Vårtegn

Jeg er ikke veldig begeistret for vinter, og ser derfor fram mot den våren som lenge virker å være så fjern. Jeg begynner å øyne et håp med sjokoladen på Valentinsdagen, men når jeg kan skimte kvinnedagen bare noen dager unna, vet jeg at det snart er slutt. Jeg skriver som regel noe om kvinner like før eller på kvinnedagen. Jeg har dekket de mest opplagte vinklene tidligere år, men det som slår meg i øyeblikket er at feminismedebatten er mye større. Det er også er en debatt om rasisme, Midtøsten, religion og om hva vi kan gjøre for å skape en bedre salat (jeg liker den metaforen bedre enn smeltedigel fordi alle bevarer sin egenart, samtidig som de forandrer seg litt).

Da en blanding av migranter og flyktninger strømmet til Europa, ble det også delt en del saker fra alternative medier som tydet på at det kanskje ikke utelukkende var snille menn som reiste gjennom hele Europa for å søke tilflukt i Norge, mens det var mange kvinner og barn i flyktningeleirene de forlot. Det var kanskje noen som tenkte på litt mer enn å søke beskyttelse mot overgripere. Noen av dem var kanskje overgripere selv, og det er egentlig ikke veldig overraskende. Det kan dreie seg om overgrep mot både kvinner og barn, men det er heller ikke usannsynlig at barn og unge som har opplevd krig blir skadet av det. Jeg var lenge skeptisk til å dele den type saker, for selv om erfaring viser at vi trenger alternativer, ble mange av disse kildene litt i overkant alternative.

Det er likevel mye som tyder på at mainstream media har sviktet. De har skiftet fokus flere ganger. Det var i starten mange saker der de ville gi et positvt bilde av innvandrere, men de stilte ikke kritiske spørsmål. Det ble seinere et kritisk søkelys mot de som tjente penger på midlertidige asylmottak. Det har hele tiden vært en kritisk og til dels nedlatende omtale av regjeringen når den har ment at Norge ikke kunne ta imot alle som ble avvist andre steder. Det har vært veldig lite fokus på den forrige regjeringen. Jeg har i alle fall ikke registrert noe særlig kritikk mot den Stoltenberg II-regjeringen som Jonas Gahr Støre var en del av. Det begyndte å komme flyktninger over grensa til Jordan og Libanon allerede i 2010. Det var først irakere som kom og seinere syrere. Det var derfor ikke overraskende at Stoltenberg II publiserte denne uttalelsen på regjeringens nettsider. De visste altså at dette var en alvorlig situasjon, men de gjorde ikke mye for å hjelpe.

Det har vært en kraftig uvilje mot eller frykt for å stille de vanskelige spørsmålene. Det er ingen som vil kritisere, for da blir en gjerne stemplet som rasist. Dette er kanskje det mest misbrukte ordet for tiden. Vi har ikke lov til å si at en muslimsk mann er i stand til å voldta. Denne artikkelen fra Sunday Express formidler noe av det som kom fram etter at migranter hadde angrepet kvinner i Köln på nyttårsaften. Artikkelen som ble skrevet 3 uker seinere gir inntrykk av at dette ikke begrenser seg til én hendelse.

Det er dette jeg mener med at media bør stille kritiske spørsmål. Flyktningene kommer fra en veldig patriarkalsk kultur. Hva innebærer det når vi vet at overgrep dreier seg om makt? Er det større fare for overgrep i et patriarkalsk samfunn? Er det grunn til å tro at muslimske menn begår flere overgrep når de møter et mer libreralt samfunn? Trenger vi flere tiltak for å beskytte potensielle ofre? Er det noe vi kan gjøre for å stoppe den syke fantasien som overgripere kanskje befinner seg i? Hva gjør vi for å sikre kvinner og barn på asylmottakene? Bruker vi nok ressurser på en grundig utredning og eventuell psykiatrisk behandling? Dette er spørsmål vi burde vært mer opptatt av, enten vi tilhører majoriteten eller en minoritet. Den regjerende holdningen ser derimot ut til å være at dette er mennesker som har lidd mye, og vi kan derfor ikke mistenke noen av dem for å begå de overgrepene de har blitt utsatt for selv. Vi må for all del ikke fornærme noen.

Amerikanske universiteter er bl.a. kjent for fraternities (orden, brorskap). Dette er en muslimsk orden ved University of Texas at Dallas som kanskje viser at det skjer noe med muslimske menn i diasporaen.
Amerikanske universiteter er bl.a. kjent for fraternities (orden, brorskap). Dette er en muslimsk orden ved University of Texas at Dallas som kanskje viser at det skjer noe med muslimske menn i diasporaen.
Foto: Wikimedia Comons

Det er likevel viktig at vi stiller krav, at vi gjør det veldig klart for både flyktninger og migranter hva som kreves av dem her. Jeg tror ikke vi har prøvd godt nok å forstå den kulturen flyktningene kommer fra. Jeg har sett mange overskrifter som denne fra The Guardian, der en saudi arabisk kvinne ble dømt til 200 piskeslag etter at hun hadde blitt gjengvoldtatt 14 ganger av 7 menn. De fikk lave straffer, mens kvinnen ble dømt til 90 piskeslag. Da hun appellerte p.g.a. de lave straffene overgriperne fikk, ble hun dømt til 6 måneders fengsel og altså mer enn dobbelt så mange piskeslag. Det skal ha vært fordi hun i en annen situasjon hadde vært alene med en mann som ikke var en slektning.

The Independent skrev om 13 år gamle Aisha Ibrahim Duholow som ble voldtatt. Hun ble dømt til døden, ved steining, for utroskap. De fleste har i tillegg hørt om æresdrap og barnebruder. Det er sikkert ikke noe alle muslimer støtter, men det er et stort problem i islam at det er en veldig lukket religion, og det er direkte farlig å kritisere. Det Allah har skrevet eller sagt står fast. Jeg har nevnt en lov flere ganger tidligere som den irakiske nasjonalforlasamlingen vurderte å innføre. Det er mulig de ikke vedtok den loven, for jeg har ikke hørt mer om saken, men det faktum at de vurderte en lov som ville tillatt bruder ned til 9 år sier det meste. Den tidligere britiske statsministeren, Gordon Brown, skrev en kronikk om det i Guardian for 2 år siden. Dagbladet skrev om en sak i 2008 der en dommer i Saudi Arabia nektet å oppheve et ekteskap mellom en 47 år gammel mann og en 8 år gammel jente. Han mente at han ikke kunne gjøre det før jenta nådde pubertetsalder. Hva skjedde med henne i mellomtiden?

Dattera mi har ei fin framtid og jeg er ikke interessert i å ofre denne. Kvinnekamp for min del blir derfor mange ting. Jeg vil bl.a. at hun skal kunne gå på stranda, kino eller spasere hjem etter en bytur uten at hun skal frykte hverken innvandrere (både de som er her lovlig og de som blir her etter det endelige avslaget) eller nynazister som Odins soldater i gatene. Jeg tror likevel at konsekvensen av denne snillismen kan bli at rasismen og frykten sprer seg.

Det er flere typer motgift, en av dem er å kreve noe fra muslimske menn. Det skal forøvrig ha foregått en maktkamp i Det muslimske brorskap i Egypt i 2012 der Muslim Sisters, den kvinnelige grenen av Brorskapet, krevde ledende stillinger i organisasjonen. Sabah El-Saqary hadde ambisjoner om å bli det første kvinnelige medlemmet av Det muslimske brorskapet, og deretter posisjonere seg til å overta som president etter Mursi. Hun trakk seg til fordel for en mannlig kandidat, men jeg tror det er nøkkelen til suksess i Midtøsten. NATO har prøvd å destabilisere muslimske land gjennom militærmakt, men kanskje det rett og slett er bedre å oppmuntre muslimske feminister, samtidig som vi krever mer av muslimer i diasporaen. Da tror jeg islam kan gå gjennom den sosiale revolusjonen som kristne og jøder har opplevd.

Jeg har et inntrykk av at vi ikke tar debatten fordi vi ikke vil ha et rasismestempel. Vi er ikke i mål med likestilling, men kvinner i Norge har det likevel ganske godt. Vi må forvente at det blir en påvirkning begge veier, men jeg tror ikke det skjer automatisk. Jeg tror ikke innvandrere automatisk velger de normene vi har i forhold til menn, kvinner og seksualitet. Det krever en del å skape en god borger med en moralsk identitet som hører hjemme i vår kultur. De som kommer hit vet at de ikke bor i Homs, Aleppo eller Bagdad. Det er ikke alltid det ser ut til at norske myndigheter er klar over det.

Det er noen som mener at vi må godta litt mer fra andre kulturer. De kommer fra så fremmede kulturer at vi må la dem beholde det meste. Det har vært den fullstendig mislykkete europeiske politikken. Vi har latt innvandrere leve i et parallelt samfunn med en antakelse om at de ville velge å bli norske etter et par generasjoner. Det er mulig at det jeg har nevnt i dette innlegget har blitt tatt opp i tilstrekkelig grad i Norge. Det er mulig vi har snakket høyt nok og ærlig nok om det. Vi har kanskje tatt det like alvorlig som vi for noen år siden tok omskjæring av jenter, men jeg har ikke registrert det. Jeg vet ikke hva vi kan forvente oss av kvinnedagen, men jeg tror vi gjør lurt i å velge et videre fokus, et som ikke bare dreier seg om det vi ikke har oppnådd selv. Hvis vi ikke takler massiv innvandring kan det vi har også forsvinne.

Feministene i Midtøsten fikk ikke delta i den arabiske våren. Det var kanskje det som ga vinterkreftene overtaket igjen?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s