Norsk sørvis

Ekstraservice? Det er …… det!

Jeg vokste opp med Tramteateret og hadde sågar et par kassetter med denne noe spesielle teatergruppa på 80-tallet. De fleste som går inn for å forandre verden blir før eller seinere en del av det samfunnet de kritiserer. Det er kanskje uunngåelig, for det er grenser for hvor langt en kan gå og hvor lenge en kan motarbeide majoriteten. De fleste radikale kunstnere på 1960 og 70-tallet endte nok opp som ganske etablerte, og selv om det kanskje ikke var forventet, så var det vel i hendhold til denne trenden da Marianne Krogness dukket opp i en serie reklamefilmer.

Hva er service, hva må til for at den skal bli god og er det egentlig noe som heter ekstraservice? Mange vil vel si at service handler om å gjøre kunden en tjeneste, om å gjørre noe positivt for andre uten at en forventer en gjenytelse. En vil altså være hjelpsom og skape så positive assosiasjoner at kunden vil kjøpe, gjerne noe denne ikke hadde planer om å kjøpe. Slagordet fra reklamen antyder vel at service kan utvides til noe mer, noe kundene normalt ikke har tilgang til. Jeg har møtt på litt av hvert i norske butikker og det er overraskende mange som mener at god service bør begrense seg til å sette et gravlys utenfor døra.

Victoriahjørnet var sammen med Arabiagården på den andre sida av gata et kjøpesenter. Det er i dag stort sett bank, tannlege og et medisinsk senter.
Det var mye handel i Victoriahjørnet og Arabiagården for en del år siden, men det er stort sett bank, eiendomsmegler, lege og tannlege i dag. De kan ignorere servicen.

Desember er en stressende tid, men hvis en ikke har overskudd til vanlig høflighet, bør en kanskje vurdere om en skal skifte jobb. Jeg handlet bl.a. på en Kiwi et par uker før jul. Jeg var den eneste kunden og måtte vente på de to grønnkledde tenåringsguttene som plasserte varer i hyllene. Den ene var etnisk norsk, mens den andre tydeligvis var fra en minoritetsfamilie. Han snakket om hvor ille det var å bo i Norge fordi en måtte være 18 år for å kjøpe alkohol her. Kollegaen hans svarte ganske sarkastisk at det var trist at det norske samfunnet hadde så store mangler i forhold til det landet familien hans måtte flykte fra. Det slo meg at det positive imaget kjeden har bygget opp over mange år kanskje ikke betyr så mye for folk flest når ansatte har denne type samtale foran kundene.

Når jeg først er inne på matbutikker har det blitt vanlig med ekslusivitet. Rema 1000 var den eneste kjeden som ikke ville innføre et slags register for å gi medlemmene fordelene. Det enkleste skulle være det beste, og de skulle være billigere fordi de holdt seg unna den slags markedsføring. Nå har Rema en app som skal gi kundene en rabatt på noen få varer. Det er greit hvis en er bevisst på hva en takker ja til. Dette er også overvåkning fordi handlevanene dine blir brukt til å tilby deg skreddesrsydde tilbud. Det er også ment å skape en avhengighet eller lojalitet, mens det sannsynligvis er større mulighet for at en handler i ulike butikker hvis en er mer opptatt av pris. Jeg har ni butikker fra fem kjeder innen 30 minutters gange, og bruker alle. Det tar selvsagt mye lenger tid, men jeg synes det er verdt å gå til flere butikker der jeg bare kjøper tilbudsvarene. Jeg har forøvrig ikke noe imot medlemskort, men jeg synes det er en uting at en må være medlem for å få rabatten.

Jeg har forresten en del erfaring med butikker som gjør det så bra at de ansatte ikke trenger å bry seg om god service. Det er ganske provoserende når jeg venter på hjelp i en elektrobutikk, og når jeg endelig får snakke med en ekspeditør, får jeg til svar at jeg må snakke med noen i den rette avdelingen, som altså er i det samme rommet. Jeg handlet tidligere en del på Jysk, og husker overraskelsen da kassadama kom med et surt “det kunne vel ikke jeg lukte”. Smiley jobber der fremdeles fordi lavpriskjedene er vant med at folk kommer uansett. De finner seg i dårlig service fordi de ikke har noe valg.

Jeg hadde en ganske merkelig opplevelse i jula. Vi har en tradisjon for å holde norsk julaften den 24. desember og amerikansk julaften dager etter. Vi inviterte mora mi til middag på 1.juledag, og siden hun hadde gaver med seg, tok hun drosje. Sjåføren hadde plassert mora mi på trappa til et hus 10o meter lenger nede, og da hun forklarte at det var feil hus, ringte han til meg. Han ba meg komme ut, og jeg trodde han skulle kjøre helt fram da jeg viste veien, men han pekte mot trappa før han kjørte. Det var ikke det at jeg ikke klarte å bære gavene, eller at mora mi ikke klarte å gå 100 meter, men sjåføren mente kanskje at kjøring helt til døra var ekstraservice hun ikke hadde betalt for.

Det er vel det som skjer når det er for lite konkurranse, men en bør kunne forvente en viss høflighet uten at en må betale for det.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s