Venstresida sviktet oss

Liberalisme er en politisk ideologi med vekt på individet og dets selvstendige verdi. Store norske leksikon.

Denne ideologien ble utviklet fra slutten av 1700-tallet som en løsning på problemet med manglende nytenking og nyskaping i føydalsamfunnet. Det nye var at staten skulle stort sett sørge for sosial ro og orden, mens private skulle ta seg av resten. Det viste seg at dette var veldig gunstig for de som allerede hadde mye penger, evner eller flaks, men det at staten grep mindre inn skapte også stor fattigdom. Det ga grobunn for sosialliberalisme, at staten sørger for en litt mer rettferdig fordeling av godene. De ideene som utviklet seg til kommunisme og sosialisme startet altså lenge før den russiske revolusjonen.

Dette høres fantastisk ut, men det har ikke fungert like godt i praksis. De liberalistiske ideene er veldig sterke i dag, og selv om samtlige norske partier kan defineres som sosialliberale, vil jeg hevde at venstresida har mistet mye av det sosiale fokuset. Det gikk ei høyrebølge over USA og Europa på 1980-tallet da bl.a. Ronald Reagan, Margaret Thatcher og Kåre Willoch her hjemme sørget for at de som hadde pengemakt fikk mer frihet. Det blir likevel for enkelt å hevde at det var de konservative som ga oss det gamle klasseskillet tilbake, for det ble ingen merkbar endring da sosialistene tok over. Labour med Tony Blair som statsministerkandidat vant hele 418 av de 659 setene i parlementet ved det britiske valget i 1997, men det politiske manifestet, New Labour, New Life For Britain hjalp ikke de fattige i det hele tatt. Det var i 2008, 11 millioner briter som levde under fattigdomsgrensa. Det var også en kraftig økning i fattige som jobbet. Det var altså ikke mulig å klare seg selv med en heltidsjobb, og dette skjedde før resesjonen i 2008-09. Situasjonen er spesielt alvorlig i Skottland der Labour har en lang historie med det som nærmest har vært et monopol.

Da Obama vant presidentvalget i USA fikk Demokratene flertall i begge husene i Kongressen. De fikk sågar representanter fra delstater som aldri hadde stemt inn demokrater før. De brukte ikke dette overtaket og mistet det derfor i neste valg. Jeg har en følelse av at heller ikke Stoltenberg brukte muligheten han hadde til å snu utviklingen, men det hadde kanskje ikke vært mulig heller. Vi er tross alt ganske avhengig av det som skjer i resten av verden.

Jeg så en dokumentarfilm nylig som ga meg et interessant innblikk i den verden foreldrene mine og jeg vokste opp i. Det er også litt trist å se at vi kanskje ender opp på samme sted 3 generasjoner seinere. The Spirit of ’45 beskriver en fantastisk optimisme i England etter 2. verdenskrig. Det var fokus på at de hadde vunnet krigen sammen og nå skulle de vinne freden sammen. Det skulle ikke lenger være sånn at det bare var de rike som var verdt noe. De ville ikke ha den freden de fikk etter 1.verdenskrig, en fred der de fattige fremdeles var fattige etter at de hadde ofret livene sine for å bekjempe tyranniet.

Et av vitnene som ble intervjuet i filmen, en 86 år gammel mann fra Liverpool, sa det treffende:

We were the greatest empire in the world, and we were living in the worst slums of Europe.

Han snakket bl.a. om at de måtte ligge fem i hver seng og denne var full av hundrevis av diverse småkryp. Det var ikke noe de kunne gjøre med det fordi disse krypene var inne i veggen og det spilte ikke noen rolle om de drepte en del av dem.

De konservative trodde de kunne fortsette med de ekstreme forskjellene i samfunnet. De tenkte at krigen bare hadde vært en liten pause, men det gikk ikke helt som forventet.  Det var et klipp fra filmen som tydeliggjorde dette. Churchill holdt en appell på gata i den første valgkampen etter krigen, og ble tydelig overrasket og sjokkert over den negative responsen fra publikum. Det var nesten som å se den siste talen til den rumenske diktatoren Nicolae Ceaucesco mange år seinere. De konservative lyttet ikke til folket, og selv om stemningen hadde snudd, trodde Tory at de skulle få et overtall på 80 seter i parlamentet. Det var kanskje ingen grunn til å tro noe annet, for vi snakker om en krigshelt som gjorde en formidabel jobb under krigen. Det var neppe noen som trodde det var mulig å utfordre han, men dette var et veldig kraftig signal. Det endte med en Labour fikk 393 seter i parlamentet mot 210 for de konservative. Jeg tror det kanskje reddet Storbritannia fra voldelige opptøyer, men venstresiden sviktet. De klarte ikke å kontrollere de kreftene som ville ha en ren liberalisme. Det ble et brutalt stopp på 80-tallet.

Det startet imidlertid bra og britene fikk rettigheter de ikke hadde hatt før. Det ble bygget kommunale leiligheter, og det var ikke bare for at de skulle ha et sted å bo. Det var fokus på helse og disse leilighetene var derfor bedre enn det mange mente var nødvendig. De fikk også gratis helsetjenester som Labours hadde lovet i slagordet:

The best health services should be available free for all. Money must no longer be the passport to the best treatment. 

Vi vet hvordan det gikk fra begynnelsen av 1980-tallet. En kan spørre seg om det samfunnet vi har skapt er bærekraftig. Kan det livet vi har opprettholde liv?

Penger kjøpte en gang arbeidskraft, men det er stadig mindre arbeid som blir utført av mennesker. New York Stock Exchange er et av stedene detr maskinene kanskje overtar fullstendig.
Penger kjøpte en gang arbeidskraft, men det er stadig mindre arbeid som blir utført av mennesker. New York Stock Exchange er et av stedene detr maskinene kanskje overtar fullstendig.
Foto: Kevin Hutchinson via Wikimedia Commons

Adam Smith er kanskje den som har hatt mest innflytelse på den moderne tanken om et fritt marked, men han er også ganske problematisk.

Every species of animals naturally multiplies in proportion to the means of their subsistence, and no species can ever multiply beyond it. But in civilised society, it is only among the inferior ranks of people that the scantiness of subsistence can set limits to the further multiplication of the human species; and it can do so in no other way than by destroying a great part of the children which their fruitful marriages produce. Wealth of Nations, Adam Smith, 1776

Adam Smith er også kjent for begrepet ‘the invisible hand.” Han mente at det var ei unsynlig hånd, en slags naturlov, som styrte det frie markedet. Samfunnet kom ifølge dette synet bedre ut av det hvis vi lot menesker tjene seg rike. De fleste har en sterk drivkraft i å tjene mer penger, og det vil alle andre tjene på. Han mente derfor at det ikke var nødvendig med noen statlig innblanding.

Hvis jeg har forstått sitatet rett sier Adam Smith at fattige egentlig ikke bør få lov til å formere seg. Barn fra arbeiderklassen har bare verdi som arbeidskraft, og hvis det ikke er behov for arbeidskraft er det ikke behov for dem. Det er altså snakk om tilbud og etterspørsel.

Det blir gjerne gitt inntrykk av at ideene til f.eks. Charles Darwin kom ut av intet, men det har vært en utvikling over århundrer. Det er derfor en forbindelse mellom Adam Smith, eugenics og selv nazismen. Når Adam Smith ser ut til å bli beundret uten at han også blir kritisert, kan en gå ut fra at det faktisk er mange som deler dette synet.

Jeg er ikke veldig pessimistisk med tanke på framtida, men jeg tror det kan bli noen tøffe år. Det er vanlig med en økonomisk kollaps med jevne mellomrom, og siden vi ikke fikk den kollapsen vi burde hatt i 2008, må vi muligens gå gjennom den vanskelige overgangen litt seinere. De fleste merker ikke at vi gradvis mister rettighetene våre, men det er det som skjer.

Vi har det kanskje for godt. Vi er kanskje ikke fattige nok, for selv om det finnes fattige i Norge, har disse det langt bedre enn de som opplevde 1930 og 40-tallet. Vi har det langt bedre enn fattige i Midtøsten. Vi lar likevel fattigdom spre seg her også uten at vi reagerer. Vi har det sannsynligvis bedre enn briter og amerikanere, for det mange unge der som ikke har muligheter til å klare de mest sentrale milepælene i voksenlivet. Mange vil slite med å bo alene, og hvis en bare med nød og neppe klarer et bofelleskap, har en neppe råd til barn heller. Det vil være mange som ikke har råd til å spare, og de vil få det spesielt vanskelig i nedgangstider.

Det er ikke mye i øyeblikket som tyder på at vi kan regne med hjelp fra venstresida. Jeg har alltid tenkt at de konspirasjonsteoretikerne som snakket om befolkningskontroll og sågar eugenics var temmelig fjerne, men det er ikke lenge siden vi brukte denne type strategi mot tatere, Australia hadde “the stolen generation, Israel ga prevensjon til etiopiske kvinner uten at disse visste om det, og det skal være noen etikere som diskuterer muligheten for abort etter fødsel. De mener nemlig at nyfødte ikke er personer. Jeg tror faktisk ikke eugenics er død.

 
Labour’s record on poverty in tatters

Fakta om liberalismen

The invisible hand

Advertisements

One thought on “Venstresida sviktet oss

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s