Hvem er du?

Jeg tenker noen ganger at det hadde vært et spennende prosjekt å lese seg gjennom alle bokhyllene på biblioteket. Det vi har i Haugesund er ikke større enn at det sannsynligvis hadde vært mulig i løpet av ett liv, hvis en leste jevnt og trutt. Jeg slår imidlertid den tanken fort fra meg, for den neste tanken er den store mengden smågodt jeg må gjennom.

Jeg liker krim, men når alle skal tjene på det som er populært blir det mye som er like spennende som en amerikansk såpeopera som har spydd ut nye episoder og skuespillere siden 70-tallet. Biblioteket har også noen titler det er vanskelig å kvitte seg med fordi de på en måte er de litterære alibiene. Det er mange som tror at bøker som Moby Dick, Frankenstein, Den store Gatsby og Walden (Thoreau) er de mest spennende bøkene de ikke har lest. Det er en del som skifter mening etter å ha lest disse bøkene.

Det betyr ikke at de ikke er verdt å lese, og ulike mennesker har ulik smak, men disse bøkene hører nok til en annen tid og annen leser. Det krever mer å lese f.eks. Jane Austen enn Nora Roberts. En av forfatterne jeg vil legge til er Ernest Hemmingway. Han blir vurdert som et selvsagt navn på en litterær “bucket list”, men jeg synes han er drepende kjedelig. Det er kanskje bra vi er forskjellige likevel, og det er sikkert noen som hadde savnet Hemmingway.

Det er ett Hemmingway-sitat som retter opp inntrykket:

The world breaks everyone and afterwards many are strong at the broken places.

Den amerikanske visepresidenten, Joe Biden, brukte dette sitatet da han talte på Demokratenes landsmøte denne uka. Han hadde ambisjoner om å bli president, men trakk seg etter at sønnen hans døde av en hjernesvulst. Han vet nok hva han snakker om.

Et Hvem er du-program med meg hadde gått tilbake til blokkene i Ramsdalen i Haugesund. Det var nok et sted som gjorde noe med mange mennesker.
Et Hvem er du-program med meg hadde gått tilbake til blokkene i Ramsdalen i Haugesund på 70-tallet. Det var nok et sted som gjorde noe med mange mennesker.

NRK hadde en intervju-serie i 1991 under tittelen Hvem er du? Et av programmene som ligger på nettet er med Reidar Webster, mannen som var riksmeklingsmann gjennom det meste av ungdommen min og de årene jeg var en såkalt ung voksen. Det var vel en del av jobben hans å være ekstremt nøytral, og selv i dag kunne han nok ikke vært veldig aktiv på sosiale medier. Da blir det privatpersonen som er den personen en er, eller ønsker å være. Se intervjuet fra 4. august 1991 her.

Det er mange i dag som viser et perfekt bilde av seg selv på facebook eller på bloggen sin, inkludert de rosabloggerne som blir hyllet som gode forbilder for ungdommen. Problemet med den offisielle versjonen av oss selv er at den kan begrense oss. Vi er for lite sårbare, for det er det vi er når vi vet at vi ikke er perfekte, men likevel villige til å vise svakhetene. Hvis jeg hadde presentert et perfekt bilde av meg selv, hadde jeg vært for engstelig for å feile. Da er sjansen stor for at jeg ikke hadde prøvd. Jeg legger ikke skjul på at jeg drømmer om å bli forfatter, og jeg klarer det kanskje nettopp fordi jeg ikke kan tilby en lite kreativ perfeksjon. Jeg kan prøve fordi jeg vet at jeg ikke er perfekt. Det høres kanskje meningsløst ut, men et mindre perfekt liv er muligens et mer interessant et.

Det var et interessant spørsmål NRK stilte. Hvem er du? De fleste tenker kanskje mer på hvem de vil at andre ser, eller hvem de tror andre vil se. Det krever mot å komme seg til nye steder, og det å sende et manuskript til et forlag vil være et skremmende sted for meg. Det er likevel de svake stedene Hemmingway skrev om som vil besørge transporten. Det er der motet og fortellingene kommer fra. Jeg tror det er det folk vil lese; ikke et perfekt liv. En av Star Trek-filmene har en tittel som alltid har fascinert meg, The Undiscovered Country. Det er det jeg vil oppdage, men det er en skremmende og strabasiøs ferd.  Jeg vil ikke legge ord i munnen hennes, men jeg følger spent med på ferden til Fru Fryktløs også. Jeg tror hun forstår hva jeg prøver å kommunisere i dette innlegg.

Kilde: Vulnerability: Getting strong in the broken places

 

Advertisements

One thought on “Hvem er du?

  1. Hei:-) . Så hyggelig å bli nevnt og blir alltid litt stolt når personer jeg ikke kjenner annet enn her på bloggen, følger med meg på ferden til å gi ut bok.
    Jeg leste nettopp en artikkel om “hvem er jeg” og tenkte etter hvert selv å skrive et innlegg om akkurat det.
    Det er spennende å høre at du også kanskje har et bokprosjekt på gang, del gjerne mer fra prosessen her på bloggen din, og ja jeg skjønner godt hva du mener også. Jeg tror man bare er nødt til å hoppe ut i det, fordi man lever bare en gang og det er sjeldent så skummelt som man frykter. Lykke til:-)

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s