Breivik hjelper norske ofre

Vi har domstoler som er uavhengige. Det betyr at hverken regjering, Stortinget eller media kan blande seg inn og pålegge dem noen ting som helst. Det ser likevel ut til å være akkurat det avisredaktørene har prøvd seg på i dekningen av rettssaken der Breivik hevdet at soningsforholdene var i strid med menneskerettighetene. Dette ble raskt latterliggjort av media.

Dagbladet skrev f.eks. at “Breivik hevder at hans palassaktige celle bryter med menneskerettighetene.” Kommentator i VG, Anders Giæver, innledet dekningen av denne saken med teksten “Det absurde teater”, der han konkluderte med at dette var en sak vi burde vært spart for. Jeg vil heller si at vi burde vært spart for den pressedekningen vi fikk. Det var f.eks. en del aviser som var veldig opptatt av noen av de tingene Breivik klagde på, bl.a. Fjordland-middager, kald kaffe og mangel på nikotin. Dette var nok en fortsettelse av den latterliggjøringen og bagatelliseringen av mannen mange konsekvent omtaler som barnemorderen. Det viser at media er opptatt av skyldspørsmålet. Det er ikke nok å informere, men vi blir også fortalt hva vi skal mene.

Det var ganske tydelig at media mente at denne rettsaken var totalt unødvendig, sannsynligvis både fordi en terrorist etter deres mening ikke har rettigheter og fordi det var umulig for Breivik å oppnå noen ting som helst. Jeg tror det kan forklare noe av det sjokket som produserte en fordømming av tingrettens avgjørelse.

De fleste store avisene hadde nemlig i etterkant ledere som ga uttrykk for at dommen måtte ankes. Det var rett og slett ikke et alternativ å la den bli stående. VG skrev f.eks. en kommentar med overkriften “En gal dom”, og de fulgte opp i ingressen med å si at staten bør anke dommen i håp om et annet utfall. Politisk redaktør i VG, Hanne Skartveit, mente sågar at rettens avgjørelse var hårreisende. Hun hadde valgt følgende overskrift på kommentaren sin: “Ingen seier for rettsstaten.” Vi kan nemlig ikke leve med et demokrati som behandler mordere på samme måte som andre fanger, eller kan vi det?

Media liker å gi Utøya-overlevende muligheten til å uttale seg, og da de ga dem en ny eksponeringsmulighet i forbindelse med denne saken, skal det formodentlig understreke nødvendigheten av å sette demokratiet til side når det passer oss. Hvis en åpner opp for det må vi også godta det når det ikke passer oss. Hva med f.eks. kvinner?

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sa i februar at norske fengsler er utrygge for kvinnelige innsatte. Fire av ti kvinnelige innsatte soner sammen med menn, og seksuell trakassering er ikke et ukjent fenomen. Likestillingsombudet har også mottat henvendelser om at kvinnelige innsatte ikke gis like muligheter til å bruke fellesarealer, de har ikke like god tilgang på rusbehandling og de blir låst inn på cella større deler av døgnet enn menn. Hvorfor behandler vi kvinnelige fanger verre? Er det forskjell på om en ble dømt for bankran, voldtekt eller om en drepte mannen som voldtok noen en var glad i? Folk flest føler seg nok komfortable med ulik rangering, for det er ingen tvil om at vi får sympati for noen, mens andre blir stemplet som onde. Det som er mer ubehagelig enn noe annet bør være en lov som er emosjonell.

Det var altså mange som mente at  det var greit å la Breivik være alene opp til 23 timer i døgnet. Det faktum at han har tilgang til Playstation og filmer skal visstnok veie opp for mangel på menneskelig kontakt. Det er en ting at det er uverdig for et demokrati å bevisst straffe noen på den måten, men isolasjon kan også brukes som en generell begrunnelse for hvorfor vi må opprettholde en forvaringsdom lengst mulig. En som lever nærmest i isolasjon vil nemlig ta skade av det, med mindre det passer med personligheten. En kan dermed vise til at det ikke er forsvarlig å løslate fangen.

Breivik-saken dreier seg om langt mer enn Breivik, og kanskje paradoksalt nok minst om Breivik. Den norske stat har et frynsete rykte når det gjelder menneskerettighetene. Dette dreier seg om soningsforhold generelt, utstrakt bruk av glattcelle for varetektsfengslede, tvang i psykiatrien, barn og foreldre som ikke blir respektert som en part i sin egen barnevernssak, papirløse flyktninger (ofte barn) som blir kastet ut av landet etter flere år i uvisshet i Norge bare for å nevne noe.

Fengsel skal være en straff; ikke et gode. Det er likevel betenkelig at staten ikke har noen planer for Breivik framover. Det er ingen som ser ut til å ha tenkt på noen annen behandling enn en ødeleggende isolasjon. Det vi gjør mot Breivik kan og bør vi gjøre mot hvem som helst. Det er et viktig prinsipp i demokratiet. Det gjør det faktum at denne rettssaken var nødvendig, ekstra unehagelig.

Norske myndigheter benytter seg mye av tvang og inngrep mot individer. Det har ikke bekymret myndighetene noe særlig så langt at Norge har blitt kritisert av bl.a. FN. Det blir spennende å se om dette får noen praktisk betydning, om Norge faktisk vil anerkjenne at mennesker har visse rettigheter, eller om de kan velge å ignorere disse når det passer dem. Jeg tror dette er relevant i forhold til barnevernet også, for det er ingen tvil om at menenskerettigheter blir brutt der. Det siste som har skjedd der er at Helsetilsynet, som i alle år har vært kontrollorgan for barnevernet, og som dermed er en del av problemet, skal granske barnevernet. Les om det i Dagbladet.

 

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s