Nordmenn rir tigeren

If you ride a tiger it’s hard to get off.

Den engelske oversettelsen av et kinesisk ordtak blir brukt når en står overfor et dilemma eller en er låst fast i en situasjon en ikke kan komme ut av. Da er den eneste utveien å vente til hele situasjonen har utspilt seg. Du er altså avhengig av at krefter du ikke har kontroll over tilfeldigvis gjør noe som gagner akkurat deg.

Jeg tror det er mange grunner til at Norge kan oppdage hvor ubehagelig det kan være å ri på tigeren. Innvandring er en av sakene, for det er mye som ikke henger på greip når nordmenn snakker om multikulturalisme. Dette begrepet innebærer nemlig at innvandrere ikke trenger å bli integrert i det norske samfunnet. Det er ifølge dette synet likegyldig hva nordmenn mener om religiøse symboler i det offentlige rom, religiøse lover som sharia, eller en veldig annerledes kultur, f.eks. en streng patriarkalsk tradisjon. Det er innvandreres rett å velge sin egen kultur i et multikulturelt samfunn.

Det er mange som ikke tenker over at flyktninger har sett og gjort mye grusomt, og det er langt fra sikkert at de er i stand å arbeide. Det er også mange som møter stengte dører. Den 62 år gamle Maryam Mirzad fra Afghanistan fikk startlån etter 14 år i Norge. Hun kjøpte en leilighet i et borettslag i Sandefjord, men styret stoppet kjøpet fordi de mente at kvinnen ikke snakket godt nok norsk. Vi sier at vi vil ha mangfold, men det er verre med handling.

Det er mange som ikke har tenkt så mye over hva som skjer seinere. De to kurdiske jentene Nawjin og Hawjin ble født på sykehuset i Haugesund i 2004 og 2006. Foreldrene kom til Norge som flyktninger i 2003, men hele familien ble tvangssendt til Iran ifjor. Jentene kunne kanskje ha fått bli hvis foreldrene hadde overlatt dem til det norske barnevernet, men det er et umulig valg. Norske myndigheter forventer også at syrerne reiser hjem igjen etter hvert, og selv de som er født i Norge blir vurdert som flyktninger. Hva skjer når de blir 18 år?

Dette er restene av ei hinderloype i Lotheparken
Illustrasjon. Nå barna forsvinner tar naturen lekeplassen tilbake.

Det har forøvrig vært mange barnevernssaker som gjelder utenlandske statsborgere. Det er en sak som opprører mange islendinger for tiden. Ei islandsk mor ble fratatt omsorgen for sitt fem år gamle barn, men hun reiste tilbake til Island der barnets far også bor. Det norske barnevernet har engasjert en advokat i Island og begjært barnet utlevert til Norge, som om vi snakker om en kriminell. Den islandske domstolen har foreløpig gitt det norske barnevernet medhold, men avgjørelsen er anket.

En kan kan undre seg over hvorfor barnevernet gjør dette når det islandske barnevernet sier at det gjerne overtar saken. Denne saken er dessverre ikke enestående, og det er flere lands myndigheter som har beskyldt Norge for å stjele barn. Det høres i utgangspunktet ut som en latterlig påstand, men en kan lure når de ikke har tillit til at det islandske barnevernet kan gjøre en god jobb. For vi snakker vel om å hjelpe barnet, ikke om å vinne en krangel?

Dette er bare noen områder som kan skape vanskeligheter, og det er ikke bare et spørsmål om hudfarge, men om alt vi oppfatter som unorsk. Innvandrere kan muligens finne seg i ulik behandling i et par generasjoner, men vi kan oppleve at vi har skapt et dilemma vi ikke kan løse med fredelige midler.

http://www.advokatsylte.no/barn/islendere-i-harnisk-over-norsk-barnevernssak

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s