Ondskapens religion

Grafitti: When a person has an imaginary friend, he's crazy. When a group has one, it's called religion. Noen mener verden hadde blitt bedre uten religion, og det er vel det eksperimentet vi lever i for tiden.
Noen mener verden hadde blitt bedre uten religion, og det er vel det eksperimentet vi lever i for tiden.

Jeg var mer opptatt av å reflektere over religion, politikk og samfunn enn julestemning i desember. Det føles noen ganger som at nordmenn ikke feirer jul. De feirer at de skal feire jul, mens høytiden egentlig ikke betyr all verden. Når det gjelder nyhetsbildet i det siste virker fokuset å være at vi er på full fart mot helvete. Det er ingen som antyder at det kan gå bra i Syria, USA eller EU. Det er nesten som at ingen ønsker å oppmuntre de positive kreftene, og det er ingen som ser ut til å ha problemer med å støtte udemokratiske tanker i USA og Storbritannia.

Forfatterene C.S. Lewis, Aldous Huxley, H. G. Wells og George Orwell levde og arbeidet samtidig. De to førstnevnte var henholdsvis 16 og 20 år da 1. Verdenskrig brøt ut, og de hadde sett en verden i oppløsning. Det var flere riker og allianser som forvitret, og det var sosial uro i mange land. Det var bl.a. krig mellom Frankrike og Tyskland i 1871, og mellom Russland og Japan i 1904. Det osmanske riket gikk dessuten i oppløsning i mellomkrigsårene. Frankrike okkuperte deretter Syria, mens Storbritannia allerede kontrollerte Arabia, Palestina, Libanon, Jordan og Irak. Det er ikke rart at den unge Lewis ble ateist, men kanskje overraskende at han seinere kom fram til at det eneste logiske var å tro på Gud. Det var en tro som overlevde 2. Verdenskrig. Det var heller ikke overraskende at de andre skrev dystopisk litteratur. Det må ha vært en veldig skremmende tid å vokse opp i, og det er vanskelig å se for seg at helvete kunne være verre.

Terje Bjørnstad skrev nylig, i Hvis jorden ikke er deilig, om den litt surrealistiske opplevelsen en julegudstjeneste kan være. Det er ikke lett å se at hverken jorda eller himmelen er deilig, eller at alle er glad hver julekveld. Jeg har fundert litt over dette selv etter at jeg bl.a. har skrevet om Stephen Fry. Han er en av de høyest profilerte britiske ateistene, og han fråder nærmest av raseri når han får spørsmål om Gud. Han svarte en gang at han ikke ville gå inn Perleporten, hvis det skulle vise seg at Gud fantes, fordi han ikke likte betingelsene. Han mente de greske gudene var ærligere, for selv om de var alt annet enn snille mot menneskene, var det aldri noen tvil om hvilke hensikter de hadde.

Det hender jeg tenker at han hadde et poeng, og jeg har hatt en sterk impuls i den retningen i det siste, for som Bjørnstad peker på er det ikke en god verden vi har skapt. Jeg tror likevel det er vi som har skapt den, og det er vi som må ta ansvaret. Religion har historisk sett dreid seg om politisk makt. Mange liker å legge all skyld på Gud. Det er ingenting av det som har skjedd i religionens navn som er menneskers ansvar. Det er Gud som er ond. Jeg har et veldig fluktuerende forhold til religion, men forstår ikke de som går så sterkt inn for å frata andre mennesker det håpet religion er for dem. Det er mange som får et mer stabilt liv fordi de finner trøst i religion, og da har en vel oppnådd en del. Jeg er dessuten ikke sikker på om livet som ateist er noe lettere.

Jeg stod nylig i kø på et apotek, og siden kassen for de uten resept var like ved utgangen, kunne jeg ikke unngå å overhøre en samtale mellom to eldre damer som møttes i døra. Jeg husker samtalen fordi den hørtes litt trist ut. En av damene sa at hun var glad hun hadde godt nok syn til å se TV, for det hadde blitt tungt hvis hun ikke kunne ha den underholdningen. Jeg kan forstå det, for det må være hardt når besøkene blir stadig sjeldnere, og en trenger noe annet å tenke på. Det er mer bekymringsfullt at stadig flere unge mennesker føler et behov for å glømme. VG hadde flere oppslag i jula om unge mennesker som er ensomme, bl.a. Hverdagsensom. Det er trist når livet i det stabile samfunnet vårt blir så vanskelig at vi ikke liker å tenke på det.

Vi begynner å få en julefeiring uten religion. Mange tenker at det betyr mer frihet og bedre liv, men det er faktisk få, hvis noen, som har forsket seriøst på spørsmålet om et samfunn uten religion er bedre. Da Richard Dawkins ga ut boka The God Delusion i 2006 var målet å vise at vi kunne klare oss fint uten Gud, men han prøvde ikke å svare på spørsmålet. Boka var et retorisk innlegg til støtte for ateisme. Vi kan late som at religion og politikk har vært atskilt, men sannheten er at det er høyst sekulære vurderinger som ligger til grunn for religiøs vold. Det er stort sett politisk og økonomisk makt som gjelder, og religion har ofte ikke vært mer enn et nyttig redskap for den politiske eliten. Vi har bl.a sett det i USA helt til det siste.

Vi kan tenke oss at jorda virkelig hadde blitt deilig hvis vi bare kvittet oss med Gud. Det er lett å tenke at hvis vi fjerner religion, fjerner vi også smerte. Jeg tror imidlertid vi er flinke til å skape konflikter, og hvis det ikke er religion, finner vi nok andre muligheter.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s