Lett lesning

Det har vært en ny miserabel sommer værmessig, for etter en fin vår fikk vi stort sett våte, kjølige dager i skoleferien. Det er en stund siden jeg skrev noe om leseprosjektet mitt der jeg utfordrer meg selv til å lese mer regelmessig. Det er fordi jeg ikke har hatt motivasjonen på en stund, og den kom egentlig ikke i sommer heller.

Regnvær er godt lesevær, for jeg er såpass bedagelig at jeg ikke er av “det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær-typen.” Det har derfor vært rikelig anledning til å legge flere titler til leselista mi denne sommeren uten at jeg lot det inspirere meg.  Jeg har vært så lite motivert at jeg har måttet tvinge meg til å lese, men fikk noen positive opplevelser ut av det.

Jeg leste Tilbake til Riverton av Kate Morton for noen år siden og har savnet den vidunderlige, sentimale følelsen jeg fikk av å lese denne boka. Jeg fikk den tilbake denne sommeren da jeg leste Den glemte hagen av den samme forfatteren. Det var ei bok det var vanskelig å legge fra seg, og når jeg gjorde det, tenkte jeg på personene i boka hele tiden. Jeg er såpass folkelig at jeg liker gode historier mer enn de uforståelige bøkene som vinner priser, og en forfatter som får meg til å tenke på romanskikkelsene mellom leseøkter og i årevis etterpå har gjort en god jobb.

Jeg liker også veldig godt science fiction og abonnerer på det amerikanske pulp fiction-bladet Analog. Dette bladet kommer ut hver måned og har alt fra korte noveller på 1 000 ord til kortromaner på rundt 20 000 ord, og serier på opp til 80 000 ord. Det var flere av de korte jeg leste i sommer som var ganske fascinerende. I The Language of Flowers møter vi Travis Chase og Harriet Ormonde som selger genetisk manipulerte planter. Det dreier seg om planter som produserer feromoner som fomidler ulike meninger, i tillegg til at blomstene har sine egne kulturelle budskap. Løvetann kan f.eks. uttrykke lykke eller trofasthet, mens roser kan ha mange ulike meninger. Mørk rosa står for takknemlighet, blek rosa betyr glede eller nåde og mørkerød på grensen til lilla uttrykker sorg. Feromonene ble lagt til i denne historien for å gi dette språket flere ord.

Rosa rose. Blek rosa symboliserer glede, mens en knopp står for skjønnhet og ungdom.
Blek rosa symboliserer glede, mens en knopp står for skjønnhet og ungdom.

De to blomsterdekoratørene hadde derfor prøvd å utvide repertoaret sitt, men de fikk en noe overraskende bestilling en dag. Vanessa Jelbert, barnebarnet til den kontroversielle forretningsmannen Miles Jelbert, ville bestille blomster til begravelsen hans. Det var absolutt ingen som hadde noe negativt å si om han, og hun ville derfor benytte den siste muligheten hun hadde til å ta et standpunkt. Han hadde nemlig alltid omtalt barna hennes som “little monkeys” og spurt om de ville ha bananer. Det var fordi de var svarte, men også fordi han som leder for Cornwall for the Cornish mislikte utenforstående. Det var en sterk forventning i familien om å godta dette framfor å fornærme familiens overhode, og hun ble derfor alltid avfeid som for nærtakende. Resultatet av det nye ordet i blomstenes språk, rasisme, ble en frastøtende blomst med en ekkel lukt. En kan tenke seg til hvordan den begravelsen var. Det var en fascinerende tanke, for det åpner opp for mange både positive og negative budskap.

Historien Threshold av Tony Ballantyne viser kanskje litt av framtida vår. Handlingen foregår på The Lucky Planet, en av fem kjente planeter som er beboelige for mennesker uten at de har blitt terraformet. Planeten tilhører den silikonbaserte og semikunstige livsformen S, men de har latt mennesker bosette seg på ett av kontinentene. Betingelsen er at resten av planeten er forbudt område for dem.

Novella starter med at den lokalkjente guiden Eduardo Delgado har tatt på seg et oppdrag med å vise de tre kvinnene Kumba, Sia og Finda jungelen. De hevder å være biologer som vil se de kjente svevende bikubene. Delgado forstod raskt at de ikke var biologer, og det viste seg at de var der for å starte en krig. De representerte organisasjonen The Foundation for Enlightenment og hadde til hensikt å drepe en S i håp om at det ville starte en krig. De mente nemlig at mennesker nærmest var slaver under denne avanserte rasen.

En av dem sa til Delgado at “humans don’t know what their priorities are any more. That’s why we are doing this. When it’s us against the Universe, then people will remember what they stand for.”

De tre kvinnene var villige til å gå langt for å minne folk på dette. De plasserte ei bombe rundt halsen på Delgado og den ville gå av hvis de løste den ut eller hvis han kom over en viss avstand fra dem. De hadde også plassert ei bombe i leiligheten der familien hans bodde. Anklagen de tre kvinnene kom med var at vi var for raske til å godta en teknologi vi ikke forstod. Det var det som hadde brakt menneskene så langt ut i verdensrommet, og vi gjør egentlig det samme selv. Vi bruker teknologi vi ikke forstår. Det er ventet at maskiner vil overta mange av jobbene våre i løpet av de neste 30 årene, og det har utvilsomt en god del fordeler, men vi er kanskje for raske med å ta imot det vi tror er en gave uten kostnader. Vi føler nok at vi forstår stadig mer teknologi, men sannheten er at vi vet hverken hva intelligens eller bevissthet er. Da er det litt urovekkende at vi er så innstilt på å overlate mye av verden til maskiner.

Når det gjelder anklagen om at menneskene ble holdt som slaver på denne planeten av en langt mer avansert livsform høres dette kjent ut. The Foundation for Enlightenment så ut til å mene at menneskene fortjente hele planeten på samme måte som bl.a. Portugal, Spania, Frankrike og Storbritannia mente de fortjente å eie land og ressurser i andre verdensdeler, og som USA, Russland og Japan har gjort i nærområdene sine.

Dette er kanskje noe vi burde tenke på når det gjelder aliens også. Det skjer neppe noe de neste 500 årene p.g.a. av de store teknologiske begrensningene vi har, men vi vil før eller seinere bosette oss på andre planeter. Det er i mellomtiden mange astronomer og astrofysikere som diskuterer muligheten for å kontakte andre solsystemer. De tror nemlig det er liv andre steder, og vil at vi skal gjøre dem oppmerksom på at vi er her. Det er en antakelse om at alle må følge de samme naturlovene og at en eventuell alien rase må gå gjennom  den samme utviklingen som vi har gjort. Hvis denne tenkte rasen har et 100 000 års forsprang på oss er det ikke utenkelig at den er i stand til overlyshastighet, som er umulig med mindre en kan skape ormehull. Det er foreløpig et akademisk spørsmål, men hvis vi ble tilbudt teknologi som kunne skape f.eks. ormehull eller nær lyshastighet, burde vi ta imot det?

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s