Ondskapen blant oss

Jeg har nettopp begynt å lese ei bok som er så fascinerende at jeg bare må skrive ned noen tanker. Jeg ser ikke bort fra at jeg kommer til å skrive mer utfyllende om temaet seinere. En liten bok om ondskap av Ann Heberlein stiller noen viktige spørsmål i det som har vært en sentral filosofisk og teologisk debatt til alle tider, men som har blitt fortrengt i de siste årene.

Debatten “det ondes problem” har historisk sett hatt to ytterpunkter. Det store paradokset det er at ondskap finnes i en verden som er god fordi den er skapt av Gud ble gjerne forklart med at det onde eller djevelen/onde ånder øvde innflytelse på mennesker. Det motsatte ytterpunktet hevdet at det bare var omstendighetene som var onde; ikke menneskene. Begge er egentlig lite tilfredsstillende fordi de hverken ansvarliggjør mennesker eller oppmuntrer oss til å forandre atferd. Det onde er noe som nærmest ikke angår oss. Det er det ondes problem; ikke vårt. Vi har imidlertid alltid et valg, og jeg mener personlig at kristendommen har en viktig funksjon i å lære oss å ta de rette valgene. Vi ser gang på gang at det ikke er en selvfølge at de som går jevnlig i kirka er noe bedre mennesker enn andre (det er f.eks. mange medlemmer av KKK i USA som er aktive kirkegjengere), men det betyr ikke at religionen har feilet. Det er de individuelle menneskene som har gjort det. Det virker ganske logisk for meg.

Vi lever i en tid der menensker vil klare seg uten Gud, eller noen andre religiøse ideer. Det er ikke plass til ondskap i dette verdensbildet, for det er en religiøs forestilling. Det onde og den onde finnes ikke. Det finnes derfor ikke mennesker som kan karakteriseres som onde. Det var i alle fall holdningen inntil for få år siden, også i USA. Det var før terrorhandlingene 9/11. Vi kan vel kalle holdningen veldig inkluderende eller tolerant. Det er ifølge en moralsk relativisme ingen meninger eller handlinger som er absolutte. Det er ingenting som er enten rett eller galt. Det som er rett for meg i min kultur er feil for en som lever i en annen kultur. Hvis jeg mener at en handling er god, er den altså god fordi jeg mener at den er det. Forfatteren Russ Shafer pekte i boka Whatever Happened to Good and Evil? på at det skjedde noe med den amerikanske mentaliteten etter terrorangrepet i 2001. Det var ikke det at ondskap ikke eksisterte i deres bevissthet før angrepet, men de ble mer tilbøyelige til å bruke ordene good and evil i språket sitt.

I et moralsk relativistisk perspektiv må en vurdere terrorhandlingen fra terroristenes ståsted. Kulturrelativisme er en naturlig konsekvens av moralsk relativisme, d.v.s. at alle kulturer er likeverdige, men hvert samfunn må vurderes ut fra sine egne premisser. Vi må derfor prøve å forstå en terrorhandling. Det er ganske opplagt hvorfor denne holdningen ikke var stueren i USA etter det store nasjonale traume de opplevde. Da var det plutselig ikke så lett å være tolerant.

Sherlock Holmes og Doctor Watson har vært blant de største heltene mine siden jeg gikk på ungdomsskolen for mange år siden. Det var trygt og godt å vite at noen var smartere enn de kriminelle.
Sherlock Holmes og John Watson har vært blant de største heltene mine siden jeg gikk på ungdomsskolen for mange år siden. Det var trygt og godt å vite at noen var smartere enn de kriminelle.
Foto: Wikimedia Commons

Jeg har ofte lurt på hvorfor noen av de fredeligste landene i verden er så opptatt av ondskap. Det virker som at vi ikke får nok av krim i Skandinavia og Storbritannia. Det er kanskje noen liknende mekanismer i spill som ved f.eks. skrekkfilmer og berg og dalbaner. Det er en måte å leve farlig på som likevel er ganske trygg. Krim har i tillegg et annet perspektiv, for disse historiene handler stort sett om vanlige folk. Det er situasjoner som hvem som helst kan havne i. Vi møter på en måte vår egen morder mens vi sitter trygt i stua, og helter som Kurt Wallander, Thomas Lynley eller Varg Veum sørger for å gjenopprette balansen. Vi kan legge oss i trygg forsvissning om at det onde tapte igjen. Det er kanskje frykt for at verden ikke er trygg som driver denne sjangeren, selv om mange opplever krim som påskekos. Jeg vokste opp med NRK som eneste TV-kanal, og da var krim på fredagskvelden noe jeg gledet meg til.

Jeg har bare lest rundt 20 sider av En liten bok om ondskap, og gleder meg til fortsettelsen. Jeg vil bl.a. reflektere litt mer over forholdet mellom fiksjon og virkelighet. Gode krimforfattere vil at bøkene deres skal være så realistiske som mulig, og de gjør derfor mye research selv om de skriver skjønnlitteratur, men påvirker de virkeligheten også? Jeg var begeistret for bøkene om Lisbeth Salander av Stieg Larsson, og må innrømme at jeg likte hevnmotivet. Hun løste saken og sørget for at de som utførte de onde handlingene ble straffet, men er det uproblematisk?

Husker du den amerikanske gruppa Eagles of Death Metal som holdt en konsert i Paris? Muslimske terrorister drepte mange mennesker under den konserten, og da en av bandmedlemmene nylig kommenterte hendelsen mente han at inntil ingen hadde våpen burde alle ha det. Jeg lurer på hvordan det samfunnet hadde sett ut. Han uttalte seg som amerikaner, et land der veldig mange har våpen. Det er et vanlig scenario i krim at noen hevner seg, men på feil person. Problemet er nok urettferdige straffer. Hvis politi og påtalemyndigheter sørger for å ta de skyldige, og ikke minst gir de strenge straffer, blir det ikke nødvendig for andre å hevne seg.

Jeg har egentlig gått litt lei krim etter å ha lest bøker i denne sjangeren i 30 år. Jeg holder meg stort sett til klassisk britisk krim nå, men skal lese med litt andre briller framover. Hva sier litteratur om oss? Litteratur og filmer kan gi oss innsikt i hvilke etiske refleksjoner som er viktige for oss. Det er nok et samspill. Bøker og filmer blir populære fordi vi kjenner oss igjen, men jeg tror populærkulturen påvirker oss også. Jeg skal tenke litt mer over dette når jeg leser framover, og i mellomtiden, har du noen tanker om forholdet mellom fiksjon og virkelighet?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s