Liv etter liv

løvetann

Disclaimer/forbehold: Jeg har erfaring meg at noen konkluderer med at jeg er psykisk syk hvis jeg skriver generelt om psykisk helse, og konsekvensen av det blir gjerne en anklage om at jeg umulig kan fungere. Dette er et innlegg om livet og døden. Jeg er hverken deprimert eller i besittelse av et dødsønske. Jeg er i aller høyeste grad interesert i livet, og det er en temmelig syk verden når jeg faktisk må presisere det før jeg skriver om noe av det viktigste i livet. Jeg lurer på om det er sånn for alle, eller om det er bare er jeg som har blitt belemret med dysfunksjonelle mennesker, for det kan ikke være normalt når mennesker er redde for å snakke om noe av det viktigste i forhold til hva det betyr å være meneske, noe liv og død utvilsomt er.

De er noe herk! De er frastøtende, motbydelige, for ikke å si fratøtende motbydelige. De er stygge, grusomme, horrible, kvalmende, redselsfulle og skjendige! Ja, vi lirer gjerne av oss hele synonymordboka når vi skal beskrive løvetann og hestehov. De er ikke populære bortsett fra når fagfolk innen psykologi og sosiologi skal beskrive barn som klarer seg gjennom en vanskelig oppvekst, tilsynelatende uten at de har tatt skade av f.eks. vold eller seksuelle overgrep.

Begge de nevnte blomstene er også populære blant insektene og det er nok derfor de blomstrer tidlig om våren. Det er en smart strategi. Det overrasker meg at det faktisk er noen som vil bli kvitt de vakre blomstene. De fremmer nemlig biologisk mangfold. Det starter med insekter som samler pollen fra løvetannblomstene og disse blir seinere mat for mange fuglearter. Vi kan derfor hjelpe til med å opprettholde mangfoldet hvis vi lar deler av hagen stå urørt.

Jeg liker å lese klassisk britisk litteratur og da disse bøkene ble skrevet var det vanlig at overklassen hadde en blanding av design og vill natur i hagen. Det hadde nok mer med en filosofisk interesse for naturen og en gryende interesse for vitenskap enn direkte kunnskap og erkjennelse av at dette hjalp naturen, men det viser seg altså at de hadde de rette ideene.

Løvetannfrø er magisk
Løvetannen har noe magisk over seg.

Sommeren er på mange måter magisk og den minner meg om det overnaturlige. Mange forbinder ordet metafysikk med noe svevende, uforklarlig eller sågar noe hyklerisk, men dette var i tidligere tider en seriøs filosofisk disiplin som stilte de mest fundamentale spørsmålene du kan tenke deg.

Både sommerfugler og løvetannfrø minner meg litt om feer der de svever gjennom lufta. Feer er forøvrig en gammel idé og de var opprinnelig ikke de vennlige skikkelsene vi kjenner fra Peter Pan og Disneyfilmer. Det er ikke overraskende når vi tenker over det nordmenn trodde på. Vi hadde nisser, huldrer og alver. De kunne hjelpe menneskene, men de kunne like gjerne skade dem, f.eks. ved å lokke noen langt inn i skogen. Jeg vil tro at det f.o.f. er J.R.R. Tolkien og J.M. Barrie som er skyld i at alver og feer er en del av moderne menneskers bevissthet. Det er en fascinerende tanke i Tolkiens bøker at alvene misunner oss mennesker. Det er i alle noen der som ønsker seg den dødeligheten menneskene har. Vi tenker kanskje på udødelighet som frihet, men for en alv er det et fengsel den vil komme fri fra.

Ringenes Herre-trilogien omtaler The Gift of Men og det er denne gaven alvene ønsker seg. Dette er nok noe som har forvirret Tolkien-fans siden bøkene ble publisert på midten av 1950-tallet. Jeg vet ikke om Tolkien så for seg en kristen tolkning eller ikke, men det er en mulig forklaring. Det er som at dette ikke er hjemmet vårt, men det er her alvene hører hjemme. De er nært knyttet til naturen. Jeg liker å tro at Tolkien ville redusere den frykten mange har for å dø, og at vi kan forvente noe ganske godt etter døden. Gaven har imidlertid en pris, vi må gi opp det vi har, og vi kan ikke velge selv når vi skal dø. Jeg vil likevel legge til at det blir for enkelt å dømme de som tar selvmord. Ingen har rett til å dømme, men det er likevel tragisk at en del mennesker i den delen av verden som har størst materiell velstand blir så fortvilet at de ikke ser noen annen mulighet.

et løvetannfrø
Et løvetannfrø leter etter et nytt hjem.

Dette er forøvrig noen tanker jeg tror Tolkiens kamerat, C.S. Lewis, også hadde. The Chronicles of Narnia var kanskje et tydeligere prosjekt som gikk ut på å redusere barns frykt for døden. Jeg tror J.M Barries bok Peter Pan har noen liknende tanker. Peter Pan sier i en av de mest siterte dialoger at “to die would be an awfully big adventure.”  Jeg har egentlig aldri tenkt over den mørke siden ved Peter Pan, men jeg tror at de som tolker Neverland som det stedet der syke barn reiser til i fantasiene sine, har et poeng. Det er noen som dør og som derfor ikke kommer hjem igjen, men blir værende i Nerveland, som Peter Pan. Det kan virke morbid å ha så mørke tanker i barnebøker, og Astrid Lindgren ble også kritisert for det noen mente var å oppfordre til selvmord i Brøderene Løvehjerte, men jeg tror samtidig det hadde vært bra hvis vi ble litt mindre besatt av døden. Jeg vet ikke om de nevnte forfatterne lyktes, eller om det i det hele tatt er mulig å ta den frykten helt vekk, men siden døden og tap er noe alle opplever, er det sannsynligvis ikke lurt å unngå emnet.

Vi er for opplyste i dag til å tro på feer, men enten det er ekte eller en illusjon, er det litt trøst i å tenke at det finnes en annen verden. Noen liker å tenke på dem som feer, mens andre er mer komfortable med engler. Det er uansett behagelig å ligge på ei eng en varm vår eller sommerdag og tenke på at slutten ikke er slutten. Det er kanskje her noe av problemet ligger. Vi er veldig rasjonelle i dag og skal ikke ha noen forestillinger som går utenfor det fysiske. Det metafyiske har ingenting i vårt samfunn å gjøre. Det er likevel kanskje en grunn til at de fleste kulturer har forsøkt å gjøre slutten lettere å takle. Vikingene gjorde det og den senere kristne tanken om himmelen var ikke veldig annerledes. Det er også liknende tanker i gresk og romersk mytologi, samt blant Maya-indianerne, i afrikanske religioner både nord og sør for Sahara og muligens lenge før det fantes noen religioner. Det har nemlig blitt gjort flere funn av 50 000 år gamle skjelett som tyder på at de har blitt begravet. Denne artikkelen i National Geographic omtaler et Neandertaler-skjellett i Frankrike. Det betyr ikke at de trodde på et liv etter døden, men det er interessant at de hadde omsorg for de døde og at de sannsynligvis sørget.

Våren og sommeren er tiden for gjenfødelse. Det er da livet starter på nytt, og det virker kanskje rart med assosiasjoner til det motsatte, men det er en sammenheng. Det betyr ikke at jeg ikke frykter døden. Det er noen som sier at de ikke gjør det, og jeg håper de fleste klarer å forsone seg med den når det nærmer seg. Hvis døden kommer tidlig er den nok veldig bitter. Jeg skulle likevel ønske jeg var litt mer spirituell og mindre rasjonell. Jeg er nok litt som skuespilleren Carrie Fisher, kjent som prinsesse Leia fra de originale Star Wars-filmene. Hun skal ha sagt følgende: I love the idea of God, but it’s not stylistically in keeping with the way I function. I would describe myself as an enthusiastic agnostic who would be happy to be shown there is a God.

Hun beskriver større vansker med å holde fokuset på Gud enn de fleste kristne gir uttrykk for. Jeg tror det er mange hyklere blant disse, for det er ikke lett å tro uten å tvile. Jeg regner med å ha en del år på meg, men når jeg nærmer meg finalen kommer jeg kanskje til å tenke på det håpet jeg har. Det blir nok ikke utelukkende tanker om Gud, men kanskje en blanding av perfekte sommerdager sammen med dattera mi, løvetann, sommerfugler, feer, alver, engler og Gud. Jeg vil kanskje tenke mer på de to jentene mine, på de jeg forlater, enn på gaven som venter meg, men jeg kan ikke gi opp håpet om at det bare er en midlertidig atskillelse. Livet med de to jentene er en spesiell gave som jeg vil holde liv i lengst mulig, og det hadde absolutt ikke blitt feil med et liv til sammen.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s