Den tankeløse ateismen

måne og jupiter
Jeg tok dette bildet med et ikke veldig godt mobilkamera for to år siden. Det er Jupiter som lyser spesielt kraftig nær Månen. Jeg håper vi kommer oss dit en dag.

Det første store idolet mitt var astronomen og vitenskapsformidleren Carl Sagan, og det er han fremdeles 20 år etter sin død. De som har lest denne bloggen en stund vil kanskje huske at jeg har nevnt noe om religion, og da melder kanskje spørsmålet seg: Hvordan kan en kristen ha en ateist som forbilde?

Jeg er for det første interessert i vitenskap. Den har mange fascinerende aspekter, ikke minst de sterke motsetningene det er når de som forsvarer den til stadighet avviker fra sine egne prinsipper. Det er mange som gjør noe liknende når de bruker Carl Sagan til støtte for sitt ateistiske syn, f.eks. dette sitatet som han bl.a. brukte for å forklare skepsisen sin til de som hevder å ha blitt bortført av aliens:

Extraordinary claims require extraordinary evidence.

En kan tenke seg at han mente dette om religion også, men han var alltid en vitenskapsmann, og uttrykte derfor ikke det hatet som mange kjendisateister gjør. Han hadde derimot en litt mer ydmyk holdning når han behandlet emnet religion, selv om det er mye som tyder på at Carl Sagan var nærmere ateisme enn noe annet, men han likte ikke denne merkelappen. Han skal derfor ha sagt at noen definisjoner for ateisme er tåpelige, noe som selvfølgelig ikke betyr at han mente at ateisme var det. Han ga en serie forelesninger som seinere ble samlet i boka The Varieties of Scientific Experience: A Personal View of the Search for God. Her er et sitat:

I think if we ever reach the point where we think we thoroughly understand who we are and where we came from, we will have failed. I think this search does not lead to a complacent satisfaction that we know the answer, not an arrogant sense that the answer is before us and we need do only one more experiment to find it out. It goes with a courageous intent to greet the universe as it really is, not to foist our emotional predispositions on it but courageously accept what our explorations tells us.

Dette er et typisk vitenskapelig ståsted, eller burde være det, men vi ser ofte at vitenskapsfolk blir så ivrige etter å konkludere at de løper langt foran bevisene. De prøver deretter å få funnene sine til å stemme med konklusjonen. Dette er i strid med vitenskapelige prinsipper, men sånn jeg oppfatter det fulgte Carl Sagan disse prinsippene gjennom hele karrieren sin. Han mente altså, som kristne gjør, at tro ikke handler om noe vi kan bevise. Han valgte derfor å tro at universet ikke ble skapt for oss og at det ikke er noen spesiell mening bak livet. Hvis han hadde erklært seg som ateist, hadde han samtidig sagt at det ikke spilte noen rolle om noen klarte å bevise Guds eksistens en gang i framtida. Hvis noen imidlertid hadde klart å bevise at Gud eksisterte, kunne han, i alle fall i teorien, ha forandret mening. Da kunne han, i en ekte vitenskapelig ånd, ha godtatt at universet ble skapt.

Nå mener jeg at det er mye som tyder på at universet ble designet og at det derfor var en designer som stod bak skapelsen. Jeg kan likevel respektere en åpen holdning som den Carl sagan har, men blir gang på gang overrasket over mennesker som hevder å være vitenskapsfolk. De hevder at de lar bevisene lede dem, og at de derfor i utgangspunktet kan ende på et hvilket som helst standpunkt. Det kan en ikke hvis en kommer med den type hatytringer som bl.a. Richard Dawkins og Stephen Fry er kjent for. Da er det egentlig ingen vei tilbake. De fleste hadde nok opplevd eufori, enten fordi de ble gledelig overrasket eller fordi dette var et øyeblikk de hadde ventet på hele livet, hvis de plutselig stod ansikt til ansikt med Gud. En ateist av typen Richard Dawkins hadde sannsynligvis reagert med et utrolig sinne, noe jeg synes er en rar holdning for en som søker etter svar.

Noe av det jeg liker best å se på TV er dokumentarer om astronomi og jeg blir gang på gang slått over hvor mange av de fagfolkene de intervjuer i disse programmene som går langt utenfor fagfeltet sitt. Jeg mener nemlig det er det de gjør når de sier ting som at det må være liv på andre planeter fordi det hadde vært bortkastet med så mye rom og så mange planeter uten at det bodde noen der, eller for å beskrive det med ett ord, det hadde vært meningsløst. Det kan altså se ut til at de leter etter en mening, selv om de hevder at det ikke er noen.

De gjør sannsynligvis dette fordi de lider av den vrangforestillingen at liv på andre planeter hadde drept ideen om Gud en gang for alle. Nå har jeg ikke pugget Bibelen, og kan den derfor ikke ut og inn, men jeg tror ikke den hevder at Gud bare skapte én jord og ett menneske. Jeg synes likevel det er spennende å spekukere på liv andre steder, for det gjør oss absolutt ikke mindre unike. VG skrev forøvrig om et angivelig funn av en jordlignende planet tidligere denne uka. Forskere har funnet mange av disse planetene, men det er første gang de har oppdaget en så nærme. Det dreier seg om en planet som går i bane rundt den nærmeste stjerna, Alpha Centauri.

Dette solsystemet sier alt om hvor langt vi har igjen før vi kan reise til stjernene. Alpha Centauri er ikke mer enn 4, 37 lysår unna, men det vil med dagens teknologi ta 80 000 år å reise dit. Science fiction-forfatter og vitenskapsformidler Anne Mette Sannes uttalte i VG-saken at det vil være mulig med en tur/retur-reise på 25 år innen 100-150 år. Det høres i overkant positivt ut, for vi måtte sannsynligvis ha vært ganske nære den teknologien allerede for å klare det innen et århundre. Det virker dessuten ikke å være et stort driv for å komme langt ut i verdensrommet. Etter at NASA avsluttet måneprogrammet sitt med Apollo 17 i 1972 har de holdt seg i lav bane rundt Jorda.

Jeg hadde mer enn gjerne sett at romfartsorganisasjonene sendte generasjonsskip ut av vårt eget solsystem i min levetid, men det kommer ikke til å skje. Jeg tror imidlertid de første menneskene vil gå på Mars innen de neste 30 årene. Vi vet ikke en gang hva som skjer langt ute i vårt eget solsystem, så det blir nok en stund til vi kan besøke noen andre.

Når det gjelder hva vi skal tro på fram til den tid vil jeg nok hevde at vitenskapen kan gi svar på mange spørsmål, men den er ikke uten spekulasjoner, juks og korrupsjon. Det kan derfor være lurt å tro på en filosofi som ikke er avhengig av mennesker, for vi vet at de er korrupte. Det er vel noe av poenget med religion at vi skal forandre på dette, men bruk for all del vitenskapen som et verktøy på veien.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s