En barndom med innhold

Hauge skole en ettermiddag. Det er godt mulig at barna hadde hatt godt av å tilbringe fire sommeruker på skolen, men da må kommunene satse litt mer enn de gjør i dag.
Hauge skole en ettermiddag. Det er godt mulig at barna hadde hatt godt av å tilbringe fire sommeruker på skolen, men da må kommunene satse litt mer enn de gjør i dag.

Jeg ristet litt på hodet i februar da jeg leste en kommentar i VG i forbindelse med skolenes vinterferie. Tobarnsfar og innholdssjef i VG Partnerstudio, Svein Arne Haavik, mente det var umulig å få kabalen til å gå opp.

Det er en gammel debatt og den er global. Haavik peker på at det er samfunnets behov mer enn hva som fungerer best pedagogisk som er bakgrunnen for feriene, og han mener formodentlig at skolene bør tilpasse seg det skiftende behovet samfunnet har. Barna fikk høstferie på 1960-tallet for å hjelpe til med potetavlingen, og jeg opplevde selv som lærer på 00-tallet at elever forsvant under jaktsesongen. Det er land der den lange sommerferien blir begrunnet med at det er for varmt. Jeg bodde i Arkansas i 2001/02, og jeg kan tenke meg at det var den opprinnelige begrunnelsen der. Temperaturen ligger nemlig veldig jevnt på 35º om sommeren, og med like stabil høy luftfuktighet føles det som en sauna. Ikke veldig behagelig!

Feriene er ganske innarbeidete, og selv i det sekulære landet USA skiller ikke skoleåret seg veldig mye fra det norske. Det er kanskje en god grunn til det, for jeg tror at elever som sliter på skolen trenger tiden hjemme. Det er ikke lett for andre å sette seg inn i et barns situasjon, men hvis en opplever nederlag daglig, og det føles som at en jobber hardere enn alle andre uten at prøvene blir noe bedre, er det ikke lett å gjøre seg klar til en nye skoledag. Jeg var en av de elevene som skilte seg ut som den svakeste. Det var sånn det skulle være, noe både medelever og lærere ga uttrykk for, men jeg hadde sannsynligvis klart meg bedre med en annen type undervisning.

Når vi veier fordeler mot ulemper er det nok sommerferien som kommer verst ut. En lang ferie har den fordelen at elevene får slappe av og gjøre ting de ikke gjør ellers i året. Ferie har også den fordelen at barn som går på medisiner, f.eks. for ADHD, kan få en pause fra disse etter som de sannsynligvis ikke har de samme kravene til konsentrasjon og stillesitting. Det ligger likevel et stort ansvar på foreldre, men etter hvert som barnet vokser må det akseptere mer ansvar selv også. Det betyr at alle elever bør holde grunnleggende ferdigheter noenlunde ved like. De bør derfor lese og skrive i ferien.

Jeg er kanskje litt gammeldags, men jeg prøver å lure inn ulike typer erfaringer i ferier. Det blir derfor litt fisking, museumsbesøk, øyhopping (gjerne med overnatting i telt), lesing, men også overnatting hos venner, playstation, bading og kino etc. Det er lett for meg å si at det bare er å ta seg tid, men det er samtidig noe galt hvis samfunnet ikke har tid til de feriene vi har hatt veldig lenge.

Lærere har forøvrig et såkalt komprimert arbeidsår som betyr at de arbeider 42,25 timer per uke i 38 uker. Det normale ellers i arbeidslivet er 37,5 timer per uke i 45 uker. Det er sikkert mange lærere som hadde sett at de fikk betalt for de timene de arbeider utover den normale arbeidstiden, men de blir altså tvunget til å avspasere. Kommunene vil at lærerne skal ha kortere arbeidsuke, men heller strekke ut skoleåret. Det betyr ikke at det blir mer undervisning, for da Kommunesektorens Organisasjon (KS) foreslo dette for tre år siden, så de for seg at lærerne tok mindre arbeid med seg hjem. Det innebærer mer forberedelse og retting på skolen, men ikke nødvendigvis mer tid i klasserommet, og spesielt ikke flere ekskursjoner eller andre utgiftsposter.

Skolene sliter allerede med sviktende motivasjon blant elever mot slutten av skoleåret, og det er få som har et akademisk fokus de siste par ukene. De fleste lærerne har gjort seg ferdige med pensum og skrevet halvårsrapporter da. Jeg har inntrykk av at det er mye alternativt med film, turer og grilling de dagene. Jeg tror det hadde vært bra hvis vi kunne få mer undervisning utenfor klasserommet mot slutten av skoleåret. Det hadde blitt en annen type undervisning, men det vil kreve en kraftig økning i skolebudsjettet og kommuner som tar mer ansvar. Det blir ofte vist til gratisprinsippet, d.v.s. at grunnskoleopplæringen skal være gratis. Det har mildt sagt vært mye rot rundt dannelsesreisene til Tyskland og Polen. Skolene vil ikke ha noe med turen å gjøre og gir derfor elevene permisjon. Elever og foreldre samler inn penger gjennom dugnad, men det blir altså ikke noe pedagogisk innhold.

Enten barna er hjemme eller på skolen må de få et skikkelig innhold, men det er faktisk foreldrene som har det primære oppdrageransvaret. Jeg tror derfor foreldre har en viktig rolle å spille når skolen er stadig mer opptatt av måloppnåelse og det som er nyttig. Det er mye som ikke kan måles, bl.a. utbyttet en har av å besøke konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Det høres kanskje litt i overkant seriøst ut, og jeg lykkes ikke alltid, men jeg prøver å ha fokus på utvikling i ferier også. Jeg har ei datter og jeg prøver å stimulere nysgjerrigheten hennes i ulike retninger. Det minner meg på et sitat som ofte knyttes til skuespilleren Michael J. Fox, men som de fleste kilder tilskriver Ignacio Estrada:

If a child can’t learn the way we teach, maybe we should teach the way they learn.

Det hadde vært bra hvis mer læring også innebar annerledes læring, men etter å ha jobbet som lærer i tre fylker og seks kommuner vet at jeg at mange rektorer ikke får det budsjettet de trenger. Det er f.eks. uaktuelt med ekskursjoner på mange skoler med mindre det er innen gangavstand. Derfor blir ofte klasserommet det eneste klasserommet. Jeg vet ikke om jeg hadde hatt noe utbytte av en sommer i klasserommet på 70 og 80-tallet, og jeg er ikke overbevist om at barn i dag har noen større fordeler av det.

Et lite tips til slutt. Jeg er ikke sikker på når froskene legger egg, men det skjer om våren, så en kan kanskje finne noen allerede. Det er lov å fange rumpetroll til undervisningsformål hvis en slipper dem ut igjen på samme sted. Det er viktig at rumpetrollene ikke har det veldig varmt, så bøtta bør ikke stå i sola. Det er en undervisning og opplevelse som varer livet ut.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s