Middelmådighetsprinsippet

Liitt av Melkeveien observert fra Chile
Litt av Melkeveien observert fra Chile
Foto: Bruno Gili/ESO via Wikimedia Commons

A lesson that astronomy keeps teaching us encourages a belief in alien intelligences somewhere out there.

Jeg er trofast leser av det amerikanske pulp fiction-bladet Analog Science and Science Fiction. Jeg liker å lese bladene om igjen og jeg holder for tiden på med oktober 2014-nummeret. I en av de vitenskapelige artiklene skriver fysikeren og science fiction-forfatteren Edward M. Lerner om den store stillheten i verdensrommet. Hvorfor fører ingen av prosjektene som leter etter liv fram? Jeg hentet sitatet fra artikkelen hans, og han viser videre til Kopernikusprinsippet eller det heliosentriske prinsippet, som sier at Sola er solsystemets sentrum. Det var før Kopernikus utenkelig at noen andre himmellegemer enn Jorda var midtpunktet, men vi vet i dag at hverken solsystemet eller galaksen vi er en del av er unike.

Det virker noen ganger som at forskning lener seg litt vel mye mot spekulasjoner. Middelmådighetsprinsippet går ut på at vi ikke er unike og at det derfor ikke er noe unikt med evolusjonen i vårt solsystem eller på vår planet. Det finnes derfor liv der ute, men det er så langt ute at vi hverken kan se eller høre disse livsformene. SETI har lyttet etter lydsignaler siden 1960, men det har vært en bemerkelsesverdig stillhet. De få gangene de har hørt noe spennende har det vist seg å være et signal fra Jorda. Den manglende suksessen blir forklart med den store avstanden, at de andre kringkaster på andre frekvenser enn SETI  lytter på, at vi leter etter feil type signal, at de andre artene ikke er interessert i å bli oppdaget, eller at de vil beskytte oss (noe tilsvarende “prime directive” i Star Trek) etc.

Dette er alle mulige forklaringer, men det er mye tro involvert. Det er et godtatt premiss at siden vi ikke er unike, har andre vesener sannsynligvis gått gjennom den samme teknologiske utviklingen som vi har. SETI tror derfor de skal finne samme type lydsignaler som vi lager gjennom radio og TV. Det var lenge akseptert at det var umulig å sende mennesker ut  i verdensrommet, både fordi det var farlig og fordi mange trodde det var umulig å overvinne tyngdekraften. NASA trengte mye tro for å få til det mange trodde var umulig.

Det er en viss dose tro i vitenskap og det er ikke uvanlig at aksepterte teorier ikke er mer enn antakelser. Det er først mye seinere bevisene blir oppdaget. Nå argumenterer jeg ikke mot evolusjonsteorien, men det blir feil å påstå at det er overveldende etterprøvbare beviser på at dette er den eneste holdbare forklaringen. Det er f.eks. forskning som viser at det sannsynligvis var langt mer enn en håndfull mutasjoner som utviklet hjernen vår. Det var en ufattelig mengde tilsynelatende tilfeldigheter som slo til. Mennesket opplevde en kraftig akselert evolusjon sammenliknet med alle andre pattedyr. Hvis vår evolusjon ikke er spesiell, hvorfor har ikke de mye eldre artene elefant, krokodille og hai utviklet seg tilsvarende? De burde faktisk vært mer intelligente enn oss fordi de har et stort evolusjonsmessig forsprang på oss. Det viser kanskje at den antakelsen noen har om at evolusjon uunngåelig fører til utvikling av intelligens er feil.

Det er en god dose tro innen astronomi også, og selv om alle vitenskaper trenger mennesker med drømmer og visjoner, virker det rart at mange har så bestemte og bastante holdninger om ting de ikke har observert. Det er faktisk mange som angriper vaksinemotstandere for manglende bevis, selv om sannheten ikke er så enkel som legemiddelindustrien hevder, men det er mange mennesker med like mye troverdighet som History Channel som gjemmer seg bak en forskertittel. Når det gjelder vaksineskepsisen er det mange som har et delansvar, og dette har med langt mer enn vaksiner å gjøre. Det har kanskje like mye med en generell skepsis til myndigheter å gjøre, og myndigheter over hele verden har en tendens til å gjøre sine egne innbyggere urolige.

Jeg er forøvrig en tilhenger av vitenskap, men foretrekker den som ikke desperat klamrer seg til et halmstrå, og det er det forskere gjør når de ikke kan underbygge en påstand eller hypotese med solide beviser. Tro skal liksom høre til den åndelige sfæren, mens vitenskapen skal være forsvaret mot spekulasjonene. Det er dessverre sånn, ikke minst innen forskning som legemiddelindustrien er involvert i, at mange studier som ikke viser det ønskede resultatet heller ikke blir publisert. Jeg er med på at vitenskap kan få oss til å tro, men tro ikke at vitenskapen utelukkende handler om en altruistisk søken etter sannheten.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s