Arrestér fordommene

Er det mulig å vokse opp uten fordommer?

Jeg mener det er et betimelig spørsmål, for jeg kan ikke se hvordan det er mulig å unngå å bli påvirket av folk rundt seg, eller av samfunnet. Vi kan tenke kritisk og si oss uenige med andre, men jeg tror vi likevel vil blir påvirket av det samfunnet vi er en del av.

Jeg har tidligere vært inne på hvorvidt vi burde boikotte forfattere hvis de stod for noe uholdbart. Det er noen som ikke klarer å lese Knut Hamsun fordi han støttet Adolf Hitler eller Edgar Allan Poe fordi han som 26-åring giftet seg med det 13 år yngre søskenbarnet sitt. Jeg kan forstå tankegangen, men vi kan fort ende opp med et tomt bibliotek, for det er ikke mange mennesker som ikke har menneskelige trekk.

Vi kan kanskje unnskylde forfattere som Charles Dickens og Jane Austen. Førstnevnte brukte vel negative stereotyper om jødene når han skapte skikkelsen Fagin i Oliver Twist, mens Jane Austen har blitt beskyldt for at hun ikke tok stilling til slaveriet. De lærde krangler forøvrig fremdeles om hvorvidt hun var for, mot eller nøytral til slaveriet. En kan finne holdepunkter for alle tre i forfatterskapet hennes.

Hva med Mel Gibson? Han regisserte filmen The Passion of Christ i 2004. Filmen beskriver de siste 12 timene i livet til Jesus, men den fikk blandet mottakelse fordi den var voldelig, og fordi den skal ha et anti-semittisk budskap. Jeg har ikke sett filmen selv, og kan derfor ikke kommentere hvor langt Mel Gibson gikk, men jeg kjenner godt til historien. Det virker logisk for meg at en film som beskriver et av de mest brutale og ondeste regimene du kan tenke deg, inneholder mye vold. Du bør egentlig gå ut av kinosalen med en så vemmelig følelse at du kaster opp på fortauet. Det var sannsynligvis så brutalt i Galilea for to tusen år siden, og scenene kan neppe bli sterke nok hvis du vil at filmen skal være realistisk. Hollywood lager imidlertid ikke filmer for å fortelle den objektive sannheten, men for å være en kommersiell suksess.

Når det gjelder prosessen med å få Jesus henrettet passer det ikke med vår moderne følsomhet å klandre noen, men hvis en skal lage en film som holder seg noenlunde til historiske fakta, kan en ikke framstille det som at korsfestelsen bare skjedde. Det var en maktkamp der Jesus utfordret makthaverne, d.v.s  de brutale romerske okkupantene og den øverste religiøse ledelsen for jødene. Begge hadde god grunn til å frykte Jesus som en politisk maktfaktor. En framstilling uten noe negativt for jødene hadde vært ren fiksjon i frykt for å framstå som fordomsfull og ensidig. En hadde på en måte blitt det en ville unngå.

Det er et stort gruppepress i forhold til å akseptere f.eks. mye legninger, men jeg lar ikke de andre bestemme hva jeg skal være.
Det er et stort gruppepress i forhold til å mene det andrer mener, men jeg lar ikke de andre bestemme hva eller hvem jeg skal være.

Jeg vet ikke om det var denne filmen som startet Mel Gibsons frynsete rykte, men det gikk fra vondt til verre da han seinere mistet den kontrollen han kanskje hadde hatt over de rasistiske tendensene sine. Han hadde flere episoder der han sa og gjorde utilgivelige ting i beruset tilstand, og jeg tror det er mye av grunnen til at han ikke har spilt eller regissert noen filmer på veldig lenge. Det er nemlig ingen som vil jobbe med han. Jeg kan forstå dette hvis han har fortsatt med liknende utsagn, men hva hvis han viste vilje eller evne til å legge bånd på seg selv? Er det rettferdig å boikotte noen for resten av yrkeskarrieren for noe de sa eller gjorde én gang? Jeg mener nei, for de fleste har fordommer.

Vi må ikke skjule svakheter og bare fremheve de gode sidene til kjendisene. Da setter vi forfatteren, skuespilleren, regissøren etc. på en pidestall, men jeg tror likevel vi bør anerkjenne at det er vanskelig å unnslippe fordommer fullstendig. Det eneste vi kan forvente er at folk holder dette for seg selv. Jeg skrev om bronies i går, i Cosplay for creepy menn. Jeg var ganske bastant, og fikk raskt et surt fjes på facebook, men det samme prinsippet gjelder der. Vi kan mislike at mennesker som nyter stor respekt i samfunnet gjør ting vi oppfatter som noe uvanlig, f.eks. menn som bruker dameundertøy eller voksne som liker My Little Pony fordi de øyensynlig får mer kjærlighet av barna enn sine jevnaldrende, men så lenge de aksepterer vedtatte normer er det ikke mye vi kan gjøre. Det er likevel urovekkende at de som vil beholde de normene vi har hatt en stund blir sett på som trangsynte.

Det er mange i dag som vil utestenge mennesker som er skeptiske til homofile eller muslimer. Jeg kan ikke lyge. Jeg hadde blitt urolig hvis dattera mi fikk venner som var fundamentalistiske, enten det dreide seg om kristne eller muslimer. Det er en tendens til å forvente, og noen ganger faktisk forlange, at alle skal mene det samme. Vi skal mobbes til å godta det som er populært i øyeblikket. Mange sammenlikner faktisk skepsis, som når det gjelder f.eks. religion kan ha en god begrunnelse, med en irrasjonell frykt eller sågar sykdom (fobi), mens frykten for disse individualistene er det mest irrasjonelle vi har.

Jeg mener at de som frykter et samfunn uten noen tabuer har et poeng, og bør få lov til å argumentere for sitt syn, men vi ser ofte at det er det motsatte som skjer. Det er f.eks. stadig flere land som åpner opp for at menn kan skifte kjønn uten noen form for medisinsk behandling. De kan bare bestemme seg for at de indetifiserer seg som kvinne og da bryter en loven hvis en f.eks. vil hindre at de dusjer sammen med jenter, bare for å nevne en av mange problemstillinger fra USA. Bloggeren Saksynt sa under en debatt i studentkjelleren U1 på Blindern at det er uetisk å forby tegninger og animasjoner som viser overgrep mot barn. Sexologen Thore Langfeldt var mer forsiktig, men mente likevel at seksuelle framstillinger av barn ikke nødvendigvis er overgrep. Les mer om debatten i Aftenposten. Det kan virke som at vi blir stadig mer åpne for å flytte grenser, samtidig som vi ikke erkjenner at mange tross alt har en del fordommer.

Det er egentlig lite interessant om noen mener at andre mennesker er mindre verdt enn andre basert på religion, etnisitet eller kjønn. Det som er interessant er om de vil respektere loven. Vi har en tendens til å forandre meningen om noen hvis de sier at de f.eks. hater homofile, men hvis de viser at de er villige til å holde dette for seg selv, har vi egentlig ikke rett til å fortsette å straffe denne personen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s