Tause kvinner – ukjente skjebner

En ny tigger i Haugesund
Vi har hatt to-tre tiggere i Haugesund sentrum gjennom vinteren, men det dukket opp en ny i dag. Sesongen har nok startet.

Jeg har skrevet mye om flyktninger/migranter det siste året og litt mer sporadisk om tiggere. Jeg har prøvd å være mest mulig objektiv, og målet har derfor vært å rette kritikken mot norske politikere og de mange nordmenn som ikke ser rekkevidden av den naive altruismen eller “dette skal vi klare-mentaliteten” som vi har sett det siste året.

Jeg tror dessverre ikke nordmenn er smartere enn at de kommer til å rette anklagene mot flyktningene når de oppdager at de må betale en pris selv. Historien har vist at vekst og stabilt gode tider blir regelmessig avløst av en resesjon, og noen ganger et krakk. Vi hadde sannsynligvis opplevd det under normale omstendigheter i 2008, men siden USA, EU og IMF brukte en del penger på å unngå katastrofen, klarte styresmaktene verden over å utsette krisen. De tror de klarte å unngå den helt, noe som fortsatt er en mulighet, men jeg er ikke overbevist når jeg leser nyheter om oljeprisen og flere land som snakker om at de trenger høyere skatteinntekter i framtida for å opprettholde de samme tjenestene de har i dag. En norsk ekspertgruppe (produktivitetskommisjonen) sa nylig at hvis den nåværende utviklingen fortsetter (lav oljepris, en historisk lav vekst i produktiviteten som har blitt skjult av oljepenger, eldrebølge, økt behov for helse og omsorg, stor offentlig sektor) kan skattebyrden stige fra 37 prosent i dag til 65 prosent i 2060. Dette skjer uavhengig av hvor mange uføre vi importerer.

Jeg har hatt fokus på at når vi først inviterer noen til å bo her, kan vi ikke vente at de skal leve i fattigdom. De må ha det bra, men hva med tiggerne? Jeg har ofte irritert meg over menn som banker på døra mi med en lapp som sier noe om at de måtte reise fra et sykt barn i hjemlandet for å skaffe penger til en operasjon. Jeg har ikke tenkt så mye på de som sitter på gata og tigger. De irriterer meg ikke, men de kan gi et feil inntrykk av Norge. Turister som kommer hit trekker kanskje den slutningen at Norge ikke tar seg av flyktningene, mens det i realiteten er EU som svikter sine egne. Jeg tror en del av tiggerne kommer fra EU-landet Romania, men vi vet ingenting om dem. Det har vært mye synsing, og det har blitt hevdet at dette er organiserte bander som kanskje t.o.m tvinger kvinner ut i prostitusjon.

Dette er en verden jeg ikke kjenner til i det hele tatt, så jeg kan ikke gjøre annet enn å synse selv, men sånn jeg vurderer det er det lite trolig at det dreier seg om bakmenn som nærmest er slaveeiere. Det er lite som tyder på at tiggerne klarer å samle inn store nok summer til at kriminelle ser på dette som lettjente penger, og jeg har heller ikke registrert at de begår andre forbrytelser. Det store problemet er at fattige ikke har noen rettigheter, hverken i Norge eller i EU. Tiggerne får tydeligvis litt penger av nordmenn siden de kommer tilbake hvert år, men det løser ikke noe å gi dem noen slanter. Problemet er det landet og den unionen som ikke vil ta ansvar for sine egne.

Da jeg skrev innlegget Venstresida sviktet oss slo det meg at jeg kanskje ikke hadde hatt nok sympati for de som reiser til Norge for å sitte på gata med en kopp foran seg. Det blir advart mot å gi dem penger, og jeg har fulgt dette rådet, men det er samtidig ikke godt nok når politikere tillater at en så ekstrem fattigdom går ut over én spesiell folkegruppe. Det er ikke Norges ansvar, men når vi vet hvilke overgrep norske myndigheter begikk mot taterne, er det ubehagelig å tenke på at romanifolket egentlig ikke blir regnet som europeiske borgere i dag heller. Det er som at vi opererer med en lavere type menneskeverd for dem. Jeg lurer noen ganger på hvem disse folkene er. De kommer sannsynligvis fra et land der de blir tvangsflyttet og segregert, men det er sikkert mange gripende historier om desperate mennesker der. De får ikke hjelp fra hjemlandet, og heller ikke fra EU, så hva skal de gjøre? Det er neppe så mange som tenker at disse menneskene har noe ære eller verdighet igjen. Det må være ydmykende å bli behandlet som en fredløs i sitt eget land, og det er nok ikke veldig behagelig å vente på noen få almisser i Norge heller. Det er samtidig noe fengslende ved mennesker som utsetter seg selv for dette. De gir ikke opp. Det er noen som har foreslått å gi dem jobb, men det er ikke uproblematisk å gi dem rettigheter som hverken nordmenn, flyktninger eller andre innvandrere har krav på.

EU-prosjektet har mange fine formuleringer. De liker bl.a. ord som å fremme likhet, toleranse og diversitet. De liker også å framstille det som at de lytter til innbyggerne, men det er ikke veldig tydelig at de har lykkes veldig godt.

Vi skifter ofte mening når det blir personlig, når vi ser ansiktene i mengden. Da blir det ikke så enkelt å bortforklare det ubehagelige. Norsk media har vært flinke til å gi de syriske flyktningene et ansikt. Det har vært så viktig for noen journalister at de har vært villige til å ignorere alle krav om kritisk tenkning og faktasjekk. Jeg er litt nysgjerrig på tiggerne, og håper å komme tilbake med en mer personlig vinkling. Det er ingen garantier. Det kan godt hende at det er nordmenn eller innvandrere som sitter på gata om få år.

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s