit å bruke ordet neger fordi en ikke bruker det i den rasistiske konteksten det oppstod i. Det er nok ikke så enkelt. Vi har ikke rett til å avgjøre hva som fornærmer andre. Jeg synes f.eks. at muslimer hadde rett til å bli fornærmet da Muhammedkarikaturene ble publisert. De hadde ikke rett til å drepe for det, men de rasistiske tegningene var et kraftig overtramp. Vi bør derfor ha et bevisst forhold til språk. Vi lever faktisk ikke alene, men må ta ansvar for både språk og handlinger. Det er vårt ansvar å gjøre det rette uavhengig av hva andre mener.

Sanna Sarromaas kronikk

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s