Norsk grådighet

Glen Lyon fra det britiske oljeselskapet BP ble nylig klargjort ved Aibel i Haugesund. Skipet kan prosessere og eksportere 130 000 fat hver dag.
Glen Lyon fra det britiske oljeselskapet BP ble nylig klargjort ved Aibel i Haugesund. Skipet kan prosessere og eksportere 130 000 fat olje hver dag.

Vi har i alle år blitt fortalt at norske politikere er blant de mest miljøvennlige i verden. Jens Stoltenberg ga sågar inntrykk av at Norge var lokomotivet som skulle dra verden inn i en grønnere framtid. Han var så optimistisk at han sammenliknet prosjektet med å fange CO2 og lagre det på havbunnen med NASAs månelanding i 1969. Dette skulle få like stor betydning, men noe av det siste Stoltenberg-regjeringen gjorde var å legge ned dette prosjektet de hadde brukt 7, 2 milliarder kroner på.

Dette viser kanskje at de har et feil fokus, for målet er tydeligvis ikke å spare olje og gassressursene for framtidige generasjoner, men å redusere utslippene så mye at vi kan bruke opp alt i dag. Den norske staten eier sammen med det statseide selskapet Folketrygdfondet drøye 70 prosent av aksjene i Statoil og 40 prosent av Hydro. De er neppe veldig fokusert på fornybar energi, noe som sannsynligvis bremser utvikling av ny teknologi og industri, men det er nok nettopp det vi kommer til å se når brønnene er tomme eller når politikerne har bestemt seg for å spare det som er igjen. Da blir det nye framskritt, men hvorfor ikke starte nå?

En kan derfor undre seg over om norske myndigheter er interessert i å gjøre så store forandringer som nødvendig. Det meste har med penger å gjøre.  Storbritania avskaffet slaveriet i 1833, og USA gjorde det samme 32 år seinere. Det var en lang kamp for motstanderne av slaveriet. Det ble nemlig hevdet lenge at den britiske økonomien var avhengig av slaver, og en avskaffelse av slaveriet ville få økonomien til å kollapse. Slavene var på en måte energi og det var en ny type energi som gjorde det mulig å overbevise politikerne om at de måtte gi opp slaveriet, den industrielle revolusjonen med utviklingen av dampmaskiner. Jeg er ikke overbevist om at de så hvor gjennomført ondt dette systemet var, men det viste hvor langt mennesker er villige til å gå for penger. Der var økonomi og ikke etikk som var grunnlaget for avgjørelsen. Det måtte forøvrig en borgerkrig til for å få en slutt på slaveriet i USA.

Jeg leste nylig et intervju med Yngve Slyngstad, administrerende direktør i Norges Bank Investment Management, som igjen er ansvarlig for Oljefondet. Han sa i intervjuet med VG at de så fram til den neste krisen i verdensøkonomien. Det er ikke overraskende. Du må tenke på den måten hvis du lever av å kjøpe og selge aksjer. Det er naturligvis god butikk å kjøpe billig og selge dyrt, og det er nettopp det som skal hjelpe oss når inntektene fra oljeindustrien går ned.

Jeg har ofte irritert meg litt over norske opposisjonspolitikere som nærmest står i kø for å kritisere Oljefondets investering i etisk uansvarlige bedrifter. Det er noe de sier hver gang de ser et oppslag i media. Den norske staten eier for tiden over en prosent av alle aksjene i verden, og du kan sannsynligvis ikke eie så mye hvis du utelukkende holder deg til de ærlige. De samme politikerne ser ut til å kunne leve veldig godt med den nevnte holdningen som skaper fortjeneste i aksjemarkedet. Norge lever altså godt av at andre mislykkes, og det er til og med et sterk ønske om at andre aksjeeiere skal selge unna i panikk for å begrense tapene sine.

Dette er helt vanlig, og det er sikkert mange som tenker at hvorfor skal ikke vi gjøre det når alle andre gjør det. Hvis vi slutter vil det jo bare være andre som overtar, og som derfor får gleden av de pengene vi kunne hatt. Det er et poeng, men jeg undrer meg likevel over at vi ikke diskuterer statens rolle. Når det gjelder miljøvern og hvor mye denne planeten kan tåle vet vi at vi sannsynligvis trenger 3-4 planeter hvis alle skal leve som vi gjør i  Vesten. Det er umulig, så vi forventer med andre ord at resten av verden skal gjøre det vi nekter å gjøre.

Det er fremdeles mange som nekter for at klimeforandringene er meneskeskapte. Det er en holdning som er utelukkende økonomisk motivert, men det er mye som tyder på at det blir vanskelig å snu utviklingen. Det mest dramatiske for tiden er at permafrosten i bl.a. Alaska og Sibir viser tegn på rask smelting, og det er veldig mye metangass i jorda der. Faren er derfor ikke direkte at våre utslipp gjør hele jobben alene, men at den starter en prosess vi ikke kan stoppe.

Norge er et lite land, og det er mange som tenker på et personlig nivå også at de er for små til å kunne utrette noe. Jeg skammer meg ofte over at jeg gjør det selv, men jeg skulle ønske at politikerne var litt tøffere. Jeg ønsker meg kort sagt en politiker som tåler litt juling.

Advertisements

One thought on “Norsk grådighet

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s