Hvem er vi?

I am not what I think I am. I am not what you think I am. I am what I think you think I am. Charles Horton Cooley

Jeg ble nylig klar over det sosialpsykologiske begrepet looking-glass self som Charles Horton Cooley skapte i 1902. Denne teorien går ut på at vi skaper vårt eget selvbilde basert på hva vi tror andre tenker om oss. Vi spiller altså en slags rolle, hvis denne teorien stemmer, noe som betyr at identiteten vår er i stadig bevegelse. Det høres ikke helt uproblematisk ut fordi vi prøver ifølge nyere teorier å handle i overensstemmelse med vårt eget selvbilde. Det er derfor viktig at dette bildet er realistisk.

Jeg er ikke overbevist om at Cooley hadde rett, eller de nyere teoriene for den saks skyld, for det er ikke vanskelig å finne mennesker som ikke ser ut til å bli påvirket av omgivelsene sine. Tenk på Donald Trump eller Hillary Clinton f.eks. De blir hele tiden presentert med en versjon av seg selv som ikke stemmer med den personen de ser ut til å være. Det er kanskje en viss innflytelse likevel, men den er ikke større enn at mange kan ignorere den. Dette fikk tankene mine inn på en teori jeg har skrevet om tidligere. Det dreide seg da om hvor upålitelig hjernen er. Det er nemlig en teori som hevder at vi forandrer minnene våre hver gang vi tenker på dem. De blir ifølge denne teorien litt mindre nøyaktig for hver gang vi tenker på dem fordi det ikke er det originale minnet vi henter fram fra hukommelsen, men minnet fra den forrige gangen vi hentet det fram. Det opprinnelige øyeblikket vil derfor sakte, men sikkert forsvinne. Det er kanskje andre mennesker som i kombinasjon kan si hvem vi virkelig er. De sitter kanskje med hvert sitt minne eller en bit av et minne, og hver gang en av dem forsvinner ut av livene våre, forsvinner litt av oss selv også. Foreldre har som regel tatt vare på detaljer fra barndommen din som du ikke husker, men dette øyeblikket forsvinner kanskje når de dør.

Dette kan få en til å bli ganske filosofisk. Hvem er vi? Det er sannsynligvis ingen andre i historien som har hatt så gode muligheter til å styre informasjonen om seg selv. Vi kan diktere vår egen selvbiografi og publisere den på facebok og twitter. Vi har muligheten til å diktere hvordan andre oppfatter oss. Det er interaksjonen vår med andre mennesker som bestemmer hvem vi er, men hva gjør sosiale medier med denne interaksjonen? Gjør den noe med identiteten vår? Identitet har vel alltid vært et flytende begrep, men det spørs om det ikke er mulig å rett og slett miste seg selv i den virtuelle verden. Hva tror du, og tror du Cooleys teori hadde mer for seg for hundre år siden?

The brain distorts the memories

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s