Hjemme er best

Det biologiske prinisppet: Hovedregelen er at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre.

Av John Olav Ytreland og Stefan Batory

Det nåværende barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet har vært gjennom en omstrukturering siden det ble opprettet som Barne og likestillinsgdepartementet i 2006. Det nye departementet fikk oppgaver fra Forbruker- og administrasjonsdepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal og arbeidsdepartementet, Justisdepartementet, Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet. Begrunnelsen for å opprette det nye departementet var å styrke innsatsen for barn og familier, men det er uklart om de to-tre siste ministerne for dette departementet har klart det.

Inga Marte Thorkildsen fra SV var den siste Barne,- likestillings-og inkluderingsministeren i Stoltenberg-regjeringen, og etter at hun forlot stillingen ga hun ut boka Du ser det ikke før du tror det, der hun bl.a. hevdet at ADHD var et tydelig tegn på at en hadde blitt utsatt for vold. Det er noe vi kommer til å se, ifølge forfatteren, hvis vi tror at det skjer. Dette kan kanskje forklare en del, for hvis ansatte i barnevernet arbeider etter teorien om at de hjelper barn hvis de tror at foreldrene har sviktet, kan vi skade langt flere barn enn vi hjelper. Den nåværende ministeren, Solveig Horne, skal granske barnevernet, men har gitt oppdraget til Helsetilsynet. Det er mildt sagt problematisk fordi Helsetilsynet har i alle år vært kontrollorgan for barnevernet.

Jeg er en rettfedig leser, men mener det også er god grunn til å være en kritisk leser når det gjelder dokumenter fra det nevnte departementet. Stoltenberg-regjeringen oppnevnte et utvalg i februar 2011 og det leverte rapporten sin i februar 2012. Dette utvalget ble ledet av Magne Raundalen og mandatet gikk ut på å utrede hvordan det biologiske prinsippet ble brukt i barnevernet. Rapporten kan ved første øyekast se ganske positiv ut, for den erkjenner at loven er klar på at tiltak først og fremst skal skje i hjemmet, for dermed å hindre at en skiller barn og foreldre. Det skal også være barnevernets hovedmål å tilbakeføre barnet til foreldrene hvis det må overta omsorgen. Det vises ellers til Sosiallovutvalgets utredning fra 1985, Stortingsmelding nummer 39 (1995-1996), NOU 2000:12, Odelstingsproposisjon nummer 69 (2008-2009), Proposisjon til Stortinget nummer 7 L (2009-2010) for å illustrere hvor stor vekt det offentlige har lagt på dette prinsippet. Alle disse dokumentene bekrefter at det biologiske prinsippet er en del av verdigrunnlaget i lovverket.

Det biologiske prinsippet eller kjernefamilien er fremdeles en akseptert familieform i Norge. Illustrasjonsfoto fra Photostock via freedigitalphotos.net
Det biologiske prinsippet eller kjernefamilien er fremdeles akseptert i Norge. Illustrasjonsfoto fra Photostock via freedigitalphotos.net

Det er imidlertid et stort men her. Utvalget ser nemlig ut til å legge vekt på at begrepet prinsipp er juridisk utydelig. Et prinsipp kan være en så tungtveiende rettesnor at en må kunne begrunne det godt hvis en velger å sette det til side, mens andre kan avvise det uten at de dermed har brutt loven. Rapporten viser til boka Rettsgrunnlag og standpunkt der forfatteren Nils Nygaard bruker dette argumentet, men utvalget åpner opp for å avvise det biologiske prinsippet.

Barnevernloven (§ 4-12) gir fire kriterier som kan føre til omsorgsovertakelse:
a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling.
b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt spesielle behov for behandling og opplæring.
c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet.

Det er mange som antar at barnevernets avgjørelser er like udiskutable som en matematisk formel, men virkeligheten er nok ikke så enkel. Det er nokså lett å vurdere punkt b, c og d i § 4-12, mens barnevernet baserer seg på skjønnsutøvelse når det gjelder det første kriteriet. Det er denne utøvelsen Raundalen-utvalget vil forandre på, og det foreslo derfor et nytt begrep, utviklingsfremmende tilknytning. Det er tre kriterier skal avgjøre om omsorgsovertakelse er nødvendig:

a) om tilknytnings- og relasjonskvaliteten mellom omsorgspersonene og barnet er utviklingsstøttende eller ikke.
b) alvorlighetsgraden og stabilitet av omsorgssvikt (forsømmelser, manglende behandling eller opplæring, mishandling eller overgrep)
c) om omsorgspersonenes egenskaper (psykisk utviklingshemming, psykiske sykdom, rus) er av varig eller forbigående karakter.

Dette vil ikke gjøre jobben lettere for barnevernet, for hva betyr egentlig dette? Denne bloggen har tidligere skrevet om at mødre med barn som blir utredet i spesialisthelsetjenesten har blitt indirekte beskyldt for Münchhausen ved at barnevernet mente de sykeliggjorde barnet. Det har også blitt skrevet i rapporter fra barnevernet at mor hadde en alvorlig psykisk sykdom, uten at det var noen fra helsevesenet som hadde satt diagnosen. Les også Hersketeknikker i barnevernet. De nye kriteriene som utvalget foreslo kan misbrukes på samme måte.

Diagnoser som autismespekterforstyrrelser (som inkluderer asberger) og ADHD er nevrologiske forstyrrelser, men de ligger likevel uforklarlig nok under psykiatrien. Det er veldig ulogisk, men hvis ansatte i barnevernet har som utgangspunkt at foreldre med en diagnose er psykisk syke eller at barna deres har blitt påført psykisk sykdom, vil disse barna sannsynligvis få det langt verre når de blir en inntektskilde under Bufetat. Det vil heller ikke bli lagt opp til at de skal tilbakeføres til foreldrene, og det spiller derfor ingen rolle hvor mye foreldrene retter på det barnevernet har kritisert.

Utvalget anbefalte også at det ble oppnevnt sakkyndige i saker der det ikke er observert alvorlig omsorgssvikt i øyeblikket, men der omsorgspersonen ikke vil kunne ivareta god nok omsorg i framtida. De viser til § 4-12 d i barnevernloven. Det høres veldig vagt ut, og hvis barnevernet skal utøve skjønn, kan de avgjøre at omsorgspersonen ikke vil kunne gjøre jobben godt nok om f.eks. fem år. Det blir i realiteten en prøvetid som aldri slutter, og en kan når som helst bli erklært uegnet. Når det gjelder sakkyndige er det mye som tyder på at de føler seg presset til å være enige med barnevernet. Det er nemlig barnevernet som gir dem oppdraget, og siden disse oppdragene er god butikk for psykologene, skal det en sterk ryggrad til for å motsi oppdragsgiveren. Denne artikkelen fra psykologitidsskriftet skriver om sakkyndige som tar feil avgjørelser.

Rapporten fra Raundalen-utvalget referer i 6.5.2. til forskning som viser at den tidlige relasjonsbyggingen er helt grunleggende for barns utvikling. En utrygg tilknytning kan hemme den emosjonelle og kognitive utviklingen. Dette kan igjen føre til at barnet kan få alvorlige psykiske problemer. Det er gode grunner til å opprettholde det biologiske prinsippet, og vi vil i del to av dette innlegget komme nærmere inn på det.

Rapporten fra Raundalen-utvalget

Har ikke råd til å være uenige med barnevernet

Advertisements

One thought on “Hjemme er best

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s