Det knuste speilet

Den siste utgaven av Dagbladet før valget. De forbereder seg på det ingen trodde var mulig.
Den siste utgaven av Dagbladet før valget.

Pressen blir gjerne omtalt som demokratiets ryggrad eller speilet som viser oss hva som skjer i samfunnet rundt oss. Pressen har makt også, for den kan skape meninger og holdninger i store velgergrupper. Hvis pressen kun så det som sin oppgave å være et speil som rapporterte virkeligheten, ville den ikke valgt side. Det var likevel et overveldende flertall av amerikanske aviser som anbefalte leserne sine å stemme på Hillary Clinton, mens bare en håndfull aviser støttet Trump. Norsk media ser ut til å ha valgt Clinton, og de fokuserte på negative vinklinger for Trump og positive for Clinton. Jeg skrev tidlig i valgkampen om hvordan venstresida og pressen bidro til å skape sympati for Frp i Norge, og det var kanskje det samme som skjedde i USA.

Vi kan jo håpe at media har en viss evne til å reflektere over den jobben de har gjort. Det ble gitt inntrykk av at det var gruvearbeiderne, rasister, kvinnehatere og høyreekstreme som støttet Donald Trump. Det var lite fokus på at dette var et valg der sterke anti-establishment holdninger kunne bli avgjørende. Det demokratiske partiet, Hillary Clinton og media burde ha spurt seg selv om det var noe mer. Den suksessen Bernie Sanders hadde i primærvalgene burde kanskje ha fått noen til å spørre om en kandidat som solgte et anti-establishment budskap kunne bli en trussel. Hillary Clinton har vært en del av det bestående i alle fall siden hun var førstedame i delstaten Arkansas på slutten av 1970-tallet. Hun var en del av Obama-administrasjonen og mange mener at hun, i likhet med Bill Clinton på 1990- tallet, er mer tilbøyelig til å erklære krig for demokratiet. Det var derfor ikke åpenbart at hun var det bruddet med fortida som velgerne kanskje ønsket.

Det finnes likevel noen amerikanske nyhetsformidlere som vuderer hvor mye kandidatene i amerikanske valgkamper lyger. Washington Post hadde en oppsummering av hvor mange av uttalelsene til Hillary Clinton og Donald Trump som var løgn. De hadde en skala der 0 stod for more true og 4 for more false. Trump hadde, ikke overraskende, langt flere firere, men det var ellers jevnere og ingen av dem hadde noen nuller. Det er også mange som sitter igjen med en følelse av at Hillary Clinton unngår å svare på de kritiske spørsmålene, og da kan en spørre seg om hun var den rette kandidaten når et av Trumps hovedargument var at systemet hun representerte var korrupt. Jeg tror nok det er langt flere enn sinte hvite menn som må ta ansvar for at Trump blir president.

Dette minner litt om da Ap i Norge kritiserte Frp for å være populister som angrep de svake (Frp-koden), men sannheten er vel at det partiet som stort sett har hatt makta i Norge etter 2. verdenskrig går gjennom perioder der de ikke klarer å appellere til både “vanlige folk” og akademikere. Det beste forsvaret mot populisme er å lytte til folket, og å gjøre en god jobb. Jeg er ikke sikker på om Demokratene i USA har klart begge deler.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s