Nye tanker

Al-Bath University i Homs så fantastisk ut i 2010. Glansbildet er neppe like fint i dag.
Al-Bath University i Homs så fantastisk ut i 2010. Glansbildet er neppe like fint i dag.

Det kan se ut til at strømmen av flyktninger har ført noe positivt med seg. Det må i alle fall være konklusjonen etter en overskrift jeg leste i VG i dag. Virke-direktør Inger Lise Blyverket mener nemlig at det er byråkrati på sitt verste når det tar så lang tid før flyktningene kommer ut i jobb. Det er nye tanker, men det spørs om det tegner et nøyaktig bilde av virkeligheten.

Nå har regjeringen selv sagt at det er et mål å få både flyktninger og migranter ut i arbeid, men som jeg har skrevet om i tidligere innlegg er det langt fra så enkelt som bl.a. opposisjonen på Stortinget hevder. Jeg henviste da til en rapport fra Fafo der de sendte 1800 fiktive søknader til reelle jobber i 2012. Halvparten av søknadene ble underskrevet med navnene Andreas Hansen og Ida Johnsen, mens resten fikk navnene Saera Rashid og Kamran Ahmad. Rapporten konkluderte med at søkere med et utenlandsk-klingende navn hadde 25 prosent mindre sjanse for å bli kalt inn til et intervju sammenliknet med nordmenn.

Det er flere ting som bekrefter dette. Dagens Næringsliv intervjuet Erik Hansen fra rekrutteringsselskapet Progressive Global Energy i 2012. Han hevdet at norske selskaper var rasistiske, og han fikk ofte tilbakemelding om at en kandidat var god, men hadde feil hudfarge.  Det er egentlig en ytterligere bekreftelse når tall fra Statistisk sentralbyrå viser at ledigheten er langt høyere blant første generasjons innvandrere enn resten av befolkningen. Sysselsettingen er på 67,2 prosent for befolkningen eksklusive innvandrere, mens den er nede på 40,7 prosent for afrikanere og 56 prosent for asiatere.

NOKUT godkjenner utenlandsk utdanning i Norge, og de har sannsynligvis opplevd et økende press for å godkjenne en utdannelse fra et syrisk universitet. Det er imidlertid ikke så uproblematisk som politikerne hevder. Det ble tidlig gitt inntrykk av at det er høyt utdannete syrere som kommer hit, men det kan være vanskelig å stole på dokumentene. NOKUT viser til at 17 prosent utenfor byene og 25,6 prosent i byene hadde vært innom høyere utdanning før krigen, og tallet er nok langt lavere blant kvinner. Det høres litt vagt ut at en har vært innom. Les mer om det på nokut.no. Det er fem år siden borgerkrigen startet og en kan spekulere på hvor kvalifisert noen som var innom universitetet før den tid er. Syria ble dessuten sett på som et av de mest, hvis ikke det mest progressive arabiske landet. Utdanningsnivået er derfor sannsynligvis langt lavere i andre land.

Det virker litt rart at i en tid da ledigheten er på vei opp, og det er mange som kjemper om de samme jobbene, de som ikke krever spesielle kvalifikasjoner, skal en øke sysselsettingen markant blant mennesker som kommer rett fra krigen. Jeg tviler ikke på at det er mye terapi i å arbeide, men vi kan altså ikke vite på forhånd hvor mange som er i stand til å arbeide. Det er nye tanker når det blir gitt inntrykk av at det bare er byråkrati som hindrer norske bedrifter i å ansette innvandrere. Jeg vil  tro at det ikke er snakk om å opprette spesielle jobber, men at flyktningene skal søke på de samme jobbene som nordmenn, øst-europeere og skandinavere. Det er stor sysselsetting blant disse etter som de kommer utelukkende for å arbeide, og hvis vi skal utnytte flyktningene som arbeidskraft må vi nødvendigvis velge hvem vi skal holde utenfor arbeidsmarkedet. Er vi virkelig så altruistiske?

Det var mange nordmenn som sa at de var villige til å gi flyktninger husrom. Jeg lurer på hvor villige de er til å gi dem jobben sin også. Jeg sier ikke med dette at vi ikke skal ta imot flyktninger, men vi må også tenke på hva det innebærer, og hvis det er så stor økonomisk belastning at vi skal presse dem ut i arbeid, kan det tyde på at vi ikke har tenkt langt nok framover. Det virker å være et sterkt press mot regjeringen for å ta imot alle som kommer, og media har jevnlig overskrifter der de kritiserer regjeringen for planer om å sende migranter tilbake igjen. Syrerne utgjør 40 prosent av migrantene som kommer til Europa over Middelhavet. Vi må altså ta imot veldig mange for å komme opp i det antallet syrere vi ønsker, men dette forandrer ikke på situasjonen ute i verden.

Det vi gjør nå er en kriseløsning, ikke en løsning. Den finnes i Afghanistan, Irak, Libya, Syria, Eritrea, Somalia etc. Men det er positivt hvis norske bedrifter blir mindre opptatt av hudfarge enn statistikken har vist så langt,

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s