1. mai for et bedre samfunn

Per Fugelli hadde et debattinnlegg i VG i går der han mente at fremmedfrykt var samfunnsfiende nummer en i Norge, og det er grunnen til at vi trenger 1. mai. Han viste deretter til det han kalte fem grunnstoffer for sjelen og samfunnet: Verdighet, handlingsrom i eget liv, tilhørighet, mening og trygghet.

Dette høres veldig flott ut, men hvem skal innføre dette? Norge har, sammen med resten av Europa, prøvd å gi innvandrere frihet og verdighet. Det var hovedoppgaven til multikulturalismen, tanken om at samfunnet blir rikere ved at vi har mange kulturer som lever side om side. Det var faktisk så viktig å respektere de andre at de aldri, hverken på kort eller lang sikt, skulle bli tvunget til å forholde seg til den kulturen de flyttet til. Myndighetene antok nok at innvandrerne ville bli like tyske, britiske, franske og norske som oss andre i løpet av et par generasjoner. Vi ser nok mer av etnisk norske og minoritetsnordmenn som gifter seg med hverandre i dag, men det er fortsatt sånn at innvandrere hovedsakelig gifter seg innenfor sin egen etniske gruppe. De vil også fortsette å leve som de eller foreldrene deres gjorde i hjemlandet.

Da må en spørre seg hvor grensa går, og det er stadig flere som gjør det. Det gikk faktisk så langt i Storbritannia at de vurderte å innføre sharialover som bare skulle gjelde for muslimene. Dette er veldig problematisk, for det blir som å si at vi ønsker frihet for oss andre (kvinnefrigjøring, homofili, abort), men ikke for innvandrere. Det høres ikke ut som respekt. Det har vært langt mindre dramatisk i Norge enn mange andre land, men vi ser tendenser til en sterk uenighet mellom politikerne og folket her også.

Norge har stort sett blitt styrt av Arbeiderpartiet etter krigen, og partiet har i alle år ført en såkalt streng, men rettferdig asylpolitikk. Jeg har vist til denne pressemeldingen fra Stoltenberg-regjeringen flere ganger tidligere. Pressemeldingen fra 2013 anerkjente at situasjonen var veldig dramatisk i Syria og nabolandene, og regjeringen mente at den tok ansvar ved å ta imot 1000 syriske flyktninger. Etter at Erna Solberg overtok som statsminister har Ap stort sett vært kritiske til den samme holdningen, selv om det ikke er et veldig tydelig skille mellom den politiske høyre og venstresida. Alle partiene har en tradisjon for å se den andre veien, og sågar støtte statsledere som begår urett mot sin egen befolkning. Vi har også sett at Norge har vært med på å fjerne statsledere som kanskje ikke var demokratiske, men som tross alt var bedre enn det landet har i dag. Libya er et godt eksempel på det.

Statsminister Jens Stoltenberg holdt denne talen til representantskapet i Oslo Arbeiderparti i 2010 der han viste til nødvendigheten av å redusere antallet personer som ikke trengte beskyttelse. Han mente det også var et positivt tegn at de hadde sett en 40 prosent nedgang i asyltilstrømningen. Dette kunne faktisk vært en tale fra den nåværende regjeringen, for det er ikke mye, hvis noe, som skiller dem. Det er ikke så dramatisk som i andre land, men Tyskland, Frankrike og Storbritannia har tatt et oppgjør med den multikulturalismen de gikk så helhjertet inn for tidligere. Dette er muligens en liknende innrømmelse av den politikken som ikke fungerte.

en rose som symbol for arbeiderpartiet.
Arbeiderpartiets rose henspiller på slagordet om at brød er noe å leve av og rose noe å leve for. Vi trenger en debatt, men vi blir istedet tvunget til å godta innvandring uten debatt, for en kritikk av f.eks. islam blir automatisk tolket som rasisme. Det er ikke debatt.

Det er positivt med paroler som likelønn og rett til heltidsarbeid, men jeg er ikke overbevist om at fagbevegelsen og Ap utgjør en forsvarsmur mot fremmedfrykt. Hva skjer f.eks. med sharialovene? Det skal være mange norske muslimer som ønsker å følge disse så langt det er mulig innenfor norsk lov, men det er en del som ønsker de kunne gått lenger. Det er f.eks. hverken tillatt å kreve eller å betale renter i islam, og norske banklån er derfor umoralske. Skal muslimer få lov til å låne penger gratis? Den partipoltisk uavhengige tankesmia Civita omtaler en undersøkelse fra TNS Gallup som tyder på at muslimer ønsker multikulturalisme. Jurist Morten Kinander sier i dette innlegget at “muslimer i Norge ser ut til å ha et ambivalent forhold til rettsstaten og sentrale norske rettslige institusjoner sett i forhold til den generelle befolkningen.”

Jeg er enig med Fugelli i at land som opplever små forskjeller mellom menneskene har mindre  kriminalitet og mindre frykt. Det er nettopp et brudd med enhetskulturen som har skapt motsetninger, og Sverige er et stygt eksempel. Det er bare ett standpunkt som har vært akseptert der, innvanndrere er utelukkende et gode for samfunnet. De ser likevel en ganske dramatisk “hvit flukt” og Malmö blir fremhevet som Nordens mest lovløse by. Det er fordi stor fattigdom i innvandrermiljøer fører til gjengmentalitet.

Fugelli viser til den rette medisinen, men jeg tror ikke vi får den uten at venstresida tar et oppgjør med seg selv. Dette er årets paroler for LO i Oslo. Det ser ut til at hovedfokuset er at alt blir bedre når vi får en ny regjering, og de vil ellers ha en boikott av Israel. Når det gjelder muslimer, som representerer hovedutfordringen fordi denne religionen er så ulik vår egen kultur, må det være mulig å forlange et skille mellom religion og politikk. Dette kommer ikke uten kamp, for selv Per Fugellis logikk kan ikke gi mindre religiøs frihet til de kristne, mer til muslimer (bortsett fra kvinner), mer penger til velferd og samtidig utvikle en ny enhetskultur.

De andre tingene er ikke uvesentlige, men den store kampen dreier seg om vi skal assimilere, integrere eller la innvandrerne leve etter de verdiene de tok med seg fra det landet de flyktet fra. Det siste alternativet innebærer rett og slett at vi tillater udemokratiske praksiser innenfor demokratiet. Vi må derfor være tøffe nok til å kreve mer, og de som synes det er for vanskelig å gi opp f.eks. sharialover, kan velge et annet land. Dette er et krav vi bør kommunisere så tydelig at asylsøkerne vet om det før de kommer til Norge. Det er ellers en stor sak innenfor Ap og LO at alle skal ha arbeid. Det er mye som tyder på at hvis vi skal nå det målet, og samtidig ha høy innvandring, må vi velge hvem som skal bli hardest rammet, hvem som skal være fattige, føle avmakt, og føle at de ikke er like viktige som andre. Spørsmålet er ikke om vi skal ha ledighet eller om vi skal ha ulike klasser eller ikke, for det får vi automatisk hvis vi ikke stiller større krav til samfunnskontrakten.

Nordens mest løvløse by

Muslimer og rettsstaten

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s