Kvinner og barn først

Jeg har allerede skrevet en tekst som omhandler kvinnedagen, men kunne ikke dy meg da jeg kom over en pressemelding fra Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS) med følgende overskrift: Kvinner og barn må prioriteres i flyktningkrisen. Pressemeldingen ble publisert i oktober 2015 i anledning statsbudsjettet.

Det er en av de tingene som har forundret meg mest mens dette har pågått. Regjeringen ga tidlig signaler om at den ville prioritere familier, og det var vel mye p.g.a. hensynet til kvinner og barn. De ville primært hente hele barnefamilier og fjerne hindrene for familiegjenforening. Det kan imidlertid virke som at både opposisjonen og media har presset på for at vi skal ta imot flest mulig uten å vurdere hvor stort behovet er.

Dagbladet hadde en interessant artikkel i august ifjor der de tok for seg ni myter og fakta om flyktninger til Europa. De slo fast at de fleste migrantene som kom til Europa var menn. Tallet er faktisk så høyt som 80 % når det gjelder de som kommer til Italia. Avisen slår også fast at påstanden om at få av de som kommer er flyktninger fra Syria er feil. Tja. De viser til tall fra Missing Migrants Project, og det dreier seg om migranter som har krysset Middelhavet. Det er f.o.f. Italia og Hellas som har vært målet for disse. Daily Mail hadde en artikkel noen uker seinere som hevdet at bare en av fem (20 %) kom fra Syria, og det gjelder alle som kom til Europa. Samme hvordan en trikser med statistikken er det ingen tvil om at det er mange som prøver å utnytte den uoversiktlige situasjonen. Artikkelen i Dagbladet slo Syria sammen med Afghanistan og Eritrea, og kom til at de utgjorde 60 %. Det er mange mennesker i disse og andre land som har et stort behov for hjelp, men om vi bør invitere alle i det vi sannsynligvis går inn i en økonomisk vanskelig periode er en annen sak. Syria er hovedfokuset nå.

Så hva skjedde med fokus på familier? Regjeringen har ikke fått mye støtte fra media og opposisjon på Stortinget. En kan undre seg over hvorfor det er så stor iver for å presse gjennom en politikk som er skadelig for Norge, og som kanskje er dårlig likestillingspolitikk. “Kvinner og barn først” høres kanskje konservativt ut, som om kvinnene ikke klarer seg uten hjelp. Det var noe en gjerne sa på den tida da Titanic sank. De fleste som overlevde skal ha vært kvinner og barn fordi mennene prioriterte dem da de bestemte hvem som fikk plass i livbåtene.

Det er over 100 år siden Titanic sank, men dette forliset fascinrerer oss fortsatt like mye.
Det er over 100 år siden Titanic sank, men dette forliset fascinerer oss fortsatt like mye. Foto: Wikimedia Commons

Det har i ettertid vært en sentral tanke i populærkulturen at kvinner og barn skal ha forrang til sjøs, men det er lite som tyder på at det betyr noe i virkeligheten. To svenske forskere studerte 18 store sjøfartskatastrofer fra 1800-tallet til i dag, og kom fram til at menn hadde dobbelt så god sjanse til å overleve som kvinner. Les om det i forskning.no. Det er ikke veldig overraskende, for når det står om livet, og en i beste fall har noen minutter på seg, vil nok de fleste tenke på seg selv.

Vi står i en annen situasjon nå. Vi er ikke direkte truet på livet, men det er mange som sannsynligvis befinner seg i en farlig situasjon. Det er derfor det er ufattelig at ingen er opptatt av det som ikke ble gjort under Stoltenbergs regjering. Resten av Stortinget er ikke frikjent, men Stoltenberg hadde tross alt flertall i Stortinget, og denne krisen var allerede prekær to, kanskje tre år før han gikk av som statsminister.

Nå tror jeg ikke at alle menn i muslimske land, eller i mottakslandene ved Middelhavet, er voldtektsmenn og pedofile, men jeg tror det er flere som benytter muligheten der muligheten for overgrep er større. Det er ikke tilfeldig at f.eks. speiderbevegelsen i USA eller Den katolske kirke over hele verden har hatt stygge overgrepssaker. Dette er sunne organisasjoner, men de minner oss på at det er viktig med innsyn, for det er mye som tyder på at mennesker med denne type syke fantasier vil søke til situasjoner der de har lettere tilgang på ofre.

Det hadde ikke overrasket meg hvis det skulle vise seg å gjelde flyktninger og migranter også, for enten de befinner seg i en flyktningeleir i Midtøsten, et uoversiktlig mottak i Italia eller Hellas, eller om de er på en farlig reise gjennom hele Europa, er det mange som kan gjøre akkurat det de vil med disse. Migrantene er avhengige av å treffe på de rette folkene, og de er egentlig prisgitt disse. Det er sannsynligvis ingen som vet hvor de er og ingen kommer til å foreta seg noe for å finne dem. Det burde plage oss mer enn iveren etter å skaffe arbeidskraft.

Den engelske avisa The Telegraph skrev for en måned siden at det kanskje er så mange som 10 000 barn som har forsvunnet etter at de kom til Europa, og Missing Children Europe sier at opp til 50 % av de barna som kommer til Europa alene forsvinner innen 48 timer etter at de har blitt plassert i et mottak. Jeg tror vi er naive hvis vi ikke vurderer muligheten for at noen av disse blir solgt til pedofile.

Jeg tror det var mange politikere som ble spesielt interessert i å presse på for å ta imot flere flyktninger fordi de trodde at det dreide seg om mennesker med høy utdanning. VG siterte NOKUT (de godkjenner utenlandsk utdanning i Norge) i april 2015 og skrev at Stor andel av syriske flyktninger har høyere utdanning. Media hadde seinere overskrifter som Vet ikke hvor godt utdannet syrerne er (Dagbladet oktober 2015) og Syrerne har lavere utdanningsnivå enn forventet (Nettavisen oktober 2015). Universitetsavisa skrev i oktober 2015 at NOKUT vurderer tilliten til syriske dokumenter. Det er mye som tyder på at dette ikke er de drømmeflyktningene som norske politikere trodde de var. Det kan godt hende at utdanningsnivået var høyt før krigen, men det gjaldt nok f o.f. menn.

Det høres kanskje litt i overkant melodramatisk ut å sammenlikne land som Irak, Afghanistan, Eritrea og Syria med Titanic, men det føles sikkert for en del i disse landene som at landet deres går under. Det virker fremdeles som at Titanic var et unntak. Det er stort sett menn som går i livbåtene. Det er ikke det at abortlov, reservasjonsrett, vold i nære relasjoner, lik lønn, seksualisering av unge jenter ikke er store og viktige nok temaer. Det er ting vi bør være opptatt av hver dag for å skape et bedre samfunn, men det er muligens andre saker som bør ha forrang på denne ene dagen. I alle fall i år.

Jeg skrev et innlegg på den engelske bloggen min nylig der jeg kalte det å lage en bedre salat eller en bedre pizza. Det er to metaforer jeg liker bedre enn smeltedigel, for smelting innebærer at det som gjør hver av oss unike forsvinner. Ingrediensene i en salat beholder trekkene sine, samtidig som de blir en del av noe nytt og spennende. Det er det innvandring er på sitt beste. Vi har foreløpig ikke opplevd det, mye fordi ingrediensene ligger i hver sin bolle, og det har ikke vært noen vilje til å kreve noe annet. Det er en stor sak, kanskje for stor, men alle enkeltsakene på kvinnedagen bør ha en forbindelse til dette spørsmålet:

Hvordan skape en bedre salat?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s