Samarbeid lønner seg

Det virket litt symbolsk med et innkjøring forbudt skilt med to kirker i bakgrunnen, men de er representerer nyttige kjøreregler.
Det virket litt symbolsk med et innkjøring forbudt skilt med to kirker i bakgrunnen. Mange oppfatter religiøs etikk som provoserende fordi den krever at vi tåler ubehag.

En god del av innleggene mine dreier seg om etikk, selv om jeg ikke nødvendigvis direkte diskuterer den teoretiske tankegangen bak moralen. Jeg har f.eks. vært inne på altruisme i forbindelse med mottakelsen av syrerne eller nytte i forbindelse med miljøvern.

Det er ingen tvil om at vi må være helgener hvis vi skal lykkes i alt, men etikk er teori og det er ikke all etikk som bør bli moral. Tenk deg at du reiser kollektivt og kjøper fair trade, men lar være å gripe inn hvis du ser en passasjer lide urett på toget eller bussen. Da har du gjort noe bra for mennesker i andre verdensdeler, mens du sviktet de du faktisk kan se ansiktet på. Jeg vil hevde at nærhet er viktigere. Det er viktigere å vise moralsk mot når det gjelder familien og naboen enn kaffeplukkere i Sør-Amerika eller inuitter i Alaska.

Etikk har en tendens til å fokusere på handlinger, men er lite opptatt av hva et godt menneske er. Da er vi inne på dydsetikk og det kan virke litt kontroversielt å snakke om dyder i dag. Det blir sett på som veldig negativt å være et dydsmønster. Dyder er vaner eller egenskaper som hjelper oss til å  leve gode liv. Det er problematiske sider ved de fleste teoriene, men jeg liker dydsetikkens fokus på vanehandlinger. Vi blir ikke født enten gode eller onde, men har begge mulighetene. Vi kan trene på å ta de rette valgene. Det spiller strengt tatt ikke noen rolle hva vi i utgangspunktet mener om f.eks. muslimer, homofile eller likestilling. Vi kan likevel venne oss til å behandle andre rettferdig.

Jeg liker dyden sjenerøsitet. Den handler om vennskap og om å være gavmilde mot oss selv også, samt om rettferdighet. De som har mye kan dele med de som har lite, og penger er forøvrig ikke den eneste valutaen. Jeg tror vi hadde oppnådd mye hvis vi også trente på dydene mot, ærlighet og lojalitet. Jeg leser ikke mye filosofi, men jeg ble fascinert over noe jeg lest da jeg studerte på midten av 90-tallet. Emmanuel Levinas skrev om den annens ansikt. Jeg tror nærhet er viktig i etikk. De vi møter ansikt til ansikt bør utfordre oss til handling i langt større grad enn de vi aldri kommer til å treffe. Det er det som gjør etikk så vanskelig, for hvis vi feiler lokalt har vi rett og slett feilet samme hvor mye vi fokuserer på rettferdighet i andre land.

Egoisme og altruisme blir forøvrig på hvert sitt ytterpunkt, men begge er destruktive. Det er altruisme når vi gjør noe for andre uten at vi venter en gjenytelse, men denne atferden kan fort bli utnyttet. Det innebærer at de to partene ikke er likevedige. Det er på en måte likestillingens rake motsetning, og det hadde vært greit hvis alle var like innstilt på å ofre seg selv. De fleste er derimot opptatt av bokføring og balanse. Jeg har opplevd gruppearbeid på skolen der jeg gjorde det meste alene. Det er ikke mange som synes at det er helt i orden. Vi vil ha et samarbeid, og forventer å få noe tilbake, f.eks. vennskap eller lojalitet. Mennesker er skapt for interaksjon og samarbeid, og da er faktisk ikke altruisme veldig positivt. Det er dessuten et problem at altruisme er et ideal det er vanskelig å leve opp til. Dette er sentralt i kristendommen, og Jesus var det ultimate individet. Det er vel meningen at vi skal etterstrebe det samme, selv om det er en umulig standard. Jeg må likevel si meg uenig så lenge verden er som den er.

Jeg synes generelt vi er for opptatt med det som foregår langt unna. Jeg mener ikke at vi ikke skal redde regnskogen, redusere CO²-utslipp, sikre at de som høster inn kaffe og kakao får bedre lønn eller stoppe utnyttelsen barn og kvinner, men hvis alle tenker lokalt og regjeringer slutter å blande seg inn, ville vi nok oppnådd mye. Vi kan også bli mer konsekvente. Vi er på det private planet opptatt av å redde Amazonas, mens vi gjerne støtter sosialt apartheid i Brasil, noe mange gjorde under OL og fotball VM. Vi støtter på regjeringsnivå et absolutt monarki som Saudi Arabia, mens befolkningen i Afghanistan, Egypt, Libya, og Irak ikke opplever demokratiet som en dramatisk forbedring. Vi har et ansvar for det som har skjedd etter den arabiske våren. Det hver enkelt av oss kan gjøre å snakke om det og kreve at myndighetene tar ansvar.

Moral er vanskelig, men etikk trenger ikke være det.

Advertisements

2 thoughts on “Samarbeid lønner seg

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s