Pekefingerfolket

Jeg har ofte undret meg over hva det er som får oss til å reagere med indignasjon i noen saker, mens vi i andre, og kanskje mer graverende saker, enten støtter eller stilltiende godtar det kritikkverdige. Det har vært flere saker i media i det siste, men den som virket å engasjere mest viser kanskje de utfordringene mange nordmenn har med å fokusere på noe viktig.

Et av løftene Jens Stoltenberg ga da han ble statsminister var at de skulle bruke mindre penger på å drive regjeringen. Forvaltningen skulle bli mer effektiv, men ifølge en artikkel fra Aftenposten (13.10.2008) brukte De rødgrønne mer penger på byråkrater, konsulenter, representasjonsutgifter til statsrådene enn den foregående regjeringen. Hegner.no skrev samme år at De rødgrønne hadde økt konsulentutgiftene med 52 prosent fra 2002 til 2007.

Statsforvaltningens bruk av konsulenttjenester kom igjen i fokus da VG nylig avslørte at Utenriksdepartementet hadde delt ut en rekke tvilsomme oppdrag. Det virker å være en ukultur uavhengig av hvem som har regjeringsmakt. Norsk barnevern er i realiteten i ferd med å bli privatisert. Ap kritiserte dette i en uttalelse til Fri fagbevegelse for en måneds tid siden, men det var også et problem under De rødgrønne. Da Aftenposten hadde en gjennomgang av de sju største private aktørene fant de at disse hadde hatt et rent overskudd på 550 millioner kroner i perioden 2009-2014. Barne-, ungdoms og familiedirektoratet kjøpte også private institusjonsplasser for 1,3 milliarder kroner i 2013, ifølge Aftenposten. Dette er heller ikke nødvendigvis problematisk, men det er mange fagfolk og advokater som har varslet om det de mener er lovbrudd og grove overtramp fra barnevernets side, og da regjeringen svarte med å granske anklagene kjøpte de ikke konsulenttjenester, men ga jobben til Helsetilsynet, det kontrollorganet som ikke har fanget opp utfordringene tidligere.

Det foregår forøvrig en veldig spesiell sak på Island for tiden. Norsk barnevern vedtok å plassere et fem år gammelt barn i fosterhjem, men mor tok barnet med seg tilbake til Island, der barnefaren også bodde. Islandsk barnevern har sagt at de kan tilby de samme tjenestene som de norske kollegene sine, men Norge jobber likevel i rettssystemet for å få barnet utlevert, og dermed i realiteten bortført til utlandet. Dette er faktisk en sterk mistillit til et vestlig land. Den loven barnevernet må forholde seg til sier forøvrig at omsorgsovertakelsen er midlertidig, og hvis begrunnelsen for vedtaket var manglende foreldreferdigheter må barnevernet veilede foreldrene både før og etter vedtaket i den hensikt å gjenforene familien. De virker å ha et annet fokus i denne saken.

De lokalpolitikerne som møter i Haugesund rådhus har en vanskelig oppgave foran seg, og hvis de blir presset til å ta imot flere flyktninger, kan det bli vanskelig for Terra-kommunen å gi alle et godt tilbud.
Ingen kan stave ansvarsfraskrivelse raskere enn politikere i en Terra-kommune. Den nåværende posisjonen har lovet å rette opp i alt den ikke hadde ansvar for i opposisjon.

En pressemelding fra Stoltenberg-regjeringen i September 2013 beskrev situasjon i Syria og nabolandene som like alvorlig og akutt som da flyktningene seinere strømmet til Europa. De begrenset likevel hjelpen til å ta imot 1000 flyktninger og oppga samtidig de totale utgiftene til 770 millioner kroner. Det er ikke nødvendigvis problematisk, men det blir et merkelig før og etter bilde som danner seg. Det har nemlig vært et kraftig press mot regjeringen der opposisjonen på Stortinget, media og den trofaste saueflokken (velgerne) har tatt til orde for at vi skal ta inn alle syrere som har anledning til å reise. Det har også vært et krav om at regjeringen skal prioritere syrere foran nordmenn i jobbkøen. Det er lett å være i opposisjon for tiden.

Pekefingeren er anvendelig, for den kan brukes til å rette oppmerksomheten mot andre. Media har rapport om disse sakene, men det virker som at det som skaket oss mest var Therese Johaug. Det er en del utenlandske idrettsutøvere som har begått det feilgrepet det er å bruke medisiner som inneholder et ulovlig stoff. Det spiller ingen rolle om det var et bevisst valg eller et uhell. De må finne seg i å bli straffet. Vi ble opprørte fordi når det gjaldt en av våre egne helter godtok vi ikke reglene. Hadde vi bare vært like opptatt av ærlige politikere og den uretten som myndighetene gjør mot noen familier, ofte der en eller begge foreldrene er innvandrere. Da kunne vi sågar sitte igjen med litt troverdighet etter å ha kritisert USA.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s