Moderne eugenikk

Adolf Hitler og/eller den nazistiske ideologien blir gjerne brukt som samenlikningsgrunnlag når vi skal advare mot noen som vi mener er onde eller farlige. Den siste gangen jeg hørte denne sammenlikningen var da Dagbladet hadde følgende overskrift i slutten av januar: Anne Franks stesøster sammenlikner Trump med Hitler. Den amerikanske forretningsmannen og politikeren er forøvrig populær i denne type sammenlikninger. Hvis du skriver “sammenlignes med Hitler” i Google vil den første sida, i tillegg til artikkelen fra Dagbladet, også ha overskrifter som To tidligere meksikanske presidenter sammenligner Donald Trump med Hitler og Norsk professor sammenligner Donald Trump med Hitler.

Når vi er inne på amerikanske politikere som kanskje er farlige for kvinner er Ted Cruz en god kandidat. Han mener at det ikke er noen situasjon der abort kan forsvares. Det spiller ingen rolle hvor ung jenta er, eller om hun er offer for voldtekt eller incest. Hun skal tvinges til å godta barnet.

Sammenlikningen med Hitler kan nok forsvares hvis en viser til kampanjen Adolf Hitler hadde foran valget i 1928. Det dreier seg om å spille på raseri og frykt. Jeg lurer likevel på om vi tar inn over oss, og tar ansvar for ideologier som har utviklet seg de siste 200 årene. Det er ikke nok å ta oppgjør med onde ideologier og onde handlinger én gang, for de lurer hele tiden i bakgrunnen, og kan komme tilbake hvis muligheten åpner seg. De nazistiske ideene om rase var ikke noe som bare skjedde. Hitler var langt fra alene, men han ble inspirert av andre, og jeg vil hevde at det var mange innflytelsesrike og respekterte personer som oppmuntret til og støttet disse ideene før krigen.

Hitler hentet inspirasjon fra ulike hold, bl.a. eugenikk-bevegelsen. Det er tanken om at en kan bruke vitenskapen til å dyrke fram de sterkeste trekkene i mennesker. Det var ikke godt nok, som darwinismen hevdet, at naturen valgte ut de beste individene (natural selection), for mennesker føler et behov for å hjelpe de svake, de uønskede.

Det neste skrittet blir at vi, og ikke naturen, velger. Eugenikk dreide seg både om å oppmuntre de fysisk og moralsk sterke, intelligente, og framfor alt hvite menneskene til å få barn, men det innebar også abort og sterilisering av det en så på som mindreverdige. Det var visse folkegrupper som ble sett på som underlegne, og i USA gjaldt det spesielt de med afrikansk og irsk avstamming, mens tatere ble sterilisert i Norge. Bare for å illustrere hvor vanskelig det var å bekjempe disse holdningene, så var det mange amerikanske delstater som ikke tillot at svarte og hvite giftet seg med hverandre helt til slutten av 1960-tallet. Kona mi ble født i Arkansas i 1967, bare to måneder etter at ekteskap mellom svarte og hvite ble lovlig. De opprinnelige amerikanerne, indianerne, fikk faktisk ikke amerikansk statsborgerskap før i 1924.

Eugenikk-bevegelsen mistet naturlig nok det meste av støtten sin i 1945, men det var mange som mente at Adolf Hitler hadde hatt de rette tankene innledningsvis. Theodore Roosevelt (amerikansk president 1901-1909), Woodrow Wilson (amerikansk president 1913-1921), Linus Pauling (vitenskapsmann og fredsaktivist) og Winston Churchill var bare noen av de mest kjente som støttet denne aktive seleksjonen. Alle de nevnte har forøvrig fått nobelpriser. De to presidentene fikk fredsprisen, Churchill fikk en i litteratur, og Pauling fikk både fredsprisen og kjemiprisen.

Adam Smith (1723-1790) var en skotsk filosof og blir fremdeles hyllet som en pioner innen samfunnsøkonomifaget. Han hadde kanskje ikke noe direkte med eugenikk å gjøre, men jeg tror likevel det er en naturlig utvikling fra hans ideer til darwinisme og rasehygiene. Han er kanskje mest kjent for formuleringen “den usynlige hånd.” Han mente med det at hvis vi lot hver enkelt handle etter sin egeninteresse, ville markedskreftene sikre en utvikling som var til det beste for alle. Det kan virke som at den usynlige hånda som skal fordele ressursene ikke er like sterk som da Adam Smith skrev dette på slutten av 1700-tallet, for å si det forsiktig. Frøgiganten Monsanto argumenterer f.eks. med at alle burde godta deres sterile og genmanipulerte frø fordi det har potensiale til å utrydde hungersnød. Vi har vel strengt tatt hatt den muligheten veldig lenge, og det spiller ingen rolle hvor mye mat vi produserer på verdensbasis hvis det er markedsverdien og kjøpekraften som avgjør hvem som får spise den.

Adam Smith sa kanskje ikke direkte at myndighetene skulle oppfordre til denne veksten og reduksjonen i befolkningen, men det virker som en naturlig konklusjon. Hvis markedet trenger flere eller færre arbeidere ville fødselstallet blant arbeiderne, altså de fattige, gå opp eller ned. Arbeiderne hadde egentlig ikke noen verdi utover det å være en arbeidskraft for de rike. Charles Darwin levde omtrent 100 år seinere og hans arbeid innen evolusjon ble egentlig en logisk fortsettelse, selv om det var innen et annet fag.

Jon Alfred Hansen Mjøen (1860-1939) mente at det var noen blant oss som ikke burde faa lov til a ha barn, bl.a. prostituerte og kriminelle.
Jon Alfred Hansen Mjøen (1860-1939) mente at det var noen blant oss som ikke burde få lov til å ha barn, bl.a. prostituerte og kriminelle.
Foto: Wikimedia Commons

Det er sikkert en del som mener jeg tar for kraftig i, men jeg synes den norske abortdebatten utvikler seg i retning eugenikk. Justisdepartementet uttalte nylig at fosterreduksjon er mulig innenfor abortloven fra 1978. Jeg har møtt flere holdninger til abort blant de ivrigste forsvarerne av loven, de som mener at dette utelukkende handler om likestilling, og mye av det dreier seg om å frata individet identiteten. Et foster har alt som skal til, og hvis det får følge den naturlige utviklingen blir det et menneske. Vi er likevel opptatt av å fjerne alle spor etter det menneskelige for å gjøre handlingene våre lettere å leve med.

Det ble tidligere hevdet at et foster ikke kunne overleve utenfor kvinnens kropp, og at det derfor egentlig ikke kunne defineres som liv. Fosteret ble seinere redusert til en celleklump (kanskje fordi flere for tidlig fødte overlevde?), og det var vel en naturlig konsekvens av dette argumentet at det var meningsløst å diskutere abort. Jeg har de siste årene hørt flere si at fosteret er en del av kvinnens kropp, og hvis hun ikke får bestemme over fosteret, får hun heller ikke bestemme over seg selv.

Jeg lurer på hva dette betyr i forhold til premature barn. Betyr det rett og slett at det er umoralsk og kanskje t.o.m. i strid med loven å hjelpe premature babyer? Hvis vi skal følge den samme tankegangen kan jo ikke disse babyene overleve uten vitenskapen. Barnet er dårlig utrustet til et liv utenfor livmoren, og da kan en argumentere for at livet ikke har startet. Det er faktisk noen som går så langt at de snakker om abort etter fødselen også. Det er ingen grenser for hvor langt vi kan gå hvis vi argumenterer med at en baby ikke er en person, et individ.

Jeg har ikke vært veldig begeistret for abortloven, men har godtatt den fordi det er situasjoner der abort kan forsvares. Ted Cruz er langt fra alene om å ha en ekstrem anti-abort holdning, men spørsmålet er ikke så lett som hverken han eller forsvarerne av abort vil ha det til. Problemet er at abort ikke lenger er abort; det er et prevensjonsmiddel. Vi bruker det til å kvitte oss med noe brysomt, men abort redder også liv. Det jeg reagerer mest på er at det blir framstilt som at abort er den eneste muligheten, og at noe annet er direkte uansvarlig.

Nå vurderer myndighetene fosterreduksjon. Hvis en kvinne venter tvillinger eller trillinger skal hun kunne fjerne ett barn uten at det er medisinske grunner til det. Da er vi tilbake til tanken om at det er vitenskapen som skal velge hvilke trekk og mennesker som får leve. De fleste sunne mennesker har forøvrig rundt hundre mutasjoner som har forandret genene deres, tydeligvis uten at de nødvendigvis føler at mødrenes deres burde tatt abort.

Det er et forslitt uttrykk, men det høres ut som at fosterreduksjon kan få en snøballeffekt. Den store utfordringen er å utvide abortloven. Når en åpner opp for en delvis abort, sier en egentlig at vi kan velge vekk mange som kan få gode liv. Det er forøvrig to australske etikere som har argumentert med at hvis abort kan forsvares, er det ingen grunn til at vi ikke skal tillate abort av nyfødte, såkalt after birth abortion. Jeg tror vi nærmer oss den type argumentasjon og rasjonalitet som hjelper det militære til å forvandle unge menn til soldater som begår ubeskrive handlinger i krig. Vi har sett det skje med amerikanske soldater i bl.a. Vietnam, Afghanistan og Irak. De var ikke verre enn andre, men de var sannsynligvis redde. Frykt styrer mye av det vi gjør eller lar oss presse til å gjøre. Jeg tror snøballen er i bevegelse, og det ikke lettere å stoppe en ball som blir større og større.

Eugenics and Nazi Germany

Advertisements

One thought on “Moderne eugenikk

  1. Har du fått med deg Aksel Braanen Sterris skriverier i det siste? Facebook-profilen hans er åpen, du kan gå inn og se. Han argumenterer for abort frem til fødsel og økt fosterdiagnostikk for å gjøre det lettere å avdekke avvik og abortere bort barn som kan bli en særskilt byrde. Så har han fått spørsmål om hvordan han kan forsvare det, men likevel unngå å forsvare spedbarnsdrap, noe han ikke har utviklet et svar på ennå, men spør om innspill. I tråden stiller han spørsmålet: “Men hvordan begrunner du grunnene barnet har for å leve?” Han er jo en disippel av Singer, i likhet med de australske etikerne som argumenterer for abort etter fødselen.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s