La barna kjede seg i sommer

Vi har allerde fått med oss en del, bl.a. vikingfestivalen på Karmøy.
Vi har allerde fått med oss en del, bl.a. vikingfestivalen på Karmøy.

Jeg liker bøker og Charles Dickens er en av mange favoritter. Jeg er ikke sikker på om Store forventninger er den absolutte favoritten min blant bøkene hans, men den beskriver det som er noe av det mest typiske ved oss mennesker.

Pip vokste opp i den ekstreme fattigdommen som Charles Dickens beskrev så deprimerende godt, men alt dette forandret seg da Pip traff på en desperat mann som hadde rømt fra et fangeskip. Pips familie ble senere kontaktet av en advokat som hadde en klient som ville betale for at gutten ble oppdratt som en gentleman. Denne klienten var anonym, men det viste seg at det var den rømte fangen som ble sendt til Australia der han gjorde det bra. Han ville gi litt tilbake for at Pip hadde hjulpet han. Det nye livet forandret på alt. Pip hadde urealistiske forventninger, og snudde ryggen til de som elsket han fordi de tilhørte den sosiale klassen han ville forlate. Han oppdaget etter hvert at forventingene hans om at overklassen bestod av moralsk bedre mennesker var helt feil. Det var mer sannsynlig at han fant dette blant de fattige han vokste opp med.

Det er de forventningene eller forestillingene vi har om framtida som påvirker mange av valgene våre. Det kan være positive forestillinger som håp og optimisme eller negative som håpløshet og pessimisme. Det er gjerne informasjon som formidler dette til oss. Hvis vi blir fortalt at en bestemt medisin vil gjøre oss bedre, er det gode muligheter for at placeboeffekten alene vil gjøre jobben. Det er også mulig å bli påvirket av sine egne forventninger, noe den amerikanske psykologen Robert Rosenthal oppdaget i en studie i 1968. Han opplyste lærere om at noen tilfeldig utvalgte elever var spesielt lovende. Det skapte forventninger og disse elevene fikk bl.a. mer oppmerksomhet og bedre tid til å svare. Dette viste faren for feilkilder i forskning.

Vi venner oss utrolig fort til fordeler. Jeg slenger meg sjelden tidlig på nye ting og hadde derfor ikke internett hjemme før i 2004. Det tok en stund før høgskolene investerte i dette også, for da jeg jeg tok norsk grunnfag ved Høgskolen i Agder i 1996-97 fantes det så vidt jeg vet ikke noe tilbud om å bruke skolens pc’er. Jeg brukte skrivemaskin da. Jeg startet på Høgskolen i Nesna året etterpå og de hadde 10 pc’er som studentene kunne kjempe om. Dette hadde neppe fungert i dag.

TV har gått gjennom en liknende utvikling og mange hadde sannsynligvis blitt temmelig hissige hvis de måtte klare seg uten bilde eller med lav hastighet i en periode. Vi har fantastisk lyd og bilde og det finnes knapt nok noe som ikke er tilgjengelig. Vi kan se filmer på stor flatskjerm eller på pc/mobil/nettbrett, men hvis dette forsvinner i noen minutter blir vi dypt ulykkelige.

Det er det samme med flyreiser. Jeg har ikke reist mye og det ble mye venting på den foreløpig siste turen min. Jeg reiste fra Little Rock i Arkansas, via Memphis, Amsterdam og Oslo til Haugesund i 2002. Jeg husker ikke hva som var grunnen, men de kunne i alle fall ikke bruke det flyet som stod klart til boarding i Memphis. Det betydde en del ekstra venting, men selv med denne forsinkelsen gikk turen over Atlanteren fort. Jeg antar at det fremdeles er et alternativ med båt, den eneste muligheten utvandrerne til Amerika hadde, men det tar sannsynligvis fremdeles flere dager. Jeg blir dessuten sjøsyk samme hvor rolig havet er. Flypassasjerer har det derimot like behagelig som i stua, og de kommer fram samme dag. Jeg tror det t.o.m. er en del flyselskaper som tilbyr Wi Fi nå, men det hadde ikke overrasket meg om de fikk klager på at dette ikke var like stabilt som hjemme. Vi beveger oss veldig fort fra undring over teknologiske framskritt til å hevde at flyselskapet skylder oss noe.

Vi er midt i høysesongen for forventninger. Avisene debatterte sommerferie for et par år siden, og det var politikere som nærmest påstod det var barnemishandling hvis barna ikke fikk reise utenlands på ferie. Dette har mye med forventninger å gjøre, og de kan vi påvirke, på samme måte som vi kan påvirke kjøpepress. Det var mye jeg som barn på 1970 og 80-tallet ønsket meg, og det er veldig mye mer barn ønsker seg i dag. Vi får den diskusjonen hvert år før jul eller til 17. mai. Det er alltid noen som står fram i media med forventninger om medlidenhet fordi de ikke har råd til å kjøpe julegaver eller la barna ta del i festlighetene på nasjonaldagen. Det er ikke lett å kjempe mot de enorme forventningene, og det føles sikkert urettferdig når en ser at andre barn har alt det en ønsker seg, men et liv uten det siste innen elektronikk betyr ikke et dårligere liv.

Ferie er alltid et problem fordi det er så mange forventninger. Det skal skje noe hele tida. Jeg lurer ofte på hvilke konsekvenser det kan få at hjernen aldri får slappe av, og dermed ikke får muligheten til å fordøye det en har opplevd. Jeg lurer på hva som hadde skjedd hvis du sa til barn i dag at de måtte tegne/male, pusle puslespill, bygge med lego, reflektere over noe eller bare kjede seg. Det ville sannsynligvis ført til en betydelig mengde motstand fra barnets side, men er det nødvendigvis negativt?

Nettstedet klikk.no hadde en interessant artikkel for et par år siden med overskriften Ni tips for en lykkelig familiesommer. Artikkelen, som ble forfattet av en firebarnsfar og overlege ved Ullevål Universitetssykehus, kommer bl.a. inn på at barna må få kjede seg. Barn finner på ting etter hvert. Det er litt som med sukker. Hvis barna skriker fordi de forlanger sjokolade, smågodt, kjeks eller noe annet med sukker rett før middag vil de fleste etter litt skriking spise den maten foreldrene har satt fram. De klarer seg fint med sukker i form av frukt, smoothie eller litt is til dessert.

Vi hadde planer om å reise denne sommeren, men må vente litt siden vi skal flytte. Vi har imidlertid planer om mange spennende opplevelser i nærmiljøet, og jeg kommer tilbake til det i neste post.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s