Skrivebordet: Kjøkkenet

Skriveloftet er for tiden et lite hjørne i en kjeller, men det fungerer.
Skriveloftet er for tiden et lite hjørne i en kjeller, men det fungerer.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive, eller trenger du det? Noen vil kanskje mene at en travel fransk kafé er det perfekte miljøet for å skape litteratur, men det fungerer ikke for meg. Jeg kan sitte der og observere de mange menneskeene som haster forbi på fortauet, men når jeg skal skrive er det bare stillhet som duger. Jeg jobber for tiden med et bokprosjekt som dreier seg om å leve med NLD og Asberger, og inspirasjon er ikke like relevant for dette prosjektet, men jeg har også et romanprosjekt som ligger i dvale mens jeg arbeider med memoarene. Inspirasjon spiller en mer sentral rolle når jeg arbeider med den teksten.

Jeg har hentet inspirasjon fra mange kilder. Offentlige steder som en kafé, bussen, kjøpesenteret eller gågata er perfekte utstillinger der du kan observere atferd. Det er også mange som lever og ånder for å tilby inspirasjon. Jeg leste f.eks. på Sky News for noen dager siden at ei måke ble farget gul etter at den dukket ned i et stort kar som befant seg på en fabrikk i Wales. De produserte bl.a. tikka masala der og det er en eim av karri som følger den store fuglen nå. Mark Twain skrev at “truth is stranger than fiction.” Det virker noen ganger som at det ikke er en overdrivelse.

Jeg så en Chevy Chase-film for mange år siden der han spilte en sportsjournalist som sa opp jobben, flyttet til veldig idylliske og landlige omgivelser for å skrive ei bok. Rammen var perfekt, men det er tross alt Chevy Chase vi snakker om her. Skuespilleren som forlystet oss med de ville feriene til Griswold-familien på 80-tallet kunne ikke spille en mann som nøt stillheten utenfor, og hvis han fikk ro til å konsentrere seg, gikk han av hengslene. Det er mange som blir helt gal av stillhet, men jeg trenger absolutt stillhet når jeg skriver. Jeg bruker derfor hørselvern hvis nødvendig.

Jeg kan ikke sitte og vente på at inspirasjonen skal komme. Det er perioder da jeg er mer inspirert enn andre ganger, men jeg må som regel stole på disiplin. Jeg tenker mens jeg skriver og skriver mens jeg tenker. Da opplever jeg som regel at ordene kommer. Det virker faktisk som at skriving setter noe i bevegelse i tankene, for ideene kommer ofte selv om de tilsynelatende ikke var der før jeg startet.

Dette blir en av flere korte innlegg der jeg skriver om de stedene jeg liker best å skrive, og jeg sitter på ett av dem nå. Det er tidlig morgen og jeg hører ikke andre lyder enn tastaturet, regnet som treffer bakken utenfor, og det gamle huset som knirker. Det er et par timer til andre lyder forteller meg at resten av familien er ved bevissthet. Da er det over for i dag. Det er ikke lett å finne arbeidsro hjemme, og det er en av grunnene til at skriveprosjektene mine tar irriterende lang tid, ikke minst i ferier. Jeg må bruke morgenen, og hadde nok gjort større framskritt hvis jeg hadde brukt kveldene også, men jeg sliter med å holde fokuset da. Jeg prøver dessuten å unngå å la livet består utelukkende av én ting.

Vi har nettopp flyttet til en mindre leilighet og arbeidsbetingelsene mine blir verre her. Det er bedre standard, men færre rom, og kjøkkenet er egentlig den eneste muligheten min. Vi har nettopp kjøpt et bord som passer til det lille kjøkkenet, og dette bordet ble umiddelbart favorittkroken min. Dette er nemlig den samme modellen jeg vokste opp med, produsert av Norsy. Vi hadde dessverre ikke råd til rørstolene som fulgte med, men de kommer kanskje seinere. Det er litt som å sitte på det trange kjøkkenet i en blokkleilighet på 70-tallet. Ordene liker denne kroken.

Advertisements

2 thoughts on “Skrivebordet: Kjøkkenet

  1. Et riktig flott bord! Synd med stolene, for rørstoler fra Norsy ser jo ut til å være kjent av auksjonsfirmaer langt utenfor Norge. Dette er vel et industrieventyr fra Haugesund?

    Jeg synes et klassisk kjøkken skaper en god ramme for skrivearbeid.

    1. Ja, dette var et skikkelig industrieventyr. Mora mi jobbet der til de flyttet fabrikken til Nedstrand, en times kjøring fra Haugesund. Jeg husker ikke når den ble lagt ned for godt, men det var i alle fall skikkelig kvalitet. De ble kanskje offer for sin egen suksess, for når møblene varer hele livet, blir det ikke mye salg.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s