Patetiske nordmenn

Overskriften kan virke litt i overkant fordømmende, men jeg tror den er ganske dekkende likevel. Jeg tenker tilbake til 31. oktober, den årvisse dagen da veldig mange nordmenn klager over den keltiske høstfesten Samhain (Halloween), som er til forveksling lik våre juletradisjoner. De hevder at feiringen er unorsk og at det utelukkende dreier seg om inntekter for butikkene.

Apropos kommersialisering! Det nærmer seg jul, men den er over for ganske mange før den har startet. Jeg så de første juletrærme gjennom stuevinduene et par uker før 1. søndag i advent, og jeg har inntrykk av det er en god del som er ganske mette på julestemning nå. Det er derfor helt uaktuelt for ganske mange å feire til 6. januar (13. dag jul). Det var den tradisjonen jeg vokste opp med, og det var vanlig med en juletrefest i kirka der en fortærte de siste julekakene ei snau uke ut i det nye året.

Jeg har hørt en del på morgensendingen til radiokanalen P 4 i desember, og de har hatt en noe desperat jakt på julestemning. Det er spørreundersøkelser i øst og vest om hvor mange som har julestemning, hvilken julemusikk en lytter til, hvilken mat en spiser, om en liker å handle julegaver eller ikke, om en har nissefobi eller ikke etc. Problemet med å fokusere så mye på dette i en drøy måned er at en blir mett. Det er grenser for hvor lenge en fest er tilfredsstillende, og det virker akkurat nå litt merkverdig å kritisere handelsstanden for å tvinge en unødvendig og unorsk feiring på oss. Jeg er usikker på hvor mye som er styrt av forretningsmessige interesser, og hvor stor del av utviklingen vi forbrukere tvinger fram.

Det hadde imidlertid vært noe norsk over det med en feiring i går. Det var den korteste og mørkeste dagen i året. Det engelske navnet for jul kommer fra kristendommen. Christmas og Xmas betyr det samme, for X kommer fra den første greske bokstaven i orden Christos. Vi har ordet jul fra den religiøse festen jóleblot eller midtvintersblot. Det er i dag usikkert hva vikingene ofret eller blotet til, men det kan ha vært for fruktbarhet, for de døde eller det kan ha vært en slags solkultus. Jeg har ikke registrert at det har vært noen stor interesse for å tenne bål, som den veldig utvaska tradisjonen vi har ved sommersolverv.

adventsstake med sju lys
Lys er fantasisk når verden er på det mørkeste, men trenger vi lys juten varme?

Det er generelt svært liten interesse for religiøse tradisjoner i dag, og det er kanskje problemet, for de hedenske tradisjonene våre er ikke mindre religiøse enn kristendommen. Jeg har inntrykk av at noen tenker på hedensk som noe okkult, men det er det absolutt ikke. Det er noen likhetstrekk mellom mennesker i ulike deler av verden før de hadde kontakt med hverandre. Mennesker i Amerika, Afrika og Asia hadde tanker om tilværelsen som ikke skiller seg veldig fra det vi trodde på i Nord-Europa. Jeg tror mange ante at det var en gud eller Gud, men at forbindelsen til skaperen hadde blitt brutt. Jeg tror derfor mange hadde et behov for å gjenopprette forholdet til guddommen, og i mangel på kunnskap om hvordan de skulle klare dette, prøvde de seg fram. Jeg tror mye rett og slett dreide seg om å finne veien, og forstå livet.

Jeg kan godt forstå at mange ikke føler den sterke forbindelsen til den kristne Gud, men det er ganske overraskende at vi tror vi klarer oss helt uten, og kom ikke med den gamle løgnen om vitenskap. Den har ingen svar. Det er så mange løgner i vitenskapen at ingenting er mer egnet til å skape desillusjonerte mennesker. Det spiller kanskje ikke noe rolle om vi tror eller ikke, men det virker litt rart at vi ikke vil ha tradisjoner heller. Jeg lurer på hva framtidens historikere, arkeologer og antropologer vil si om oss. Dette var også året da mange mennesker i USA og Storbritannia ikke godtok et demokratisk valg fordi de var uenige med flertallet, og mange nordmenn ser ut til å støtte denne trenden. Patetisk virker ikke som en unødvendig hard dom.

Når det gjelder iveren etter å feire et eller annet kan det kanskje forklares med at vi har mye fri, men det er grenser for hvor lenge festen bør vare. Mange gleder seg over at vi har blitt et sekulært land, men en av grunnene til at festdagene er så store i USA er at de har veldig lite fri. De har stort en dag her og en dag, og det er derfor viktig å gjøre mest mulig ut av de få langhelgene de har. Amerikanerne har ti dager ferie fordelt på hele året, og mange benytter seg ikke av alle fordi de har en reell frykt for å miste jobben. Det er sånn virkelig sekularisme ser ut. Det hadde vært fint hvis vi klarte å finne tilbake til det enklere livet og den nærheten til naturen forfedrene våre hadde, men det skjer kanskje ikke før vi mister den overfloden vi har i dag? Det blir som sangen Let Her Go med Passenger. Teksten er en serie med ting vi ikke savner før det er for seint, og det er ikke sikkert vi blir klar over hvor bra de norske tradisjonene var før de er borte.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s