Zeitgeist

Jeg har aldri vært en stødig tegner, men denne er vel sint nok. Det er ikke til å unngå at noen blir sinte når du mener noe.
Jeg har aldri vært en stødig tegner, men denne er vel sint nok. Det er ikke til å unngå at noen blir emosjonelle når du mener noe.

Jeg ble nylig klar over dette ordet. Det høres veldig fremmed ut for meg, men det viste seg at jeg var mer fortrolig med det enn jeg trodde. Det engelske språket bruker dette tyske ordet, mens vi, i likhet med den danske kulturen som påvirket oss, har oversatt det med tidsånd. Leksikonet Den Store Danske definerer ordet som “et folks eller en befolkningsgruppes kulturelle identitet (felles sett normer, tankemønstre og stemninger) til en bestemt tid.” Jeg har vært inne på den manglende viljen til å akseptere individuelle forskjeller i noen av de siste innleggene mine, bl.a. det jeg ser som en misforståelse av begrepet toleranse. Jeg vet ikke om det er et utslag av dette, men jeg fikk nylig et sint facebook-fjes som en reaksjon på innlegget Cosplay for creepy menn.

Jeg er med i facebook-gruppa Samfunnspraten der medlemmene blir invitert til å dele blogginnlegg om samfunnsspørsmål, kommunikasjon og kultur. Det er en del som leser innleggene mine, men jeg får som regel ikke noen tilbakemeldinger og aner derfor ikke hva leseren mener om teksten. Det gledet meg derfor da jeg fikk en reaksjon på innlegget om voksne menn som liker My Little Pony fordi de mener å få mer kjærlighet fra barn og ungdommer enn fra sine jevnaldrende. Jeg vurderer nemlig, i likhet med facebook, et sint fjes som interesse. Mange sinte fjes skal derfor i teorien gi et innlegg like stor mulighet til å dukke opp i nyhetsfeeden.

Det var mange som var lettet av at en dislike button ikke var en de fem nye mulighetene da facebook for noen måneder siden byttet ut like med fem følelsesmessige reaksjoner. De fem skal være universelle og gi oss muligheten til å uttrykke det vi tenker og føler om noe som ble skrevet på facebook. Jeg kan si mye om et samfunn der ordene forsvinner, et samfunn som ser ut til å foretrekke ikke-verbal kommunikasjon, men det nevnte medlemmet av Samfunnspraten var i alle fall en leser som brukte det emosjonelle spekteret sitt, og som dermed ikke ignorerte meg. Det er framskritt.

Når det gjelder tidsånden ser det ut til å være en sterk forventning, og noen ganger et krav, om at alle skal ha det samme tankemønsteret. Jeg tror denne holdningen ligger bak mye av det som skjer i samfunnet nå, men det kommer kanskje tydeligst fram i flyktningedebatten, medisinering av barn, født i feil kropp-problematikken og norsk religion.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s