Store norske karbonspor

Glen Lyon fra det britiske oljeselskapet BP ble nylig klargjort ved Aibel i Haugesund. Skipet kan prosessere og eksportere 130 000 fat hver dag.
Glen Lyon fra det britiske oljeselskapet BP ble klargjort ved Aibel i Haugesund. En må avveie fordeler og ulemper, men en kan ikke nekte for at Haugesund har satt etterlatt seg store karbonspor.

Regjeringskrisa er foreløpig satt på vent, men ikke-sosialistiske regjeringer sitter sjelden hele perioden i dette Ap-samfunnet, så det er sannsynligvis taktikk som avgjør når vi får regjeringsskifte.

Klima ble som ventet stridstemaet i dette statsbudsjettet, men det er vanskelig å si om dette sviket var større enn det tidligere regjeringer har stått for. Det er vanskelig å oppnå noe framgang fordi politikere er mest opptatt av symboler. Jeg skrev for Tysvær bygdeblad for ti år siden, og gasskraftverket på Kårstø var en sak som alltid var aktuell. Regjeringen mente i tillegg at Haugaland Krafts planer om et kullkraftverk i samme område var realistisk. Det ble ikke noe av noen av planene da Stoltenbergs store prosjekt, CO2-fangst, ble lagt ned. Det skulle bli et like stort teknologisk bidrag til verden som NASAs månelanding, men det viste seg å være et symbol det ikke ble noe av. Hovedansvaret for miljøtiltak blir som regel lagt på oss forbrukere, og det er vel grunnen til at vi ikke kommer noen vei. Dette er nemlig langt mer komplisert.

Det er nok rimelig at vi tar en del av regningen, men det blir ikke noen ny kurs uten at verdens regjeringer viser en større vilje til endring. Det blir stadig flere mennesker i verden, og disse skal ha billig mat, men det sier seg selv at det ikke fungerer i det uendelige. Ett av biproduktene er at vi tar stadig større plass. Vi trenger mer plass for å produsere mat vi egentlig ikke trenger, men vi bruker også mer plass til å bo og til å underholde oss selv. Da sier det seg selv at det ikke blir mye plass igjen til naturen. Hvis en dyrepopulasjon blir for stor i et bestemt område, kan det ytterligere forverre situasjonen, og det har blitt nevnt som et problem i USA. Der kan avskoging og biologisk mangfold bli ytterligere forverret ved at f.eks. hjort gnager av barken på trær. Det har i Norge gått spesielt ut over gamle alm og ask på Vestlandet.

Det er sikkert fantastisk å reise på cruise, men dette er egentlig ikke annet enn flytende byer, og byer forurenser. Det er likevel store variasjoner, og det er mulig å velge de mest miljøvennlige turene. Friends of the Earth gir karakterer til de ulike selskapene og skipene, og Costa neoRomantica, som besøker Haugesund flere ganger hver sommer, gjør det veldig dårlig. Skipet får den dårligste karakteren (F) i behandling av kloakken, reduksjon i luftforurensning, vannkvalitet og selvfølgelig i sammenlagtkarakter.

Costa neo Romantica
Costa neo Romantica ved Garpaskjærskaien i Haugesund

Apropos vann! Denne artikkelen fra Popular Science er en påminnelse om at vann kan skape store konflikter om få år. Jeg mener ikke at det blir feil å redusere utslippene, men det blir fokusert mye på at det er vi forbrukere som må gjøre jobben. Det er tydelig at det ikke fungerer med høye drivstoffpriser og dyre biler, for selv om avgiftene er veldig høye i Norge, bruker vi bilen mye. Mange nordmenn drømmer om billig bensin, men det hadde neppe gjort “karbon-fotavtrykket” vårt noe mindre. Miljøvern skal koste, ikke bare i penger, men også i innsats. Vi bør derfor bruke kollektivt mer, samt sykle og spasere mer enn vi har gjort. Jeg har gjort det siden jeg solgte bilen i juni. Vi har tre matbutikker innen 15 minutters gange, og hvis vi trenger andre ting tar vi bussen til et av kjøpesentrene i utkanten av kommunen. Det er tungvint, men det fungerer bra. Vi har har redusert det fotavtrykket vi legger igjen ganske mye, og har ellers blitt flinkere til å slå av lyset i rom vi ikke bruker. Det blir stadig vanligere å kjøpe “coffee to go.” Det blir mange pappkrus av dette, men jeg tror det blir mer enn et lite symbol hvis vi tar med en termokopp hjemmefra heller. Det kan redusere den store mengden papir vi bruker, og det er noe vi bør tenke på når de fleste banker, forsikringsselskaper og offentlige kontorer vil klare seg mest mulig uten papir.

Avisa Nordlys skrev i 2007 at norske kommuner sløste vekk 500 millioner kroner på unødvendig bruk av strøm, f.eks. ved at lys, pc’er og ventilasjonsanlegg stod på døgnet rundt enten bygget blir brukt eller ikke. Det har visst ikke blitt veldig mye bedre, for VG hadde en artikkel i fjor der de viste til at kommunene kunne spare strøm for en milliard kroner gjennom tiltak som å skifte ut vinduene, isolere bygningene og installere moderne jordvarmeanlegg. Jeg vet ikke hvordan kommunene ligger an, men det virket som at dette fremdeles ble sett på som nye tanker da VG skrev om det i 2015. Det ser altså ut som at vi forbrukere får et stadig større ansvar i form av avgifter, mens det offentlige ikke har vurdert sin egen rolle.

Det har vært mange studier som viser til at babyer blir født giftige. Det var bl.a. en studie som Scientific American refererte til i 2009. Blodet fra navlestrengen til ti babyer ble sendt til fem ulike laboratorier, og det viste seg at alle barna hadde over 200 kjemikalier i blodet sitt. Vi har som forbrukere mye makt, og hvis vi bruker denne makten kan vi påvirke produksjonen. Det har f.eks. blitt vanlig å redusere de store mengden sukker i syltetøy, men vi lever fremdeles i en farlig verden. Det er fritt fram for de som vil bruke farlige kjemikalier, og det er ikke så lett å stoppe de få som har blitt ulovlige heller. Det blir tatt stikkprøver i norske butikker med jevne mellomrom, og det er ikke uvanlig å finne produkter i bl.a. bokhandlere og lekebutikker som inneholder skadelige stoffer. Det kan dreie seg om stoffer som kan gi kreft eller påvirke hormonene våre.

Det er mange faktorer som spiller inn, og jeg mener pressen har feil fokus når den kritiserer regjeringen for å øke avgiftene på f.eks. bilkjøring. Alle må bidra, og myndighetene må bruke inntektene fra disse avgiftene på tiltak; ikke på å dekke andre poster i budsjettet. Dette dreier seg ikke bare om olje. Det er et like stort problem at det ikke virker å være noen interesse for å gjøre oss friske, for så lenge vi blir født syke, vil vi alltid være avhengig av legemiddelindustrien. Det vil alltid være kontroversielle diagnoser. Det er mange som ikke tar ansvar. Jeg mener at sviket fra politikerne og pressen er spesielt stort.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s