Misforståtte låtskrivere

Tenker vi egentlig over det vi lytter på? Det er sikkert et dilemma for låtskrivere, for hvis de lager en veldig kommersiell låt er det gode muligheter for at radiostasjonene spiller den, men det er langt fra sikkert at de fleste får med seg innholdet. Hvis en lager den mindre kommersiell får den også mindre spilletid.

Jeg er ikke sikker på hvor mye vi egentlig legger vekt på teksten. Jeg hører med jevne mellomrom “I Don’t Like Mondays” av The Boomtown Rats på radion, og verten sier gjerne noe om hvor tungt det kan være å starte uka. Bob Geldof skrev sangen da bandet var på turné i USA i 1979, og den er basert på en skoleskyting. Ei 16 år gammel jente ved en videregående skole i San Diego tok med seg ei rifle på skolen, drepte to voksne og såret ni barn, og gikk deretter hjem igjen. Hun overga seg til politiet noen timer seinere, men snakket først med en journalist på telefonen. Hun sa til denne at hun gjorde det fordi ingen liker mandager, og hun ville gjøre den litt bedre. Det er altså et veldig alvorlig tema, et som virker å være spesielt utbredt i USA. Det er kanskje grunnen til at “I don’t like Mondays” ikke ble noen suksess, mens den gikk til nummer en i Storbritannia.

Bruce Springsteen har flere sanger om Vietnamkrigen og hva den gjorde med det amerikanske samfunnet, ikke minst de som kom tilbake. Det er dette “Born in the USA” handler om, mens en del sikkert antar at den handler om den amerikanske drømmen og patriotisme.

Sting stod bak det mange tror er en av de mest romantiske sangene på 1980-tallet, men “Every Breath You Take” er ganske creepy. Den handler om en som ikke vil godta at et forhold er over, og han stalker derfor eksen. Det er faktisk noen som bruker denne i brullyp.

“Losing My Religion” av R.E.M. handler faktisk ikke om å snu ryggen til religion, men det dreier seg om å være så langt nede at en blir kynisk og mister troen på alt det gode i mennesket. Det er et kjent amerikansk uttrykk, men ble i denne sangen brukt om en håpløs kjærlighet som etterlater en rådløs.

Det er ikke lenge før noen begynner å spille julemusikk og “A Fairytale in New York” har blitt en klassiker for mange. Det er litt rart etter som de samme menneskene foretrekker de gamle sentimentale sangene. Denne sangen av The Pogues er nemlig basert på de opplevelsene som mange fattige irske innvandrere i New York hadde, og det gikk ikke så bra med de i sangen heller. Det er ikke mye kos i denne sangen, men kanskje folk vil ha den mer brutale virkeligheten?

Jeg har alltid vært begeistret for The Beatles, men det overrasket meg da jeg leste et sted at “Blackbirds” handlet om borgerrettighetsbevegelsen i USA, og spesielt den dramatiske kampen for desegregerte skoler i Little Rock, Arkansas. Dette er grunnen til at jeg liker å lese tekstene i tillegg til å høre, for da får jeg med meg mer.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s