Ut i nærturen

Det er mange fordeler med å bo i byen, en av dem er enkle turmuligheter. NRK inviterte ulike mennesker på en tur i nærturen i programmet Ut i nærturen. Dette var stort sett mennesker som ikke var direkte kjent for store fysiske anstrengelser. Jeg så bare én episode, med mannen som gjorde Fisking i Valdres kjent. Jeg har en kropp som var ganske atletisk på 80-tallet, men den er nok ikke så begeistret for harde økter i dag. Da er det veldig greit med en Turistforening som legger til rette for oss litt bedagelige. Jeg gikk sammen med dattera mi opp Vardafjellet forrige søndag.

Det er forresten en fornærmelse mot de ekte fjellene når vi omtaler steinene rundt Haugesund som fjell. De minner meg litt om filmen The Englishman Who Went up a Hill but Came down a Mountain. Filmen handler om to britiske landmålere som kom til en landsby i Wales mot slutten av første verdenskrig for å måle en høyde. Lokalbefolkningen omtalte den som et fjell, og da det viste seg at den var akkurat litt for kort til å oppnå den statusen, hjalp noen lokale patrioter naturen litt ved å bygge en uvanlig høy varde. Høyden ble dermed klassifisert som et fjell.

Ifølge dette plottet gikk grensa på tusen fot eller 305 meter, så da blir ikke Vardafjellet med sine 121 meter veldig imponerende. Det er uansett en perfekt tur som er kort nok, og spennende nok til at en slipper mas fra trøtte unger. Det er flere stier opp, vi brukte den som starter bak “høyblokkene”. Hvis en har det kjempetravelt eller vil ha en litt mer eksplosiv bruk av musklene tar det bare 15 minutter til toppen.

Det er en del interessant å se og gjøre der oppe. Nazistene hadde flere skytestillinger og utkikksposter der under krigen. Jeg var ikke så mye på Vardafjellet som barn, men husker med glede andre bunkerser og huler jeg lekte i. Det var moro både med og uten lommelykt. Det er ikke overraskende at tyskerne hadde skytestillinger der når en ser utsikten i dag, for de kunne sikkert se de britiske flyene ganske tidlig. Når en står på toppen kan en se Haugesund, Karmøy og Utsira. Jeg vet i tillegg hvor Røvær, Føynå, Espevær og Bokn er, og kunne kanskje ha skimtet dem hvis jeg hadde tatt med en kikkert.

Det er også flere dammer med frosker og salamandere på toppen. Sistnevnte er truet p.g.a. menneskets iver etter å sette ut fisk, samt fylle igjen og drenere dammer. Haugesund kommune fikk forøvrig statlige viltmidler i 2010 for å gjenåpne gjengrodde yngledammer.

 

This slideshow requires JavaScript.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s